Wikikilden:Kontoret/Arkiv/2010

Dette er et arkiv. Vennligst ikke foreta endringer her. Aktive diskusjoner foregår på Wikikilden:Kontoret

Nye muligheter med ProofreadPage

Nå har jeg oppdatert Wikikilden slik at vi kan ta i bruk de siste oppdateringene i ProofreadPage. Blant annet er indekssiden omformet, og det er nå mulig å få headere automatisk i transklusjonen. Se Indeks:Det nittende aarhundres kulturkamp i Norge.djvu, hvor alt det nye er tatt i bruk. Se Det nittende aarhundredes kulturkamp i Norge/II for hvordan en side i hovednavnerommet kan se ut. Kåre-Olav 13. nov 2009 kl. 16:10 (CET)

For indekssidene: en enorm forbedring. Nå trenger vi bare å få oppdatert, slik at informasjon som tidligere stod i kommentar-feltet blir satt inn i det nye sammendrag-feltet.

For hovednavnerommet er jeg ikke helt overbevist. Jeg bruker monobook.css, og der, hvertfall vises det ikke sidetall for det nevnte kapittelet. I tillegg fungerer ikke bindestrek-malene: legg for eksempel merke til ordet «græsk-latinsk» som er et bindestrek-mal-ord, men som blir satt inn som første ord i et nytt avsnitt; før jeg la inn bindestrek-maler, var «latinsk» det første ordet i nevnte avsnitt. V85 13. nov 2009 kl. 17:37 (CET)

Sidenummerne er skrudd på igjen, nå helt ute til venstre. Fransk og engelsk wikisource ser ut til å ha disse lenkene skjult nå. For «Græsk-latinsk» var det en feil på den aktuelle siden, {{bindestrek1}} fungerer fint. Forresten går det an å forenkle {{bindestrek1}} og {{bindestrek2}} slik at man heretter kan skrive {{bindestrek1|langt|ord}} i stedet for {{bindestrek1|langt|langtord}}. Denne endringen må vel gjøres manuelt, men hvis ingen har noe imot det, kan jeg gå i gang med det. Se fr:Modèle:Tiret. Kåre-Olav 13. nov 2009 kl. 18:23 (CET)

Det som står i ruten «Bind» på indekssider vises ikke. Se f.eks. Indeks:Kielland - Samlede Værker 1.djvu. V85 7. des 2009 kl. 12:39 (CET)

Gjort Det skal være ordnet nå. Kåre-Olav 7. des 2009 kl. 15:43 (CET)

Hvorfor får jeg ikke kapitellenker på Lysets seier/Madagaskar‎? V85 16. jan 2010 kl. 14:18 (CET)

Svaret står på oldwikisource:Wikisource:ProofreadPage: "All links from the index page to the to the main namespace are interpreted as 'chapters', except the first one, which is expected to belong to the "title" field." Jeg la inn en lenke til forsiden på toppen, så nå fungerer det. Kåre-Olav 16. jan 2010 kl. 15:04 (CET)

I see, mange takk. Etterhvert blir jeg nok flinkere til dette òg. :-)

Når det gjelder å forenkle bindestrek 1 og 2; jeg har allerede begynt å bruke bindestrek1 på den måten du her beskriver, bindestrek2 fungerer det ikke med, men jeg tror at det ville vært bedre å den løsningen som brukes på fr. Jeg har derfor laget malene {{b1}} og {{b2}} som fungerer på akkurat denne måten (begge benytter seg av de allerede eksisterende bindestrek-malene). V85 16. jan 2010 kl. 15:15 (CET)

Etter å ha sett litt hvordan det virker, er jeg ikke helt overbegeistret for at sidetallene vises sammen med <pages />, siden de vises midt i teksten, og er nokså like tallene for fotnoter. Jeg foreslår derfor at disse fjernes igjen i visningsmodus. Eventuelt, dersom de kan flyttes over til venstresiden, slik som med {{sider}}, ville det vært det ideelle. V85 21. jan 2010 kl. 21:38 (CET)

Kategori:Indekssider

Vi har nå 200 scanns på Commons. Ettersom noen av dem er samle bøker, betyr det at vi har scans for mer enn 200 verk. Ikke alle har en indeksside her enda, dessverre. V85 18. des 2009 kl. 00:40 (CET)

Jag är ledare av det "konkurrerande" Prosjekt Runeberg (http://runeberg.org/) där vi också scannar och korrekturläser norsk (och svensk, dansk, isländsk, finsk) litteratur. Men inom Projekt Runeberg är det mest svenskar och danskar aktiva. Den norska delen är mycket mindre. (Gå till Recent changes och klicka på slumpvis sida. Det är mest aktivitet inom svenskt och danskt material.) Jag tror att Projekt Runeberg och norska Wikisource har ett gemensamt problem att få norrmän intresserade av att korrekturläsa äldre litteratur. Hur kommer vi framåẗ och får fler intresserade? --LA2 3. jan 2010 kl. 18:16 (CET)

Det er nok flere utfordringer her. En av dem er jo at det er litt færre nordmenn enn svensker og dansker. Ellers tror jeg at en del skyldes av vi nordmenn ikke har så mye interesse for eldre litteratur, fordi norsk som litterært språk ikke er så veldig gammelt; strengt tatt er det vel bare fra 1850/60-tallet at man kan si at det fantes et norsk skriftspråk, før var det dansk. De tekstene vi arbeider med her er som regel 100+ år gamle, og dette gjør at utvalget av «norske» tekster som er frie, er lite.

Videre er det skrevet med et bokmål som minner mest om dansk, eller et nynorsk som er temmelig sært; i mine øyne er det først med rettskrivningen av 1938 at man kan begynne å snakke om en norsk rettskrivning som minner om moderne norsk. F.eks. bruker alle de fire store et norsk som av de fleste idag oppfattes som dansk, både i ortografi og formulering, i tillegg brukes ofte digrammet «aa» istedet for det moderne «å», som heller ikke hjelper med å gjøre lesingen enklere. I tillegg har de en tegnsetting som, med dagens øyne, ikke ligner grisen, med kombinasjoner som «—;» (mdash semikolon), gjerne flere ganger i en setning. (Både Kielland og Hans Jæger er fæle når det gjelder tegnsetting.) Jeg vil tro at dansk og svensk har hatt færre drastiske forandringer av rettskrivingen de siste 100 årene, og dermed er det lettere for dere å lese såpass gammel litteratur enn det er for oss.

Ellers er jo et problem starten: Så lenge Wikikilden og PR er små, med et lite utvalg av norske tekster, er det vanskeig å få flere til å bidra, fordi man ikke vet at prosjektene finnes, eller at man kan bidra. Det er en av grunnene til at jeg har brukt mye energi på å laste opp DjVu-filer: Ved å ha et stort utvalg av tekster som folk kan korrekturlese, vil gjerne flere finne noe de synes er spennende og bidra litt på, når de først stopper innom. En annen ting, som man også snakker en del om på Wikipedia, er at det er vanskelig å bidra: Som nybegynner gir det ikke alltid seg selv hvordan man skal bidra (jf. «the lost manual»), så man må få et bedre støtteapparat rundt prosjektet, der man kan stille spørsmål, og der man opplever at man får brukbare svar på det man spør om. Ellers, tror jeg det er størrelse det kommer an på: Her har vi nesten «900 tekster»; dersom vi antar at en bok har ti kapitler, gir det oss ca. 90. bøker. Mange av disse sidene er i tillegg ikke kapitler, men dikt. Etterhvert som vi får flere tekster, vil flere finne oss når de leter etter litteratur på Internett. Dette er, som du har nevnt, også et problem for NB: De er ikke indeksert i Google-søk. V85 4. jan 2010 kl. 14:10 (CET)

Av 4,8 miljoner norrmän, 5,5 miljoner danskar och 9 miljoner svenskar är det kanske 20-30 personer som aktivt korrekturläser texter i Projekt Runeberg, men de är svenskar och danskar. Om vi kunde finna 4-5 norrmän så vore det ett stort steg framåt och även om Wikikilden får 4-5 ytterligare medarbetare, så återstår 4.799.990 norrmän som obehindrat kan fortsätta att se på TV. Det jag menar är att Projekt Runeberg och Wikikilden har ett gemensamt intresse att intressera norrmän för äldre texter. Jag gjorde nu ett försök att importera 20 norska titlar i olika ämnen från NBdigital till Projekt Runeberg (se notis för januari 2010 på http://runeberg.org/), så får vi se om det skapar större intresse från Norge. --LA2 25. jan 2010 kl. 14:17 (CET)

Transklusjon av dikt

Det er et problem som oppstår når vi transkluderer dikt, se f.eks. Jonas Lies Furuen: Hver gang en ny side begynner, indentes den første linjen i diktet. Dette burde ikke skje innenfor <poem></poem>-tagger. V85 26. des 2009 kl. 14:40 (CET)

Det har nok noe med div-class "text" å gjøre. Når jeg endrer dette til "indented-page" forsvinner denne indenten. V85 4. jan 2010 kl. 13:41 (CET)

Løsningen ligger nå i min CSS. V85 21. jan 2010 kl. 10:00 (CET)

La den inn i MediaWiki:Common.css, kalte klassen «vers». «text»-klassen er også fornorsket til «tekst» nå. Kåre-Olav 25. jan 2010 kl. 16:07 (CET)

Hermetegn

Jeg stiller meg negativ til den endring av MediaWiki Eirik foretok seg uten noen som helst form for diskusjon. I de fleste tekster der slik hermetegn brukes, er det på tysk modell: „“, ikke det han foreslår. Eksempler: Kiellands samlede verker og Anarkiets Bibel. I tekster skrevet med fraktur, er det forståelig at man ikke ser forskjell, ettersom hermetegnene kun er små strøk. Jeg vil likevel velge å tro at „“ er en mer troverdig representasjon enn „”, ettersom hermetegn i fraktur vanligvis er tykkere mot midten. V85 9. jan 2010 kl. 15:32 (CET)

Jeg har tilbakestilt endringen, så kan vi eventuelt legge inn „” når det dukker opp et verk hvor disse tegnene behøves. Kåre-Olav 9. jan 2010 kl. 16:41 (CET)

Beklagar at eg ikkje tok det opp før eg gjorde endringa. Ved nærare ettersyn ser det faktisk ut til at det er ei «blanding» av desse teikna som er brukt. Altså ein spegelvend «“» – den «tjukke» delen ser ut til å vere nede … --EIRIK\^diskusjon 9. jan 2010 kl. 20:34 (CET)

Det er, dessverre slik at i de verkene vi jobber mest med (1850-1900), har veldig mange forskjellige typer hermetegn: »danske hermetegn«, „tyske hermetegn“, «norske hermetegn», « franske hermetegn », ”svenske hermetegn”, “amerikanske hermetegn”, osb. En ting som slo meg med Baron von Münchhausen er at det flere steder «mangler hermetegn», der en setning begynte med å forklare at det påfølgende var et et utsagn, ble begynnende hermetegn ikke satt inn. Foreløbig er de underligste hermetegnene jeg har sett i Indeks:Bjørnson - Arne.djvu, hvor det er vanlige amerikanske hermetegn (“”), men der det første settet er senket ned på linjen. De fleste hermetegn vet jeg hvordan bør kodes, men dette har jeg ingen anelse om hvordan skal gjøres.

Personlig tenker jeg at å ha ett sett hermetegn som vi brukte i alle tekster, uavhengig av hvordan det var gjort i de scans vi bruker, kunne vært en idé; spesielt siden »danske hermetegn« alltid forvirrer meg. V85 9. jan 2010 kl. 21:40 (CET)

Kan vi legge til den drop-down-menyen for uvanlige bokstaver? Særlig greske bokstaver (også med apostrofer) hadde det vært greit å kunne legge inn på denne måten. V85 20. feb 2010 kl. 01:21 (CET)

Skuespill

Jeg har begynt å jobbe litt med skuespillet Indeks:En intellektuel forførelse.djvu, og jeg synes det er vanskelig. Å gjengi den som snakker sentrert over teksten passer der personer sier veldig mye, men der de sier liten, ser det rart ut (et eksempel: Side:Macbeth-no.djvu/9). Da jeg la inn John Gabriel Borkman, gjorde jeg det på en måte jeg er fornøyd med, men jeg stod da langt friere, ettersom jeg bare kopierte teksten inn fra et annet nettsted og ikke hadde scans. Bør vi lage noen felles retningslinjer for skuespill, slik at disse alle presenteres enhetlig, eller skal vi bare prøve å gjøre tekstene mest mulig like originalene? V85 11. jan 2010 kl. 19:14 (CET)

Hvis man følger originalen i Side-navnerommet, burde det vel la seg gjøre å tilpasse sidebredden (vha. <div>) når man transkluderer, slik at resultatet ser bra ut. Kåre-Olav 11. jan 2010 kl. 23:38 (CET)

Statistikk

Kan vi òg få til noe à la sv:Wikisource:Korrekturläsning/statistik? V85 14. jan 2010 kl. 10:44 (CET)

Ja. Kåre-Olav 14. jan 2010 kl. 14:31 (CET)

Twitter

Jeg har idag funnet ut at det er en Twitter-side som publiserer alle nylig utlagte tekster, fra forskjellige WK-er, deriblant oss. :-) V85 14. jan 2010 kl. 18:08 (CET)

Håndskrevne dokumenter

Kan man gjøre noe ut av noe slikt? Selve teksten er jo ikke så volsomt lang, så den kan legges inn i løpet av minutter, men alle underskriftene? V85 15. jan 2010 kl. 16:59 (CET)

Det er vel ingenting i veien for at man kan legge inn et håndskrevet dokument, dersom det oppfyller relevanskriteriene, og dersom det ikke er blitt trykket, men akkurat i dette tilfellet synes jeg man burde forsøke å finne et bilde med bedre oppløsning, ettersom håndskriften er vanskelig å tolke. Og ja, man må ta med alle underskriftene, siden disse er en essensiell del av dokumentet. Kåre-Olav 15. jan 2010 kl. 17:33 (CET)

Oversettelser

Hvordan kan vi lage iw til andre versjoner? Jeg arbeider nå med Tolstoi-boki, og har der, mellom anna, lagt inn iw på Dei tri gamle mennerne. Men, jeg er litt usikker på hvordan slike iw bør legges inn. For, det finnes kanskje/kommer kanskje flere oversettelser, så hvorfor skal man da bare velge denne ene og ikke alle oversettelser som iw? La oss si at det er tre oversettelser av denne teksten til norsk og tre til engelsk, hvordan skal vi da velge hvilken som får iw til hvilken? En annen ting er jo òg det faktum at denne novellen er utgitt som en del av en novellesamling på engelsk, som er helt forskjellig fra den tekstsamlingen den står sammen med her på norsk. Er det da snakk om to forskjellige verk? Burde man kunne forvente at en tekst som er en del av en større samling har iw bare til andre oversettelser av samme samling?

En ting som jeg er spesielt overrasket over, er f.eks. at på engelsk så har KJV interwiki til den svenske bibeloversettelsen av 1917, noe som på meg virker absurd. (Derfor har jeg konsekvent ikke lagt til iw på de bibeloversettelsene jeg har lagt inn, men har lagt det inn på bokforsider, slik som Paulus' brev til romerne.) V85 3. feb 2010 kl. 12:34 (CET)

Når engelsk ws har flere oversettelser av samme tekst, lager de en pekerside (f.eks. en:The Resurrection (Tolstoy)). Vi bør altså lenke til en pekerside hvis en slik eksisterer, men til en individuelle oversettelse hvis det bare eksisterer én oversettelse. Derfor foreslår jeg at Dei tri gamle mennerne lenker til en:The Three Hermits slik du har gjort, men dersom det dukker opp flere versjoner, må du omgjøre Dei tri gamle mennerne til en pekerside og ha iw-lenkene der, ikke på de individuelle oversettelsene. Det ideelle er altså å ha iw fra pekerside her til pekerside på engelsk. Kåre-Olav 11. feb 2010 kl. 17:38 (CET)

Det er omtrent det samme jeg har tenkt: Så lenge de bare er en utgave av hver tekst, så er det jo logisk at de to lenker til hverandre, uavhengig av hvor tekst-tro hver enkelt er. En ting de har på en er lenke til alle oversettelser (f.eks. her), noe jeg selv synes er rotete og unødvendig. Å lenke til slike «forsider» krever at alle språkutgaver har slike forsider. V85 11. feb 2010 kl. 20:53 (CET)

Egne oversettelser

Er det mulig å komme med egne oversettelser her, eller er det bare snakk om eksisterende, allerede publiserte norske tekster? Mvh Kaitil 11. feb 2010 kl. 16:41 (CET)

Ser nå av inklusjonsreglene at det kun er snakk om originalverk, så da blir det ikke aktuelt. Kaitil 11. feb 2010 kl. 16:59 (CET)

Jeg synes ikke vi skal avvise egne oversettelser, så lenge følgende krav er oppfylt: 1. originalversjonen er PD. 2. det finnes scans av originalversjonen på commons. I så fall må du gjerne begynne på en oversettelse, men vi må kanskje diskutere litt hva slags form den skal ha. Vi har aldri prøvd noen slikt her på Wikikilden, men på en.ws har de en egen side en:Wikisource:Translations som kanskje kan danne et forbilde. Kåre-Olav 11. feb 2010 kl. 17:38 (CET)

Noe av det mest ambisiøse er prosjektet å lage en egen Wikikilden-oversettelse av Bibelen. Jeg er enig med Kåre-Olav: For PD-tekser på andre språk, kan vi legge den norske oversettelsen inn som den «korrekturleste teksten». Hvor bre det blir vet jeg ikke, men det er en spennende tanke, som jeg selv har tenkt flere ganger, og jeg vil støtte et forsøk på dette. :-) V85 11. feb 2010 kl. 20:51 (CET)

PD er selvsagt. Commons-scan har jeg ikke tenkt på, tanken var å oversette tekster som ligger på Project Gutenberg. Rent konkret fikk jeg ideen om at det hadde vært fint å lenke til noen av Tsjekhovs noveller mens jeg skrev en wikipedia-artikkel om ham. Dessverre kan jeg ikke russisk, så jeg må gå om engelsk eller tysk – og det er selvsagt ikke optimalt (men så er prisen også riktig). Det finnes også en del tysk originallitteratur på Gutenberg som det etterhvert kunne vært interessant å bryne seg på. Men dersom det ikke er akseptert å bruke Gutenberg som underlag lar jeg ideen falle, så gi gjerne tilbakemelding. Mvh Kaitil 12. feb 2010 kl. 08:47 (CET)

Dette er ikke så problematisk som det kan virke, for på Internet Archive kan man laste ned en rekke scans av Tsjekhovs verker, på originalspråket eller i oversettelser. Se for eksempel dette søket. (Dersom du skal oversette fra en oversettelse og ikke fra originalen, må du forsikre deg om at oversetteren er død før 1940.) Vi kan hjelpe deg med å få de nødvendige filene lastet opp til Commons (vi foretrekker djvu-formatet). Hvilken bok hadde du i tankene? Kåre-Olav 12. feb 2010 kl. 15:13 (CET)

Tanken var å oversette noen få noveller, og ikke en hel publisert novellesamling, for eksempel noen av Tolstojs favoritter blant Tsjekhovs noveller, bare for å ha en rød tråd. Oversetteren av Tsjekhov-novellene på Project Gutenberg er w:no:Constance Garnett som døde i 1946. Siden hennes tekster tydeligvis er PD trodde jeg det var greit å bruke dem som utgangspunkt for en ny oversettelse, men der tok jeg altså feil. Finner jeg egnede tyske originaltekster på Gutenberg får jeg heller komme tilbake til saken. Mvh Kaitil 12. feb 2010 kl. 16:04 (CET)

Grunnen til at oversetteren må være død før 1940, er at vi her følger norske opphavsrettsregler (forfatteren må ha vært død i 70 år), mens Project Gutenberg følger amerikanske regler, hvor alt som er publisert før 1923 er PD. Ved hjelp av Google fant jeg en oversetter som også er PD i Norge: Marian Fell (1886–1935), som oversatte Stories of Russian Life, Plays, Russian Silhouettes. Se også Gutenberg. En annen oversetter er Julius West (1891–1918): Plays (Gutenberg). Kåre-Olav 12. feb 2010 kl. 17:56 (CET)

Om ikke jeg tar mye feil er Woodsworth Classics "Anton Chekhov, Selected Stories" (1996) et opptrykk av Marian Fells "Stories of Russian Life" uten at jeg kan se at de har kreditert vedkommende. Noen av novellene jeg hadde i tankene er med i Fells oversettelse (det var faktisk den samlingen som gjorde meg oppmerksom på Tsjekhovs noveller). Jeg skal gjøre et forsøk med en av de kortere, som et "proof of concept", og så får vi bestemme oss om det blir bra nok (litt usikker på det selv) og om det er noe som passer her. Takk for hjelpen! Mvh Kaitil 12. feb 2010 kl. 18:41 (CET)

Da har jeg lagt ut novellen Ванька (Vanka) på Bruker:Kaitil/Kladd litt fritt oversatt etter Marian Fells «Little Jack» (det er mulig Jack fungerer bra for et amerikansk publikum, men for nordmenn burde Tsjekhovs originale tittel og navn være det beste). Hensikten med dette er altså at jeg ønsker at lesere av w:no:Anton Tsjekhov skal få tilgang til noen noveller i norsk språkdrakt, og jeg regner med at Wikipedia ikke er riktig sted. Spørsmålet jeg må ha svar på før jeg eventuelt går videre med et par til er om Wikikilden er rett sted. Resultatet er jeg for så vidt fornøyd med, selv om det sikkert trengs mer puss. Jeg kontrollerte mot oversettelsen i DnB-boka 1991, se litteraturlista i Tsjekhov-artikkelen, etter at jeg ble ferdig med første utkast. Den norske oversettelsen ligger noe nærmere Marian Fell enn Constance Garnett, men jeg tror det ikke bør være fare for beskyldninger om plagiat. Mvh Kaitil 13. feb 2010 kl. 18:14 (CET)

Jeg har oversatt Faderen av Bjørnstjerne Bjørnson til bokmål. Ikke store forandringen, men noen endringer ble det. Den finnes på Bruker:Anjar --Anders J. 23. feb 2010 kl. 14:32 (CET)

Jeg har lastet opp en del tekster til sv: som jeg tror kunne vært av interesse for oss her på no:, siden de handler om Norge og norsk uavhengighet. Disse kunne jo slik sett egne seg som «oversettelses-djvu». Noen av disse er allerede korrekturleste på sv., andre ikke. (Det er nok begrenset interesse for slike tekster der.) Hvis noen er interesserte, kan man jo forsøke seg på noe slikt. V85 7. mar 2010 kl. 23:31 (CET)

Modernisering

På fr: har de en funksjon for å vise en tekst med «moderne rettskrivning»; selv har jeg ikke helt sansen for det, fordi måten vi formulerer oss på idag er svært forskjellig fra hvordan man skrev norsk på slutten av 1800-tallet. Jeg synes at skal man første ha en gammelmodig setningsbygning, kan man òg likegodt ha en gammeldags rettskrivning. V85 23. feb 2010 kl. 19:28 (CET)

Ein slik funksjon hadde vore fint for å velja å visa/ikkje visa teikn som fraktur-s, eller hermeteikn, viss det er mogleg.

Moderniseringar bør nok gjerast manuelt og med lett hand. Det kan likevel vera lurt å laga parallelle omsetjingar av nokre sentrale tekstar. Dette vil gjera dei litt meir lesbare for til dømes skuleelevar, som eg vil tru er ei viktig målgruppe. Dei vil også kunne brukast til språkhistoriske samanlikningar. Og ikkje minst, det vil vera noko prosjekt som Google og Runeberg ikkje har. Ranveig 23. feb 2010 kl. 20:18 (CET)

Slik oppsettet er på fr:, er det «relativt lett»: Ta en titt på fr:La Cigale et la Fourmi; Den inneholder mye moro, som blant annet bokstaven «ſ». I menyen til venstre, kan du velge «Texte modernisé» under «options d'affichages». Denne «moderninseringen» gjøres med et java-skript som tar utgangspunkt i en ordbok som oppgir «gammelmådige» og «moderne» stavemåter. Vi kan selvsagt lage en slik ordbok her for oss òg, men vi må lage to ordlister, en for bm og en for nn, og en måte å skille de to fra hverandre på, kanskje med en «bokmål/nynorsk»-mal; jeg tenker det samme kan gjøres for anførselstegn. Ordlisten består av ordpar à la: «deim» -> «dei»; «visur» -> «viser»; «Haand» -> «Hånd» etc. Relativt enkelt. Problemet er når flere ord skrives likt, slik som «sand» -> «sand» og «sand» -> «sann». Da må opplegget rafineres slik at det stemmer for alle slike ord, og det er her det blir vanskelig. Noe annet jeg kan tenke meg vil kreve mye organisering er liten forbokstav for substantiv. Som du ser er modernisering «maskinell» og 1-à-1, slik at skrivemåten vil være moderne, men ordlyden gammeldags. V85 23. feb 2010 kl. 21:06 (CET)

Hørtes ikke så dumt ut. Jeg er for at vi prøver å få til dette. Selv om gamle tekster ligner på moderne, blir det fort tungt å lese disse. --Anders J. 28. feb 2010 kl. 13:33 (CET)

Det vil da kreve at vi begynner å lage våre egne ordlister Wikikilder:Ordliste/nb og Wikikilder:Ordliste/nn med gamle og nye rettskrivinger. I seg selv, et enormt arbeid: Dere ser jo hvor lang listen på fr. er; vi skal ha to. Jeg tenker at den mest logiske måten å gjøre akkurat dette på er at når vi korrekturleser en tekst, legger vi inn de ordene vi ser, som har fått en annen rettskriving siden boken ble gitt ut. Etterhvert vil da ordlistene bli lange, men hele tiden inneholde de ordene som trengs for å modernisere de tekstne vi har. Som sagt, dette vil føre til at gammeldagse tekster skrives med moderne rettskriving, ikke at vi får tekster som har moderne rettskriving og moderne ordlyd — for å få til dét, må vi manuelt oppdatere tekstene. V85 28. feb 2010 kl. 15:59 (CET)

Gjerne for meg! Hvordan skal vi sette opp ordene? Eks. Haand = Hånd, Haand -> Hånd eller Haand => Hånd? --Anders J. 28. feb 2010 kl. 16:59 (CET)

Jeg foreslår at vi slavisk følger oppsetter på fr, dvs.

* haand : hånd

Noe annet jeg ikke har tenkt på, er stor forbokstav. På fr. skriver de alle ord med bare små bokstaver, det tror jeg vi òg skal gjøre. Men et problem melder seg for tekster der substantiv har stor forbokstav, noe som vi ikke bruker idag. Dette er et raffinement som vil måtte komme med tiden. Foreløbig er vel fokus helst på å få en god ordbok. V85 28. feb 2010 kl. 17:06 (CET)

Da eksisterer ordbok for bokmål. Nynorsk kan jeg dessverre ikke stort om enda. --Anders J. 28. feb 2010 kl. 20:11 (CET)

Da har vi altså begynt med dette. Jeg vi foreslå at for dette prosjektet, så blir foreløbig fokus på å legge inn flere ord, før vi aktiverer denne funksjonen. V85 28. feb 2010 kl. 20:13 (CET)

Vi bør kanskje informere om prosjektet på forsiden? --Anders J. 1. mar 2010 kl. 18:11 (CET)

Andre ting som må tas med, når et script lages for å modernisere rettskriving: (Hvis jeg har glemt noen, vennligst legg dem til. V85 14. mar 2010 kl. 20:12 (CET))

sperret tekst, må stå i kursiv.
tt-skrift (brukes for ord fra ikke-germanske språk i tekster skrevet med fraktur) må stå i kursiv
„tyske hermetegn“ -> «norske hermetegn»
»danske hermetegn« -> «norske hermetegn»
“amerikanske hermetegn” -> «norske hermetegn»
ö brukes i noen tekster istedenfor ø, (men nesten aldri ä istedenfor æ), denne må endres til ø, bortsett fra i fremmedord.
ſ brukes i noen tekster, og bør endres til s.
ß endres til ss
ɔ: endres til «det er» (andre forslag? (d.v.s., se:, les:))

Selv om ordboken er langt fra ferdig, har jg inntrykk av at ordene legges inn fra en tekst om gangen. Derfor kunne det jo være moro å se hvor godt dette fungerer. Det vil også forenkle arbeidet å se hvilke ord som blir erstattet, hvilke som gjenstår og hvilke som har feil betydning. M.a.o. kunne vi ikke prøvd å fått opp slik funksjonen, i beta-status eller noe slikt? --Anders J. 31. mar 2010 kl. 10:54 (CEST)

En beta-versjon er nå tilgjengelig, takk til Bruker:Laaknor for dette. Se den siste endringen jeg gjorde i mitt Javascript og legg det til ditt eget. I mine øyne er dette fremdeles veldig beta, om ikke delta eller epsilon. (Fordi ordlisten er for kort.) V85 13. apr 2010 kl. 22:14 (CEST)

Selv om den er i delta, virker det som om den lever sitt eget liv. Dersom du ser på Terje Vigen, så stemmer ikke moderniseringen med ordlisten --Anders J. 19. apr 2010 kl. 19:53 (CEST)

Ja, det ser ut som den palataliserer alle ø-ene: «bøyrn», «høyrt» etc. Jeg synes det var litt morsomt (fordi funksjonen fremstod som «nøygen»), men det er klart, dette viser at et eller annet er feil, men det aner jeg ikke hvordan skal fixes. :-( V85 20. apr 2010 kl. 12:08 (CEST)

Jeg har fjernet "Ø", foreløbig, fra listen over rettelser, så får vi fortsette litt, og se hvordan det går. Etterhvert kan den kanskje legges inn igjen, eventuelt så må den legges inn spesifikt på de sidene der "ø" brukes i betydningen "øy" og utelates ellers. V85 12. mai 2010 kl. 22:39 (CEST)[svar]

Forfattersider

Jeg har opprettet en hjelpeside for forfattersider, Hjelp:Forfattersider, med forslag til standardisering av forfattersidene. Dessuten har jeg laget en ny mal {{forfatter3}}, til erstatning for {{forfatter}} og {{forfatter2}}. Hensikten er å komprimere informasjonen om forfatterne i en infoboks til høyre på siden, i stedet for den horisontale layouten vi har nå. I tillegg vil jeg endre kategoriseringssystemet, slik at alle forfatterne kommer i én stor kategori Kategori:Forfattere, i stedet for Kategori:Forfattere-A osv. Se eksempel på siden Forfatter:Nils Collett Vogt (idéen er stjålet fra tysk WS). Hvis ingen har noen innvendinger, kunne jeg tenke meg å sette en bot til å innføre den nye malen på alle forfattersidene. Kåre-Olav 13. feb 2010 kl. 17:27 (CET)

Støttes. Jeg kunne godt tenkt meg litt samtale omkring andre kategorier òg: Idag ser det ut som vi sorterer tekster etter: utgivelsesår, hovedsaklig, andre tekster sorteres delvis etter genre (roman, skuespill, novelle). Begge er greie, men jeg tror at vi burde sortere etter andre ting òg, som f.eks. emner (Dewey? Kanskje litt uegnet, siden vi har mest skjønnlitteratur.). Andre språkversjoner gjør en del andre ting, f.eks. sorterer svensk alltid alle undersidene av en tekst inn i en egen «verkkategori», slik vi har her med Kategori:Arne. (Akkurat denne typen sortering synes jeg er unødvendig.) Eventuelt kan man kategorisere bøker etter forfatter, men jeg ser at dette har blitt avvist før: Kategori:Bjørnstjerne Bjørnson, og er forsåvidt enig i denne avgjørelsen, selv om det er én ting som står uklart for meg: Hva med bøker som handler om f.eks. BB? Kan disse sorteres inn i en slik kategori? Er det andre tanker dere har omkring kategorisering? V85

Sitater

Tvil. en Prædiken for Studenterne begynner med et sitat. I papir-utgaven fungerer dette greit, ettersom hele sitatet står på en egen side. Her hos oss blir hele teksten en lang tekst, og gjør det uklart hvor sitatet slutter. Noen forslag til hvordan dette kan løses? F.eks. en «blockquote» à la det som er på WP? V85 7. mar 2010 kl. 22:51 (CET)

For meg ser det ut som om sitatet er satt med en mindre skriftstørrelse enn hovedteksten. Det naturlige blir vel derfor å sette det i <small>. Kåre-Olav 7. mar 2010 kl. 23:03 (CET)

Ingen dum løsning. V85 7. mar 2010 kl. 23:21 (CET)

Men hadde det vært mulig å gjøre <small>-skrift større? Jeg synes den blir veldig «small». V85 15. mar 2010 kl. 17:39 (CET)

Gjort Satte inn <div style="font-size:90%"></div> Kåre-Olav 15. mar 2010 kl. 23:18 (CET)

Supert! V85 16. mar 2010 kl. 12:49 (CET)

Bilder

En del tekster har illustrasjoner i seg, som burde klippes ut, muligens forbedres litt, lastes opp på commons, og transkluderes inn i tekster. Dette har blitt gjort f.eks. i Ezechiels Syner. Men f.eks. ikke i Baron von Münchhausen (som har langt flere bilder enn den andre). Indeks:Eventyr.djvu har òg mange bilder, og dette vil være et verk der det absolutt ville lønnet seg å ha tilgang til å legge inn bilder.

Selv har jeg ikke så lyst til å drive med bildemanipulering, men jeg ønsker at bildene kopieres inn på Commons. Hva skal vi gjøre? En mulighet er å lage et underprosjekt: «Illustrasjoner» som benytter seg av en mal à la en:template:Use page image, som indikerer hvilke sider som har bilder som trenger å hentes ut og lastes opp igjen. Denne malen legges inn av korrekturlesere som enten ikke føler seg teknisk kompetente til å manipulere bilder, eller som vil gjøre dette, men på daværende tidspunkt ønsker å fortsette korrekturlesingen sin. Dessverre frykter jeg at det kan være relativt dødfødt, så lenge vi ikke er et større samfunn enn det vi er. En mulighet er selvfølgelig å be andre om hjelp til dette, ettersom man ikke trenger å kunne norsk for å trekke ut bilder fra bøker som er på norsk, men jeg vet ikke helt hvem/hvor som burde spørres om slik assistanse. V85 13. mar 2010 kl. 18:42 (CET)

Hva venter vi på? Dersom vi kan tilby folk å bidra med mye forskjellig, vil vi kanskje trekke et større publikum? --Anders J. 7. apr 2010 kl. 23:59 (CEST)

Jeg har opprettet {{Illustrasjon}} og holder på å sette den inn der jeg vet det er bilder. V85 8. apr 2010 kl. 20:04 (CEST)

Hvordan skal man gå frem? Man laster ned siden, klipper ut bildet, men hva så? Det skal lastes opp til Commons, er det noen spesielle parametere som skal føres inn? Hvordan skal bildene implementeres i sidene hvor de hører hjemme? --Anders J. 8. apr 2010 kl. 20:24 (CEST)

Når det gjelder å laste bildene ned og opp igjen, så er det omtrent akkurat det du beskriver som blir fremgangsmåten: Man laster ned filen, klipper ut bildet og laster det opp igjen. Svenskene har allerede gjort dette for en bok, der de la alle bildene fra en bok inn i en egen kategori. Er det mange bilder i en bok, er nok dette en god løsning, er det bare én/to bilder, legges de nok helst i en mer overordnet kategori, f.eks. kategorien til illustratøren, hvis en slik finnes. Se Ezechiels Syner for hvordan bilder kan legges inn i teksten. Jeg ser helst at de legges inn på sidene som skal korrekturleses, men hvis noen har en bedre løsning... :-) V85 8. apr 2010 kl. 21:05 (CEST)

Da synes jeg vi bør lage en kategori for Eventyr ihvertfall. Hva bør kategorien kalles? (Hvordan legger man bildet i denne?) Hvilken lisens bør brukes? Mange spørsmål, men jeg håper fler enn jeg får bruk for svarene ;-) --Anders J. 8. apr 2010 kl. 21:17 (CEST)

Bare sånn at det er sagt: Kategorien må ligge på commons:. Jeg tenker at den bør ha et navn som gjør forbindelsen til boken stor, f.eks. commons:Category:Illustrasjoner til Eventyr (1928). Flere av bildene har opplysninger om hvem som er opphavsmann, deriblant Otto Sinding (d. 1909), og Theodor Kittelsen (d. 1914). For den første er lisensen (på commons) PD-old-100 for den andre PD-old-80 (eventuelt kan man bare bruke den generelle PD-old.

Når du først har et bilde, går du på commons, og laster opp filen der: De har et nokså selvforklarende skjema: commons:Commons:Upload/no. For slike bilder kommer det fra «en annen kilde» og fyll inn informasjonen i hvert felt. V85 8. apr 2010 kl. 21:37 (CEST)

Størrelsen på bildene bør vel begrenses. Dersom du ser på side 5 i Eventyr så ser du at bildene blir alt for store, når de klippes ut i original størrelse. --Anders J. 9. apr 2010 kl. 20:01 (CEST)

Du må tvinge størrelsen, jeg har satt den på 400px. Merk òg at jeg har lagt inn bildeteksten, slik at den kommer frem hvis du hviler markøren over bildet. V85 9. apr 2010 kl. 21:38 (CEST)

Under noen bilder står det et navn, mens et annet har signert bildet. Hvem er da eieren? Eksempel [1]. Transkluderingen blir litt rar, se f. eks. Mannen som skulde stelle hjemme --Anders J. 9. apr 2010 kl. 22:25 (CEST)

Etterhvert må vi nok få en policy på hvordan dette bør gjøres. En mulighet er å trekke bildene helt ut fra teksten, og å ha dem i margen på høyre og venstre side. Det er ikke alltid at bildene er plassert i teksten akkurat der de logisk hører hjemme. V85 19. mai 2010 kl. 20:15 (CEST)[svar]

Jeg fant nettopp at det er en del bilder på Commons av Kittelsen, flere av disse er de «typiske» eventyrillustrasjonene. Disse kan bli nyttige. De ligge i kategori: commons:Category:Theodor Kittelsen. V85 4. jul 2010 kl. 21:17 (CEST)

Viser og sang

Kunne vi lagd noe a la http://da.wikisource.org/wiki/Kategori:Viser hvor man har folkeviser/salmer/musikk med melodi? Kanskje endel arbeid, men det finnes da gamle salmebøker og sangbøker hvor melodi og tekst er merket trad.

Å legge inn slike melodier er nok mulig, men det krever at vi har innspillinger som er PD. (Jeg er ikke helt sikker, men jeg vil anta at selv om et verk, dvs. notene, er PD, er det ikke gitt at et opptak av en gitt fremførelse av verket er PD.) Det er en del sider der muligheten av å legge inn noter som del av wikisyntaksen diskuteres, se f.eks.: bugzilla:189, m:Music markup. Dersom det blir noe av dette, vil det sannsynligvis også være mulig at man fra wikisyntaksen kan trekke ut en maskinell fremførelse av det aktuelle verket. Vi følger med, og straks dette er mulig, vil vi sannsynligvis implementere det her hos oss òg, dvs. at brukere kan laste ned noter og høre musikk her. Foreløbig krever dette at ekstern programvare brukes for å lage filer (innspillinger og noteark) som så lastes opp på Commons. Dette er et viktig element, og noe som, hvertfall jeg, håper vi kan få på plass. V85 16. mar 2010 kl. 22:29 (CET)

Jeg fant nå ut at det har blitt foreslått å åpne en egen WikiScores som ville vært en slags «ren musikkwiki» som inneholdt PD-musikk, både PD-old og annen PD, som CC-BY-SA etc. Det er vanskelig å si hva som ville vært den beste løsningen, begge deler har jo positive aspekter ved seg. Uansett ser det ikke ut til at det blir noen WikiScores med det første, så dersom vi får en note-utvidelse, blir den vel delt på Wikikilden for PD-verk og Wikibøker for wiki-produserte verk, dersom noe slikt blir laget. V85 16. mar 2010 kl. 23:37 (CET)

Dersom notene er PD, kan man vel legge dem inn i programmer som MuseScore, og eksportere dem som .ogg, lilypond, .mid og .png. Deretter kan de lastes opp til i Wikikilden. Danmark har jo ganske enkelt laget en mal for det:

{Sang Infomation
     | Navn = Irmelin Rose
     | Billed = Irmelin Rose.png
     | Forfatter =  J.P. Jacobsen, 1875
     | Komponist = Carl Nielsen, 1891
     | Midi =  Lyt her
     | Ogg = -
     | Lilypond =  Lilypond noder
     | violin =  Noder kan findes her
     | Link = Irmelin Rose
}}

--Anders J. 17. mar 2010 kl. 08:16 (CET)

Ja, det er mulig å gjøre det òg. Men, jeg var litt mer fascinert av denne ideen å kunne kode notene inn på sidene, spesielt hvis de òg kunne spilles av. Vi kan kopiere over den malen, hvis det er interesse for å legge inn melodier og noter. V85 17. mar 2010 kl. 09:15 (CET)

Jeg for min del skulle gjerne hatt en kilde til folkemelodier, siden disse ofte er brukt i mange sammenhenger. Å kunne legge inn notene direkte her på Wikikilden høres jo bra ut, så lenge det er enkelt. Ellers trenger man jo bare en midi-fil - det finnes et utall konversatorer mellom midi og ogg, png og sikkert lilypond. Jeg kan anbefale http://noteflight.com, enkelt og man kan eksportere notene som midi. --Anders J. 17. mar 2010 kl. 15:40 (CET)

Slik ståa er nå, må noter legges inn som bilder på commons. Akkurat dette er ikke vanskelig, det er bare å finne PD noter og laste dem opp. Hvis folk vil gjøre det, er det bare å gå igang! Hvis folk har spørsmål om hvordan noe gjøres, så kan de stille dem her, og vi vil gi svar, som best vi kan. :-) V85 18. mar 2010 kl. 16:44 (CET)

Jeg håper vi kan legge dem inn som midi også. Hvis man ikke kan høre notene, mener jeg halve poenget er borte. Dersom du kunne lagd en mal tilsvarende den danskene har, så kan jeg begynne å lete etter PD-noter - og legge dem inn som midi/bilde-filer. Skal vi begynne med en liste? Musikk --Anders J. 18. mar 2010 kl. 21:13 (CET)

Kan man ta noter fra alle bøker hvor de er merket "Tadisjonell", "Folkevise" etc.? --Anders J. 23. aug 2010 kl. 21:25 (CEST)

Siteringsfeil?

Hvorfor får jeg siteringsfeil på Side:Ny Hungrvekja.djvu/5? Det står da <references /> i bunnteksten? V85 20. mar 2010 kl. 17:37 (CET)

Du hadde en "</ref", altså uten avsluttende ">". Fort gjort. Kaitil 20. mar 2010 kl. 18:55 (CET)

Kategorier

Fattigdommens Tilintetgjørelse ble mest sannsynlig gitt ut på fransk i 1844 (det er da forordet er signet), men oversettelsen kom ut i 1854, som det står på tittelbladet. Hvilken årstallskategori skal den da legges i? Da den ble utgitt først gang, eller da den kom på norsk? Det samme kan sies om Greven af Oslo: Den scannen vi har ble gitt ut 1908, mens historien, i følge artikkelen på WP kom ut i 1905. Hvilken kategori skal disse legges i? V85 20. mar 2010 kl. 18:42 (CET)

Den opprinnelige utgivelsen. Kåre-Olav 7. apr 2010 kl. 22:36 (CEST)

Wikimania Scholarships

The call for applications for Wikimania Scholarships to attend Wikimania 2010 in Gdansk, Poland (July 9-11) is now open. The Wikimedia Foundation offers Scholarships to pay for selected individuals' round trip travel, accommodations, and registration at the conference. To apply, visit the Wikimania 2010 scholarships information page, click the secure link available there, and fill out the form to apply. For additional information, please visit the Scholarships information and FAQ pages:

Yours very truly, Cary Bass
Volunteer Coordinator
Wikimedia Foundation

Kategorinavn

Jeg kunne tenke meg å rydde litt opp i kategorisystemet, etter forbilde på en.wikisource. I den anledning har jeg lyst til å bruke betegnelsen «tekst» stedet for «verk» slik det er nå Kategori:Tekster fra 1905 i stedet for Kategori:Verk fra 1905 osv. Jeg vet at «verk» kan brukes både på bokmål og nynorsk, men jeg synes likevel av «verk» er en klønete betegnelse. Er det noen som har noen synspunkter på dette før jeg går i gang? Kåre-Olav 7. apr 2010 kl. 22:35 (CEST)

Jeg har ingen innsigelser på at du endrer fra «verk» til «tekst», for meg er begge like gode, og «tekst» virker, som du sier, litt mer passende enn «verk» etter som det er et ord som i mine ører insinuerer en noe store gravitas. Det jeg lurer på er hvilken forskjell du ser for deg at det skal være mellom Kategori:Tekster fra 1905 og Kategori:1905. Den siste er også mye brukt. V85 7. apr 2010 kl. 23:40 (CEST)

Jo, jeg hadde tenkt at Kategori:1905 skulle være overkategori for Kategori:Fødsler i 1905 (forfattere) og Kategori:Tekster fra 1905. Da blir det «tekster» heretter. Kåre-Olav 8. apr 2010 kl. 15:35 (CEST)

Mkay. Antar Kategori:Dødsfall i 1905 også kommer med i kategorien. «Tekster» er også nynorsk, ettersom det er f1/m1 i begge målformer. V85 8. apr 2010 kl. 16:33 (CEST)

Det finns

Kategori:Forfattere fra Norge och Kategori:Norske forfattere,
Kategori:Drama och Kategori:Skuespill,
Kategori:Lyrikere och Kategori:Poesi (borde det heta poeter eller lyrik?),
Kategori:Julesanger och Kategori:Salmer men ingen överordnad kategori för sanger/viser. LA2 11. aug 2010 kl. 18:38 (CEST)

Proofread-page

Jeg har lagt inn en del selv-valgte knapper i .js-filen min, men disse viser seg ikke i redigeringsmodus i side:-navnerommet. V85 9. apr 2010 kl. 19:08 (CEST)

1000 sider

Ifølge forsiden har Wikikilden nå 1 001 artikler. Gratulerer! KristofferAG 11. apr 2010 kl. 01:38 (CEST)

En intressantare statistik är antalet scannade, korrekturlästa och validerte sider enligt Wikikilden:Statistikk. Det går snabbt framåt för norska Wikisource, men det är nu många korrekturlästa sider (gul, 2624 sider) som inte har blivit validerade (grön). Det skulle vara lätt för norska att placera sig högre i statistiken. --LA2 12. apr 2010 kl. 09:31 (CEST)

Dette er dessverre sant: Vi er ikke så flinke til å validere hverandres tekster. Det virker mest som om alle sitter og korrekturleser sitt eget, uten at vi bryr oss så mye om det andre holder på med. Her kunne vi godt blitt flinkere, slik dere er på sv:. V85 12. apr 2010 kl. 23:39 (CEST)

På sv: validerer de i snitt 4 sider pr. dag. Det synes jeg at vi òg burde klare! V85 15. apr 2010 kl. 20:15 (CEST)

Jeg må si jeg er litt usikker på når jeg kan validere noe. Du har kanskje sett at jeg har korrekturlest noen av sidene som du tidligere har korrekturlest i Anarkiets Bibel, og jeg finner gjerne småfeil (en manglende bokstav, en manglende aksent, manglende kursivtekst), og da setter jeg den ikke som validert. Jeg føler at jeg må fortsette med Per Sivle og samarbeidsprosjektet også, men jeg kan alltids ta et avbrekk for å validere.

Mulig å ha et samarbeidsprosjekt som går ut på validering av sider, kanskje? KristofferAG 15. apr 2010 kl. 21:57 (CEST)

Jeg vil si at der jeg har sett at du har korrigert Anarkiets Bibel, kunne du nok også ha validert. For meg betyr det å validere at du har sett over teksten, og passet på at den er lik teksten på siden. Forsåvidt er det akkurat det samme som når du korrekturleser, men siden du er nr. 2 som gjør det, kalles det validering. Når to personer har lest gjennom teksten, burde alle feil være rettet.

Ellers vil jeg si at det i Samarbeidsprosjektets natur ligger en forventning om at flere skal delta, og at de tekstene som er der også skal valideres, ikke bare legges inn. Foreløbig er vi ikke så mange brukere, så derfor setter vi mer pris på at folk bidrar, uansett hva de gjør, heller enn nøyaktig hva de holder på med. V85 16. apr 2010 kl. 19:47 (CEST)

Men, her står det at om man finner feil under andre korrekturlesing, kan den ikke valideres, og man må vente på at noen leser den og ser at det ikke er noen feil, og før det kan den ikke valideres. KristofferAG 16. apr 2010 kl. 23:54 (CEST)

Flere gode nyheter: Vi har alltid vært den wikikilde-utgaven som har hatt størst andel tekster med transklusjoner fra scans, men, gledelige nyheter: Vi har nå passert 50% for transkluderte tekster! V85 19. apr 2010 kl. 14:25 (CEST)

Da har vi passert 1000 validerte sider! Gratulerer alle sammen! V85 7. jul 2010 kl. 14:32 (CEST)

Bra gjort. Vi tar kanskje ikke inn på svenskene, men vi holder i hvert fall jevne skritt med dem! Diupwijk 7. jul 2010 kl. 17:03 (CEST)

Er det bare jeg som holder på å bli paranoid, eller er det slik at antallet sider går ned? Når jeg ser på f.eks. siste endringer, så står det at vi nå bare har 948 sider. Sammenlign dette med internasjonal statistikk, der vi har 1335 innholdssider. Hvem har feil, og hva skyldes Δ400? V85 15. jul 2010 kl. 14:48 (CEST)

Patent

En del norska patent finns på http://nordiskapatent.se/ och jag förmodar att patent inte omfattas av upphovsrätt i Norge, så det borde vara fritt fram att kopiera dem hit. Jag har kopierat en hel del svenska patent till commons:Category:Swedish patents och sv:Kategori:Svenska patent. --LA2 12. apr 2010 kl. 10:20 (CEST)

Jeg er ingen ekspert på jus, men vil tro at patenter faller i samme kategori som lovtekster, og dermed ikke er underlagt noen som helst form for opphavsrett. Det kunne vært spennende å hatt slike tekster òg her på WK. Du må gjerne laste noen opp, om du finner noen norske. V85 13. apr 2010 kl. 22:26 (CEST)

Feil med Bjørnson

I Bjørnsons "Digte og sange", indeksoversikten, vises bare <pagelist />, og ikke sidene. --Anders J. 12. apr 2010 kl. 18:42 (CEST)

Fikset nå. Jeg har oppdatert Indeks-malen, så hvis det dukker opp noe snodig, forsøk å forhåndsvise og lagre. Kåre-Olav 12. apr 2010 kl. 20:38 (CEST)

Hvor er teksten i Bør Dronninger salves og krones i Norge?? V85 13. apr 2010 kl. 19:29 (CEST)

Ser det greit ut nå? Jeg kan ikke terminologien for hva jeg gjorde, men du hadde glemt å sette inn hvilke sidetall som vises. Jeg satte inn side 1 som tittel, skippet side 2 som var blank, og satte inn resten som tekst. KristofferAG 13. apr 2010 kl. 21:31 (CEST)

Da jeg så det du gjorde, forstod jeg feilen med en gang: I forbindelse med oppdateringen av ProofreadPage må man nå legge inn sidetall for å transkludere sider, uten from:, kan man bare få opp en header og kilde-fanen. V85 13. apr 2010 kl. 22:07 (CEST)

Nå er problemet med Bjørnson der igjen. --Anders J. 16. mai 2010 kl. 14:42 (CEST)

Hvis man legger inn en nummerstyring, så fungerer det igjen. Jeg la til 9=7 og det virket. Det virker riktignok som et litt tungvint tiltak å måtte legge inn dette på alle indekssider. V85 16. mai 2010 kl. 14:46 (CEST)[svar]

Transkribering av kirkebøker

Vi kunne ikke prøve å få til noe rundt kirkebøkene rundt om i landet? Selv er jeg genealogist, og savner et sted hvor man kan finne kirkebøker i klartekst. Selvsagt vil det kreve en mal som ligner på et regneark, og kanskje kan man lager en guide på hvordan man kan laste opp bestemte kirkebøker. F. eks. dersom jeg behøver kirkeboken for Vefsn (Kun et eksempel), år 1866, så bør jeg kanskje laste ned hele "årgangen", siden kirkebøkene er delt opp i årganger. Deretter bør sidene, som er i jpg, konverteres til djvu, lastes opp til commons, og hva som skjer etter det vet ikke jeg, men det gjør nok mange andre. Se kirkebøker på nett--Anders J. 12. apr 2010 kl. 23:14 (CEST)

Det er selvagt mulig. Vi har allerede noe som kan minne om regneark, se f.eks.: Side:Fattigdommens Tilintetgjørelse.djvu/32. Dessverre er det veldig vanskelig å kode. Det finnes et regneark->wiki-verktøy, jeg har aldri brukt det, men du kan jo prøve og fortelle hvordan det går. ;-) V85 12. apr 2010 kl. 23:22 (CEST)

Jeg skal virkelig ta en titt imorgen! --Anders J. 12. apr 2010 kl. 23:27 (CEST)

Jeg har opprettet denne siden for prosjekt kirkebøker ;-) --Anders J. 13. apr 2010 kl. 22:05 (CEST)

Dette ser spennende ut; jeg ser frem til å finne ut hvordan dette blir seende ut. V85 13. apr 2010 kl. 22:22 (CEST)

Jeg får ikke til å opprette indekssider. Det dukker ikke opp noen redigeringsfelt når jeg trykker "opprett". --Anders J. 14. apr 2010 kl. 21:47 (CEST)

Gjort V85 14. apr 2010 kl. 23:05 (CEST)

ÆØÅ i Per Sivle - Streik

Det ser ut som om ocr-teksten i Indeks:Per Sivle - Streik.djvu ikke har æøå i seg. Bokstavene finnes ikke i råteksten, og jeg må manuelt legge inn alle. Det er ikke et stort heft, selvsagt, men dette er ikke tilfellet i Indeks:Eventyr.djvu, hvor æøå finnes. Er det mulig å få fikset det, eller? KristofferAG 13. apr 2010 kl. 21:51 (CEST)

Neppe: Streik kommer fra Archive.org, som er en kopi av Google books: Den er digitalisert av amerikanere, sannsynligvis i den tro at alle skriver engelsk. Eventyr er digitalisert av Nasjonalbiblioteket, og baserer seg gjerne mer på norsk rettskriving. V85 13. apr 2010 kl. 22:06 (CEST)

Ah, da så. Et annet spørsmål: Side:Per Sivle - Streik.djvu/20, hvordan skriver jeg inn denne? Noen av linjene ligger helt til høyre, skal jeg ignorere det og bare ha alt til venstre, eller er det noe jeg kan gjøre? KristofferAG 13. apr 2010 kl. 22:08 (CEST)

Det er jo et dikt (enderim). Jeg vil tro at forfatteren tenkte at hver linje skulle være en linje lang, slik at de ordene som er falt under, egentlig hører med til den linjen som står ovenfor, og for å indikere verselinjer har man brutt teksten på denne måten fremfor å begynne helt til venstre igjen. Jeg foreslår at du <poem>-er teksten, og setter det på slutten av forestående linje. V85 13. apr 2010 kl. 22:11 (CEST)

Den er grei. Kva med stjernene og ordforklaringa på botnen? KristofferAG 13. apr 2010 kl. 22:17 (CEST)

<ref> som vanlige wikifotnoter. Husk på å ta med <references /> i transkluderingen. V85 13. apr 2010 kl. 22:21 (CEST)

Har fikset nå, kunne du tatt en titt? Det er en indent i begynnelsen som må bort, og har jeg gjort rett med referansene? KristofferAG 13. apr 2010 kl. 22:29 (CEST)

Ingen indent hos meg, dessverre. Dette ser bra ut. ;-) V85 13. apr 2010 kl. 22:30 (CEST)

Jeg lar KåreBot legge inn OCr for resten av teksten. Den legger inn OCR fra Tesseract, som takler æ ø å. Hvis ikke resultatet er bedre enn tekstlaget i DjVu-filen, kan dere be meg slette sidene igjen. Kåre-Olav 13. apr 2010 kl. 22:51 (CEST)

Det ser bedre ut nå, kan bare la det bli slik!

Ellers, det er et innrykk på begynnelsen av både denne og denne siden. Den skal ikke være der, men jeg aner ikke hvordan det fjernes, for ingen har en blank linje foran seg. Jeg vet jeg spør mye, men om jeg lærer meg dette nå, slipper jeg å spørre senere. KristofferAG 13. apr 2010 kl. 22:54 (CEST)

Jag rekommenderar http://finereader.com/ som inte är fritt och bara fungerar under Windows, men ger mycket bra OCR-resultat. Det är gratis att prova. Om någon vill köpa det (139 euro) för att hjälpa Wikisource, så kan Prosjekt Runeberg hjälpa till med pengar (om inte Wikimedia Norge vill göra det). --LA2 23. apr 2010 kl. 00:04 (CEST)

Undersider

Jeg lurer på en ting: Alle bøker består én forside og så flere undersider, vanligvis en underside for hvert kapittel. Det jeg lurer på er hva vi bør gjøre med disse undersidene: Bør de kategoriseres? Bør de få {{PD-old}} på seg? Selv synes jeg at begge deler er unødvendig: At tekstene er PD-old, vet vi fra verkets forside. Kategoriene er ment å hjelpe brukere finne frem. I mitt syn vil det gå imot sin hensikt, dersom alle kapitlene i en bok fra, la oss si 1903 også havnet i Kategori:Tekster fra 1903: Det vil gjøre denne kategorien mindre oversiktelig, og vanskeligere å finne frem i. Den samme kritikken kan rettes mot undersider som har {{PD-old}} på seg: Alle disse sidene havner i Kategori:PD-old, og denne vil da også bli uoversiktelig, ettersom den fylles opp kapitler, fremfor tekster.

En mulighet er å bruke underkategorier som Kategori:Arne, men også disse synes jeg blir «rotete»: Hva er poenget med å kategorisere Arne i en årstallskategori, dersom boken også får en underkategori i denne kategorien. Slike kategorier har ingen annen funksjon enn å samle opp kapitlene i en bok, og blir dermed en slags «innholdsfortegnelse», men dette har jo boken allerede, på forsiden sin. Dermed har ikke slike «bokkategorier» noen praktisk funksjon heller.

Bør disse sidene kategoriseres i det hele tatt? V85 15. apr 2010 kl. 18:02 (CEST)

Det er ikke vits i å drive overdreven kategorisering av sider når det ikke er nødvendig. Det er lett å navigere mellom kapitler i en bok uten å ha alle samlet i en kategori. I tilfeller som med samarbeidsprosjektet som foregår nå (Indeks:Eventyr.djvu) er det ikke helt det samme. Her er det ikke kapitler men en samling, med forskjellige historier. Disse kan gjerne kategoriseres som de gjøres nå, med Kategori:Eventyr, men ikke med en kategori for å vise hvilken samling de er i. KristofferAG 15. apr 2010 kl. 21:55 (CEST)

Kategori:Indekser uten tekst

Indekser under denne kategorien har ikke alle sidene satt til Rå. Indekser plasseres her ved å velge at den mangler ocr-tekst. Slik jeg forstår det er dette den teksten som automatisk dukker opp om man prøver å lage en ny side, som den råe teksten du kan finne her.

Har vanskelig for å formulere meg her, men det jeg lurer på er, burde vi ikke plassere sider som har ocr-tekst, men hvor alle Sidene ikke er opprettet og satt til Rå, plasseres under Kategori:Indekser som må korrekturleses, og de som ikke engang har tekst, plasseres i Kategori:Indekser uten tekst? Jeg vet at det går an å få en bot til å opprette sidene med ocr-teksten, fordi det ble gjort av Bruker:KåreBot på alle sidene under Indeks:Per Sivle - Streik.djvu, så hvorfor ikke bare gjøre det med alle indeksene hvor sidene ikke er opprettet? KristofferAG 20. apr 2010 kl. 22:17 (CEST)

Dette er jeg enig i: Filer med OCR (der teksten vises når man oppretter siden) settes som «korrekturleses», mens de som ikke har et slikt OCR-lag settes til «Uten tekst». Det er dette jeg har begynt å gjøre, etterhvert. Jeg har endret dette for de filene som lå i Kategorien «Uten tekst»: De som hadde et OCR-lag er nå satt til korrekturlesing. V85 16. mai 2010 kl. 00:16 (CEST)[svar]

Sekundært vil jeg legge til at det er den minst utviklede siden som bestemmer hvilken fremgang vi bør gi til siden: Dvs. at selv om 537 sider er validerte, vil teksten likevel kategoriseres som «uten tekst», så lenge det er minst én side som ikke har OCR-tekst. Videre, så lenge minst én side må korrekturleses, står den som trenge korrekturlesning, og så lenge minst én side trenger å valideres står den som må valideres... V85 16. mai 2010 kl. 13:38 (CEST)[svar]

Opphavsrett på amerikansk

Det viser seg at amerikansk opphavsrett er litt anderledes enn norsk, og er noe vi må ta stilling til, ettersom WK lagres på servere i USA. I utgangspunktet er den lik norsk opphavsrett: 70 år etter forfatters død. Men det er en del spesielle tillegg. Blant disse er det faktum at alle tekster utgitt før 1923, uansett hvor de er utgitt, ansett for å være PD i USA. På den annen side er reglene strengere for verk utgitt mellom 1923-77: Verk utgitt i denne perioden, utenfor USA, er beskyttet i 95 år etter at verket er utgitt, dersom det fremdeles var beskyttet av opphavsrett i opphavslandet 1. januar 1996 (altås dersom forfatter døde i 1926 eller senere).

Vi regner som «fri» verk hvis forfatter døde i 1939, eller tidligere (eller der forfatter ikke er kjent, ble utgitt i 1939). Men det ser ut som vi må forholde oss til litt mer komplekse regler:

Alle verk utgitt før 1923 (t.o.m. 31. desember 1922), er falt i det fri i USA; vi kan gjengi dem, dersom forfatter har vært død i 70 år.
Dersom forfatter døde i perioden 1. januar 1923-31. desember 1925 er verket falt i det fri i Norge (og USA), fordi verkene var falt i det fri 1. januar 1996 i henhold til norsk lov.
Dersom forfatter døde 1. januar 1926, eller senere, var verket beskyttet at opphavsrett i Norge 1. januar 1996, og er følgelig beskyttet av amerikansk opphavsrett i 95 år etter utgivelse. Det vil si at verk som forfatteren gav ut 25 år før sin død, vil være falt i det fri, også i USA, ettersom det er gått 95 år siden utgivelse; verk som ble gitt ut i løpet av en forfatters siste 25 leveår, er fremdeles beskyttet. Dette «smutthullet» (utgitt 25 år før forfatters død) har foreløbig lite å si, ettersom disse verkene ble gitt ut senest 1915, og er derfor i det fri, som alle andre verk gitt ut før 1923.

Ta f.eks. Olav Duun som døde i 1939: I følge norsk lov er alle verkene hans falt i det fri, men i henhold til amerikansk lov, er de bare de som ble utgitt før 1923 som er falt i det fri.

Dette er riktignok den strengeste tolkningen av amerikansk opphavsrett, og den har blitt utofordret, ettersom den gjenopprettet opphavsbeskyttelse for mange verks om allerede var falt i det fri. Commons har valgt å tillate slike verk, så lenge saken ikke er 100% avklart. Men dette er noe som kan påvirke det arbeidet vi holder på med, og er gjerne noe å ta stilling til, så lenge Wikimedia også må følge amerikansk lovgivning. V85 5. mai 2010 kl. 17:56 (CEST)[svar]

Problemer med transklusjon

Hvorfor lar ikke Side:Fattigdommens Tilintetgjørelse.djvu/32 seg transkludere til Fattigdommens Tilintetgjørelse/Tillæg? Jeg kan ikke se at det er noe feil i koden... V85 24. mai 2010 kl. 13:15 (CEST)[svar]

Gjort Pga. «fromsection=5» Kåre-Olav 24. mai 2010 kl. 15:28 (CEST)[svar]

*FLAUT!* Dette burde jeg visst, men jeg ble så opphengt i det som stod på siden og om det var noe der, at jeg helt glemte siden den skulle transkluderes til... Takk for hjelpen! ;-) V85 24. mai 2010 kl. 16:22 (CEST)[svar]

Copyright status of works of Norwegian government

(Excuse my lack of Norse) At English WS, we have the work en:Norwegian Minke Whaling 2008 which I would consider a work of the Norwegian government, and probably a copyright violation, unless there is some specific reason that the work would be released to the public domain. Is there any legislation/ruling/direction that puts works of the Norwegian government into the public domain? Or does it basically have the same general protection as a work of government? Thanks for any advice you can give. Billinghurst 23. jun 2010 kl. 14:51 (CEST)

As far as I know, works produced by the government are not subject to copyright under Norwegian law. See for instance commons:Template:PD-NorwayGov. The definition of what is a government work is very wide: It also includes any work produced by a government appointed working groups. That document looks like a statement by the government, which, in the law, is defined as being PD. V85 23. jun 2010 kl. 15:43 (CEST)

Excellent. Thanks. Supplementary question, do you have an equivalent tag here? I have created en:Template:PD-NorwayGov and it would be useful to cross-wiki the template. Thanks. Billinghurst 24. jun 2010 kl. 02:53 (CEST)

So far, we have not had such a template. I have now created one called Mal:PD-Regjeringa, which you could link to. V85 24. jun 2010 kl. 11:57 (CEST)

Oversettelser i teksten

Noen tekster inneholder setninger eller dialog som er skrevet på et annet språk enn norsk. Typisk (i de tekstene jeg har lest) er slike utsagn på tysk eller fransk, men jeg har òg sett noen tekster (særlig om religiøse emner) som inneholder en del ord på gresk, hebraisk og latin. I sistnevnte tilfeller, pleier disse ordene ofte å være oversatte, men det er ikke alltid tilfellet der ordet er skrevet på, eksempelvis, tysk eller fransk. Jeg synes ikke at vi skal ta det for gitt at en person kan tysk eller fransk, ei heller engelsk for den slags skyld. To løsninger virker da mulige: Enten legger vi inn en <ref></ref> med oversettelsen. Eventuelt kan vi lage en mal der vi legger oversettelsen inn: Dette vil gjøre at formatet for all oversatt tekst blir lik, også hvis vi forandrer mening om hvordan dette best kan gjøres. F.eks. har denne siden setningen: «Votre père vous appelle, allez vite». Et forslag blir da å legge til inn en mal à la {{oversettelse|Votre père vous appelle, allez vite|fr|Deres far kalder Dem, gå raskt}}. Den aktuelle teksten kunne så fått en understreking eller annen markering som gjorde at dersom man hvilte musepekeren over den, fikk man opp en liten dialogboks med oversettelsen. Eller, hvis man foretrekker fotnoter, som satte inn en fotnote med et standard format: «Fransk: «Deres far kalder Dem, gå raskt», Wikikildens oversettelse.» V85 24. jun 2010 kl. 00:34 (CEST)

Indekssider

På indekssidene, hva er det meningen at forskjellen mellom «utgiver» og «forlag» skal være? For meg virker det som de vil være relativt synonyme. V85 24. jul 2010 kl. 02:02 (CEST)

En forfatter har skrevet teksten selv, mens en utgiver utgir en tekst som andre har skrevet, f. eks. et tidsskrift eller et middelalderhåndskrift. Kåre-Olav 28. jul 2010 kl. 23:45 (CEST)

Så et forlag er?... V85 29. jul 2010 kl. 00:42 (CEST)

Forlaget trykker boken. Et eksempel på en tekst som har utgiver(e) er Diplomatarium Norvegicum, som er utgitt (men ikke skrevet!) av Chr. C. A. Lange og R. Keyser. Forlaget er P. T. Malling. Kåre-Olav 29. jul 2010 kl. 16:13 (CEST)

Ok. Så for Indeks:Folkeeventyr (1852).djvu, så er egentlig Asbjørnsen og Moe utgivere, og ikke som jeg har hevdet hittil, forfattere? V85 29. jul 2010 kl. 16:27 (CEST)

Admin-hjälp sökes

En ny version av Djvu-filen till Indeks:Nansen-Eskimoliv.djvu har lastats upp, som innehåller den tidigare saknade/manglende sidan 177. Se också Indeksdiskusjon:Nansen-Eskimoliv.djvu. Nu behövs hjälp från en admin att:

radera sidorna /243 till /282 (dessa är röda och har dålig OCR, alltså ingen förlust),
radera sidorna /284 till /294,
radera sidorna /296 till /300,
flytta sidan /283 till /284 (alltså ett steg +1 upp),
flytta sidan /295 till /296,
radera redirects på /283, /295 och /301. Tack på förhand! LA2 10. aug 2010 kl. 06:03 (CEST)

Gjort Kåre-Olav 10. aug 2010 kl. 16:31 (CEST)

Tack! Verket finns nu även på engelska Wikisource, i William Archers översättning. LA2 10. aug 2010 kl. 16:55 (CEST)

Fotnoter og sidetall

Siden vi må legge inn en ny <pages ... />-transklusjon for hver enkelt tosection=, synes jeg vi ikke kan ha med sidetall i header=1. Se f.eks. Norsk Retskrivningslære/Retskrivningslære/1): I header=1 så står det at teksten er fra side 4-16, men dette stemmer ikke: Teksten er fra side 4-30, men siden det er to fotnoter som går over flere sider (den første på side 15, den andre på side 23), må teksten deles i tre transklusjoner, slik at fotnote-fortsettelsen ikke vises både i den løpende teksten og som del av en fotnote.

(I akkurat dette eksempelet er det også noe feil med transklusjonen, i det at det er et linjebrudd mellom side 16 og 17, som ikke skal være der.) V85 11. aug 2010 kl. 10:52 (CEST)

ThomasV er klar over dette problemet: [2], og hvis han klarer å ordne det, trenger vi ikke gjøre noe. Ellers kan det sikkert ordnes ved å legge til flere parametre i MediaWiki:Proofreadpage header template, slik at man om nødvendig kan angi sidetallene manuelt. Kåre-Olav 14. aug 2010 kl. 10:34 (CEST)

Ok. Da får vi håpe at en løsning på dette kommer etterhvert. Takk for svar V85 19. aug 2010 kl. 01:29 (CEST)

Opphavsretten på "Scouting for boys" og Speiderguttboka.

Jeg har klart å skaffe et eksemplar av "Scouting for boys, norsk utgave" og et av "Speiderguttboka". "Scouting for boys" er skrevet av Lord Baden-Powell, og ifølge Wikipedia blir boken (på engelsk) "public domain" i 2011 (B.-P. døde 8. januar 1941). Boken er oversatt av "Gilwellkarer" (personer som har deltatt på et kurs), og ca. 40 personer har deltatt i oversettelsen av boken. Jeg kan ikke si når boken er trykt, men det står "COPYRIGHT BY LORD BADEN POWELL 1908", sekv om boken må være utgitt etter 1908.

Vil denne boken kunne legges ut her neste år, eller må vi kontakte "Norsk Speiderguttsforbund" og finne ut hvem oversetterne var, og regne 70 år fra den sistes død?

Den andre boken er "Speiderguttboka. En gave til Norske Speidergutter fra Speidergutter i Kanada." Boken er trykt i Ottawa i 1945, men jeg tror den er skrevet i 1939. Det står den er utgitt av "Norsk Speiderguttforbund ved H. Møller Gasmann" Han døde i 1961. Det eksisterte også en bokkomité.

Jeg regner med at denne boken ikke vil bli "public domain" før i 2031, eller er det andre regler når det er forbund som lager boken?

--Anders J. 18. aug 2010 kl. 22:42 (CEST)

Hei Anders J. Hyggelig å ha deg tilbake igjen!

Jeg skal prøve å gi noen svar, så får andre rette på meg, om det blir for gale. For den første boken: Som du sier: Baden-Powell er opphavsmann, så 70 år etter hans død. Jeg vil påstå at oversettelsen i et slikt tilfelle må ansees for å være utgitt "anonymt", altså at opphavsretten utgår 70 år etter utgivelse.

Når det gjelder den andre boken, kan man tolke det på forskjellige måter: Den enkleste, vil være den at forfatteren eier opphavsverket, og boken faller i det fri 70 år etter hans død. Men, det finnes noe som kalles rettighetsoverdragelse. (Jeg kaller det "bestillingsverk".) I våre dager er dette typisk "rapporter", altså tekster/verk som et firma betaler noen for å lage, og der det er oppdragsgiver som har opphavsretten (pr. kontrakt), ikke forfatteren selv; i slike tilfeller regner vi 70 år etter utgivelse. Spørsmålet er hvordan den boken ble utgitt, og hvilket forhold H. Møller Gasmann hadde til boken: Var han oversetter eller redaktør for oversettelsen (slik jeg ville tolket den lille tekstbiten du gjengir)? Jeg ville gjettet på at han var komitéformann/redaktør, men det jeg gjetter teller jo ikke for noen ting. Det tryggeste er selvsagt å gå for den lengste beskyttelsen (2031), men det er jo irriterende lenge å vente. V85 19. aug 2010 kl. 01:28 (CEST)

Jeg skal prøve å skanne "Scouting for boys", så den er ferdig til å kastes opp neste år.

Angående den andre boken skal jeg kontakte Speidermuseet og få oppklart eierforholdet. --Anders J. 19. aug 2010 kl. 11:44 (CEST)

70-årsregelen regnes 70 år etter utløpet av forfatterens dødsår, så dermed er den ikke fri før 1. januar 2012... Det haster med andre ord ikke med den innscanningen. Kanskje kan du skanne en annen bok? Kåre-Olav 24. aug 2010 kl. 17:13 (CEST)

Da har jeg fått svar angående "Speiderguttboka". Generalsekretæren er rimelig sikker på at rettighetene er overdratt til forbundet. Det betyr dog at vi må vente fem (seks?) år før vi kan legge den ut. --Anders J. 25. aug 2010 kl. 18:44 (CEST)

Øke interessen for Wikikilden

Det har nok vært diskutert før, men vi bør finne på noe for å øke interessen for Wikikilden. Hva er folk ute etter? Hva vil interessere andre? Jeg tror kanskje at oversettelser (se tidligere diskusjon) kan være interessant, kanskje av Sherlock Holmes el. l. Ellers tror jeg at bøker som "Scouting for boys" kan vekke interesse blant speidere, mens andre kanskje ikke har like stor glede av det.Anders J. 23. aug 2010 kl. 18:39 (CEST)

Personlig tror jeg det er kun én ting som vil gjøre at flere får vite om Wikikilden og begynner å bruke den, og det er at det er flere tekster tilgjengelig her. Jeg vil si at det vi forventer som "norsk litteraturarv" bør være basis (ikke minst pga. begrensninger i opphavsretten): Dette er, i mine øyne, de fire store, Asbjørnsen og Moe, Amalie Skram, Holberg, Garborg, Petter Dass, Wergeland, Welhaven, Camilla Collett &c. Og, som du foreslår, Sherlock Holmes, og annen kjent verdenslitteratur. Når folk vet at de kan finne litteratur her, så er det hit de vil komme, tror jeg, og da vil flere nok også bidra. V85 28. aug 2010 kl. 21:20 (CEST)

Jeg foreslår tufte Wikikilden, ikke på en ting, men på tre elementer: Kvantitet, kvalitet og tilgjengelighet. Bare hardt arbeid (og helst flere bidragsytere) kan gi kvantitet. Norsk er bra, men kvalitet bedre, så vi må sørge for noe verdenslitteratur ut over det hjemmestrikkede. En bedring av tilgjengeligheten kan vi i første omgang få ved å lenke fra artikler på Wikipedia, samt lete etter andre markedsføringstiltak. Alderdommelig språkdrakt er et hinder for mange, så vi bør ha en del egne oversettelser til moderne språk. Kaitil 28. aug 2010 kl. 23:25 (CEST)

Jeg tror vi er helt samstemte her, Kaitil. Når det gjelder de to første, er dette et mål vi kontinuerlig jobber mot: Vi korrekturleser og validerer sider hele tiden, og det legges inn mer og mer tekst. Det går kanskje ikke like fort på norsk, som for et par andre språk, men vi jobber mot målet. Tilgjengeligheten, altså hvor lett det er for folk å finne tekstene våre, vil øke ettersom vi får flere tekster (flere tekster, gir større sjanse for at folk kommer hit gjennom google-søk og WP-lenker, og større sjanse for at de lenker tilbake igjen slik at andre kommer hit). Ellers har vi twitter-kanalen @wikisource_org, som jevnlig publiserer nye tekster på alle utgavene av Wikisource, også norske. Personlig tenker jeg at Wikimedia Norge kunne gjentwitret disse, men det gjør de ikke. Jeg tror òg at vi burde blitt flinkere til å indeksere tekstene våre, altså at vi tar oss tid til å gå gjennom kategorisystem o.l. for tekster og forfattere for å påse at det var enhetlig å lett å finne frem i.

Alderdommelig språkdrakt, er det dessverre lite vi kan gjøre med, all den tid vi kun kan publisere dokumenter som «fri». De fleste i denne kategorien er det fordi de er «PD-old» (forfatteren døde 70+ år siden). Dette vil også redusere antallet oversettelser vi kan ha med (hvis vi ikke oversetter selv). Vi har, såvidt, begynt et prosjekt for å lage «automatiske oversettelser» til «moderne norsk». Alt dette ville gjort var å oppdatere stavemåten fra «gammeldags» til «moderne», mens selve språket ville være det samme gammeldagse. Foreløbig har ikke dette blitt det helt store. Det er to hovedgrunner for det: Den første er at det å bygge en slik ordliste er tidkrevende, og vi trenger mange som deltar med å legge inn ord og tester ut at den virker. Den andre grunnen er at selv med de ordene vi har lagt inn, fungerer den ikke helt som den skal. Jeg testet den nettopp, og jeg så da at ordet «grøn» ikke ble oppdatert til «grønn», selv om den allerede er lagt inn. Hvis vi kunne fått denne til å fungere mer pålitelig, ville en slik funksjon absolutt vært en styrke. En tredje utfordring er ord som tidligere ble skrevet likt, men som idag skrives forskjellig som «sig» (seg) og «sig» (si). Her må vi òg finne en løsning. Fordelen med et slikt system er at vi slipper manuelt å oversette alle gamle tekster, ulempen er at vi ikke oppdaterer språket på denne måten, bare rettskrivingen. V85 31. aug 2010 kl. 00:07 (CEST)

Jeg tok en tur på en: og der traff jeg på noe morsomt: Lydopptak av tekstene. Se f.eks. en:The Cats of Ulthar. Med tanke på at lydbøker er populært, kunne dette vært en måte å gjøre tekstene lettere tilgjengelige for andre: De kan lese den originale teksten, eller høre den lest høyt, eller laste begge deler ned. V85 11. sep 2010 kl. 17:57 (CEST)

Det er igjen et annet prosjekt; http://librivox.org. For øyeblikket er det en norsk tekst, et dikt av Henrik Ibsen, lest inn med stiv aksent. Vi kunne jo selvsagt prøvd å engasjere oss litt, og lese inn noen av tekstene fra Wikikilden. --Anders J. 28. sep 2010 kl. 14:50 (CEST)

Det er ikke nødvendig å bli med på Librivox for å gjøre den typen arbeid: Det er mulig å laste opp lydfiler på Commons og bruke dem her. Librivox utgis under samme type lisens som Wikimedia-prosjektene, og derfor er det mulig for :en: å legge ut filer fra Librivox. Men, selvfølgelig, dersom man vil delta begge steder, er det mulig. V85 28. sep 2010 kl. 18:05 (CEST)

Tekster fra DokPro

Kan man fritt kopiere teksten fra DokPro? Anders J. 23. aug 2010 kl. 21:29 (CEST)

I utgangspunktet ja: Alle på denne listen er falt i det fri. V85 23. aug 2010 kl. 23:14 (CEST)

Ja, men fotnoter, kommentarer o. l. er ikke nødvendigvis frie, i den grad slikt forekommer. Hvis du har tenkt å kopiere noe av det hit, håper jeg det kommer sammen med scannede bilder i en eller annen form (vi kan hjelpe til med å skaffe slikt). Å kopiere teksten alene over hit har ingen hensikt, ettersom det bare skaper mer vedlikeholdsarbeid for oss uten at vi forbedrer teksten på noen måte. Da er det bedre å lage en lenke til Dokpros tekst fra forfattersiden, slik at leserne finner frem til teksten de ønsker seg, selv om den ikke ligger på våre sider. Kåre-Olav 24. aug 2010 kl. 17:09 (CEST)

Når man kopierer inn tekster fra DokPro, så kommer det med sidetall i firkantrammer. Er det mulig å fjerne disse med en bot? Det vil gjøre det mye lettere å legge inn tekstene med Match&Split. Det burde være relativt enkelt, siden man skal fjerne firkantrammene [] og alt mellom dem. (Gjerne også et mellomrom foran eller etter.) Siden tekstene har blitt korrekturlest allerede, er det bare validering og formattering som trengs. V85 26. aug 2010 kl. 00:01 (CEST)

Jeg kan ordne det. Hvilke(n) tekst(er) hadde du i tankene? Kåre-Olav 26. aug 2010 kl. 22:25 (CEST)

Til å begynne med var det Fængsel og fortvilelse og Bekjendelser. V85 26. aug 2010 kl. 22:49 (CEST)

Se Bekjendelser. Kåre-Olav 28. aug 2010 kl. 16:06 (CEST)

Takk, jeg har nå splittet den. Litt gjenstår jo. V85 28. aug 2010 kl. 21:09 (CEST)

Purisme

I et øyeblikks purisme slog det med: Hvorfor skriver vi <poem>; på norsk heter det <dikt og det har akkurat like mange bokstaver, hadde ikke det vært bedre? V85 24. aug 2010 kl. 18:33 (CEST)

<poem>-taggen er en del av MediaWiki-softwaren, og kan ikke endres, så vidt jeg vet. Derimot går det an å lage to maler {{dikt-topp}} og {{dikt-bunn}}, hvis ønskelig. Kåre-Olav 26. aug 2010 kl. 22:25 (CEST)

I mine øyne er ikke det ønskelig, ettersom de malene er lengre å skrive enn "poem".

Når det er snakk om MediaWiki: På de: har de "snarveiboksen" rett under redigeringsvinduet, mens vi har den under redigeringssammendraget, knappen og copyvio-notice. Kan vi òg flytte den opp? V85 26. aug 2010 kl. 22:52 (CEST)

Dynamisk utseende

Jeg har lagt inn "dynamisk utseende", slik det er gjort på fr.ws og en.ws. I praksis vil det si at man kan velge utseende selv, ved å klikke "visningsvalg" i menyen til venstre. Dessuten trenger man ikke lenger å skrive "<div class="text"> ... </div>" på alle sidene i hovednavnerommet, det holder med bare <pages .... />. Dessverre ser det ikke ut til at alt helt fungerer som det skal (sidetallene er plassert feil), men utvikleren på fr.ws og en.ws får sikkert orden på det snart. Kåre-Olav 29. aug 2010 kl. 18:17 (CEST)

En idé jeg hadde: For visningsmodus 3 får man en kolonne på høyresiden: Kunne denne brukes til å vise hele innholdsfortegnelsen? Med bare informasjon om utgivelsen virker den litt for knapp til å fortjene så mye plass (ɔ: en hel kolonne). V85 6. sep 2010 kl. 01:30 (CEST)

Wikimedianere med stand på Oslo bokfestival

Flere bidragsytere fra Wikimedia-miljøet skal på Oslo Bokfestival den 17.-19. september. Her skal vi ha stand der vi foreteller om de norskspråklige Wikimediaprosjektene, og om hvorfor og hvordan folk kan bidra. Vi skal også prøve å gjøre Wikimedia Norge mer kjent, og satser også på å verve medlemmer til foreningen. Vi tar også med bærbare PCer slik at vi kan vise hvordan redigering fungerer, og noen bunker med utskrifter av diverse utmerkede artikler til utdeling.

Anne-Sophie, Ulf Larsen og Kjetil stiller opp, og vi håper også at flere har tid og lyst til å hjelpe til. Ta gjerne kontakt med en av oss om du kan. Det er også etablert en prosjektside for vår deltakelse på arrangementet.

Kanskje vi kan poste noe i sitenotice her noen dager i forveien for å skape oppmerksomhet om standen? Hva med for eksempel «Møt erfarne Wikimedia-skribenter ved Wikimedia Norges stand ved Oslo bokfestival 17.-19. september» (med lenke til festivalens nettsider)? Mvh - Ulflarsen 7. sep 2010 kl. 14:01 (CEST)

En norsk Höst

Jeg har nå korrekturlest teksten en norsk høst, og det er et par problemer med den. For det første er ikke teksten delt inn i underseksjoner fra trykkerens side, selv om den har en innholdsfortegnelse. Jeg har derfor delt teksten opp, der det "føltes rett". Hvis noen har lyst til å se gjennom teksten for å se om de avsnittene jeg har kommet frem til stemmer, hadde jeg satt pris på det. Det er to andre problemer: Det første er En norsk Höst/17 der jeg ikke får frem navigasjonstitlene, jeg tror det er pga. av at lenken går over to sider. Det andre er En norsk Höst/15, der det er et underlig hull mellom side 45 og 46 som ikke burde være der. Jeg er takknemlig for hjelp. V85 10. sep 2010 kl. 00:40 (CEST)

Modernisering

En bruker på portugisisk har forbedret det franske moderniseringsoppsettet som vi har brukt. Hvis noen har lyst til å prøve det, må dere kopiere inn scriptet som jeg har på css og js (den første linjen i js er for match&split, og den kan dere velge å ta med, eller ikke). På alle sider vil det da dukke opp enda en fane, der det står "Originaltekst", og man kan så velge å moderniese en tekst i henhold til bokmåls- eller nynorskordlisten vår.

Slik dette fungerer, vil det være nødvendig å ta med alle bøyningsformer av et ord, altså vil man trenge å ta med både "forlæggeren" og "forlægger". Etter hvert vil dette kanskje forandres. Slik jeg forstår utvidelsen, er tanken at det er det lengste ordet som har forrang, slik at korte ord ikke vil påvirke lengre ord, slik vi så på et tidspunkt da "ø" -> "øy" føyrte uøynsket til at alle ø-er ble gjort om til "øy". Dette får vi håpe å unngå. V85 13. okt 2010 kl. 11:53 (CEST)

Man kan også legge inn den følgende linje, som gjør akkurat det samme:

//Import [[User:Helder.wiki/Scripts/LanguageConverter.js]]
importScriptURI('http://no.wikisource.org/w/index.php?title=User:Helder.wiki/Scripts/LanguageConverter.js&action=raw&ctype=text/javascript&action=raw&ctype=text/javascript');

V85 13. okt 2010 kl. 18:59 (CEST)

2010 Fundraising Is Almost Here

Hello Wikimedians, My name is Sam Chapman and I am working for the Wikimedia Foundation during the 2010 Fundraiser. My job is to be the liaison between your community and the Foundation. This year's fundraiser is intended to be a collaborative and global effort; we recognize that banner messages which may perform well in the United States don't necessarily translate well, or appeal to international audiences.

I'm contacting you as I am currently looking for translators who are willing to contribute to this project by helping translate and localize messages into different languages and suggesting messages that would appeal to your readers on the Fundraising Meta Page. We've started the setup on meta for both banner submission, statistical analysis, and grouping volunteers together.
Use the talk pages on meta, talk to your local communities, talk to others, talk to us, and add your feedback to the proposed messages as well! I look forward to working with you during this year's fundraiser. If someone could translate this message I would really appreciate it so that everyone is able to understand our goals and contribute to this year's campaign.
Sam Chapman 21. okt 2010 kl. 07:07 (CEST)

statistics

no.wikisource now has 75% of its texts backed with scans ; it is the subdomain where this rate is the highest. I have setup a page where you can view the list of texts that have no scans : http://toolserver.org/~thomasv/nakedtexts_no.html ThomasV 1. nov 2010 kl. 08:41 (CET)

Thanks! That list will be very useful. Some of the texts on that page are disambiguations; they are "front pages" for books in the Bible (e.g. Forkynneren). These should probably be labelled as such. Is it the presence of the template {{peker}} or of the category Kategori:Pekere that makes a page count as a disambig for statistics? V85 9. nov 2010 kl. 09:11 (CET)

disambiguation pages are pages that contain the template defined at MediaWiki:Disambiguationspage (peker)
in the future, "front pages" should use the <pages/> command, without "from" and "to" parameters. in the next version of the extension, doing this will display a quality indicator for the whole book and the source tab.

ThomasV 10. nov 2010 kl. 09:00 (CET)

Freidig forespørsel

Sitter og leser Eivind Astrups With Peary near the Pole på lesebrettet, men skulle gjerne lest originalteksten (Blandt nordpolens naboer). Polarstoff er spennende og interessant, og får gutter til å lese, så hva med å ta for seg bøkene til de gamle norske polarheltene? Jeg har verken scanner eller bøkene, men stiller gjerne som korrekturleser. Mvh Kaitil 2. nov 2010 kl. 20:27 (CET)

Det er et ønske som er forholdsvis enkelt å oppfylle. Fra Google Books har jeg lastet opp

Fridtjof Nansen Paa ski over Grønland
Eivind Astrup: Blandt Nordpolens Naboer
Hjalmar Johansen: Selv-anden paa 86°14'
Roald Amundsen: Nordvestpassagen
Otto Sverdrup: Nyt Land (foreløpig bare bd. 2)

I tillegg kan jeg fra samme kilde skaffe

Roald Amundsen – Sydpolen (1912) [har bare klart å finne bind 2]
Roald Amundsen – Nordostpassagen (1921)
Carsten E. Borchgrevink – Nærmest Sydpolen (1905)
Fridtjof Nansen – En ferd til Spitsbergen (1920)
Gustav Storm – Columbus paa Island og vore forfædres opdagelser i det nordvestlige Atlanterhav (1893)

Det finnes sikkert også en del på Nasjonalbibliotekets sider. Hvis du har lyst til å korrekturlese en av disse bøkene, bør du spørre om å få utført en OCR-kjøring først. Kåre-Olav 2. nov 2010 kl. 22:58 (CET)

Fantastisk! Jeg begynner å forstå hvordan det gjøres, og skal rette en formell henstilling til OCR-kjøring. Takk for hjelpa! Kaitil 2. nov 2010 kl. 23:11 (CET)

Vi har også Indeks:Nansen-Eskimoliv.djvu, som er et slags «cross-wiki»-prosjekt, der den samme boken foreligger på norsk, svensk og engelsk, og de lenker alle sammen til hverandre. V85 13. nov 2010 kl. 06:54 (CET)

Opprydning

Oppfordrer alle til å kikke på

Spesial:Lenker hit/Mal:Side (disse skal erstattes med <pages ...>
Spesial:Lenker hit/Mal:Sider

og

Spesial:Lenker hit/Mal:Forfatter2 (disse skal erstattes med Mal:Forfatter)

Oppfordrer også til å slettenominere gammelt skrot som ikke kan forbedres. Kåre-Olav 28. nov 2010 kl. 20:50 (CET)

Jeg vil foreslå at man tar det litt rolig med å erstatte sider med pages: Skal man først gjøre det, bør man forsikre seg om at sidetall på indekssiden er rett, og at indekssiden har en innholdsfortegnelse, ellers blir mye informasjon, slik som navigasjonsmuligheter.

En annen ting, er hva vi skal gjøre der flere tekster er utgitt i en bok, slik som med Karens jul, som er en av tre noveller utgitt sammen med Forraadt: Skal de transkluderes som én bok, eller som én bok og tre noveller? V85 29. nov 2010 kl. 10:28 (CET)

Det går an å overstyre alle parameterne i header-malen gjennom <pages>, så det meste burde være mulig. Jeg er ikke helt sikker på hva du mener, men tror én bok og tre noveller er det beste alternativet (en novelle er et frittstående verk). Kåre-Olav 8. des 2010 kl. 22:55 (CET)

Kan alle bøker fra Google Books lastes ned? Er det avhengig av hvor i Verden man er? Som en del av opprydningen vår, kunne jeg tenkt meg at vi fikk inn denne og denne boken. V85 4. des 2010 kl. 19:24 (CET)

I Norge kan man kun laste ned bøker utgitt før 1870. I USA (eller gjennom proxy) før 1922. Dersom man ikke får opp bilde av forsiden når man søker («No cover image»), kan boken som regel ikke lastes ned. Kåre-Olav 8. des 2010 kl. 22:55 (CET)

Betyr det at selv om en bok er registrert på Google Books, er den ikke nødvendigvis tilgjengelig for nedlastning, eller å kunne se gjennom? Jeg har funnet bøker som fremdeles er beskyttet av opphavsretten, men det er fremdeles mulig å lese (en begrenset mengde sider) på Google Books. V85 22. des 2010 kl. 15:40 (CET)

Svaret er ja, når det gjelder bøker utgitt før 1922. Kåre-Olav 22. des 2010 kl. 22:47 (CET)