Hjelp:Korrekturlesing

Generell introduksjon | Lesing | Redigering | Korrekturlesing | Legge inn nye tekster | Legge inn bilder | Andre hjelpesider

Her forklares det hvorfor og hvordan man korrekturleser en tekst på Wikikilden.

Hvorfor korrekturlesing?

For at leserne skal ha tiltro til at tekstene de leser her på Wikikilden er korrekte, laster vi opp scannede bilder av den trykte boken, slik at leserne kan sammenligne teksten de ser på skjermen med bildene.

Tekstene på Wikikilden har derfor en todelt struktur. De består av

1. Teksten som presenteres for leserne.
2. Scannede bilder med korrekturlest tekst, som ligger til grunn for teksten i punkt 1.

I denne introduksjonen skal vi bruke Det lykkelige valg av Nils Kjær som eksempel. Her er teksten som presenteres for leserne.

Hvor er de scannede bildene?

De scannede bildene lastes opp til Wikimedia Commons, som er et sentralt bilde- og mediaarkiv for alle Wikimediaprosjekter. Når bildene ligger der (ofte i formatet DjVu) har vi tilgang til dem her på Wikikilden. Her ligger for eksempel de scannede bildene av Det lykkelige valg.

Indekssider (Indeks:)

Hver side i den trykte boken har sitt eget bilde. For å holde styr på alle bildene i en bok, opprettes det en indeksside, som inneholder litt informasjon om boken og har lenker videre til bilder av alle sidene. Indekssidenes navn begynner alltid på Indeks:

Enkeltsider (Side:)

Her er indekssiden for Det lykkelige valg. Vi ser at boken består av 107 sider; hver side har en lenke. Prøv å gå til side 100. Sidenavnet er det samme som indeksnavnet, men det begynner på Side: i stedet for Indeks: og ender på /sidenummer (dette sidenummeret er ikke nødvendigvis det samme som det trykte sidenummeret på de scannede sidene). Slike sider er todelte: De viser et scannet bilde av en bokside (til høyre), sammen med teksten som er avbildet (til venstre). du kan navigere mellom sidene og opp til indekssiden med pilknappene: , og .

Dersom ingen har lagt inn noen tekst, vises bare bildet til høyre. Da er ikke siden opprettet ennå, og lenker dit vil være røde.

Tekstkvalitet

Utfyllende informasjon: Hjelp:Sidestatus

Sammenlign indekssiden for Det lykkelige valg med enkeltsiden for side 100. Over teksten på enkeltsiden er den en farget stripe. Den samme fargen vises i en firkant omkring lenken til side 100 på indekssiden. Fargen angir sidens tekstkvalitet. Det er fire forskjellige kvalitetsnivåer, avhengig av kvaliteten til teksten på siden:

1. Validert: Siden har blitt korrekturlest to ganger av to forskjellige brukere.
2. Korrekturlest: Siden har blitt korrekturlest én gang av én bruker.
3. Problematisk: En bruker har forsøkt å korrekturlese siden, men har funnet vanskeligheter. Andre brukere oppfordres til å se nærmere på siden.
4. Rå: Siden har tekst, men teksten har ikke blitt korrekturlest ennå.

En sides livsløp kan beskrives slik: En bruker oppretter en enkeltside ved å legge inn tekst som stemmer mer eller mindre overens med teksten på bildet til høyres (teksten kommer ofte fra OCR). Deretter leser en annen bruker over teksten, og korrigerer feilene den måtte inneholde, ved å sammenligne med bildet. Når denne brukeren mener at overensstemmelsen er total, merkes siden som Korrekturlest. Til slutt leser enda en bruker over teksten for å kontrollere. Dersom denne brukeren er enig i at teksten er riktig, merkes siden som Validert. Den er da ferdig.

De samme kvalitetsnivåene kan også brukes om teksten som helhet. Når alle lenkene på indekssiden er grønne, er hele teksten validert.

Hvordan korrekturleser jeg en side?

Første gangs korrektur

Å korrekturlese er enkelt. Når du kommer til en side som er Rå, trykker du «rediger». Du vil da fremdeles se det scannede bildet på høyre side, men på venstre side har det dukket opp en redigeringsboks. Rediger teksten slik at den stemmer overens med bildet. Til slutt merker du av i det gule feltet («Sidestatus») under redigeringsforklaringen, og trykker «Lagre siden». Siden vil da få status Korrekturlest. Dersom du bare retter et par feil, men ikke har tid til å kontrollere hele siden, trykker du «Lagre siden» uten å endre sidestatus.

Prøv det! Alle sidene på nivået Rå ligger i Kategori:Rå. Prøv å korrekturlese en av sidene i denne kategorien.

Annen gangs korrektur

Når du kommer til en side som er Korrekturlest, trykker du «rediger». Kontroller teksten. Dersom du ikke finner noen feil, merker du av i det grønne feltet under redigeringsboksen («Sidestatus») og trykker «Lagre siden». Siden er da Validert og ferdig. Dersom du skulle finne feil, rett feilen og trykk «Lagre siden» uten å forandre sidestatus. Dersom du ikke har tid til å rette feilen, merk siden som «rå» (det røde feltet) og trykk «Lagre siden».

Prøv det! Alle sidene på nivået Korrekturlest ligger i Kategori:Korrekturlest. Prøv å korrekturlese en av sidene i denne kategorien. I Kategori:Validert finner man de validerte sidene.

Presentere teksten

Utfyllende informasjon: Hjelp:ProofreadPage-ekstensjonen

Leserne av Wikikilden skal naturligvis ikke behøve å bla seg igjennom alle enkeltsidene. Når hele teksten er lagt ut (alle enkeltsidene er opprettet, og teksten er i en noenlunde presentabel stand), lages det en egen side hvor teksten kan leses direkte. Denne siden får tekstens tittel som navn. Mens Det lykkelige valg hadde én indeksside og 107 enkeltsider, presenteres altså teksten på denne siden: Det lykkelige valg. Hvordan gjøres dette?

Siden teksten i Det lykkelige valg alt ligger lagret fordelt på de 107 enkeltsidene, kan vi sette sammen de 107 bitene til én lang tekst. Dette gjøres ved hjelp av transklusjon, det vil si at vi inkluderer innholdet fra enkeltsidene på den ene siden som presenteres for leserne. Til dette har vi taggen <pages ... />, som fungerer slik:

<pages index="filnavn.djvu" from=startsidetall to=sluttsidetall header=1 />

I Det lykkelige valg skriver vi for eksempel

<pages index="Kjær - Det lykkelige valg.djvu" from=9 to= 34 header=1 />

for å inkludere alle sidene fra og med nummer 3 til og med nummer 24. Resultatet blir som på siden Det lykkelige valg/Første akt.

Vi kan altså presentere teksten for leserne, men selve teksten ligger lagret et annet sted. Leseren kan lese teksten i ro og mak, og hvis han eller hun ønsker å kontrollere innholdet mot den scannede originalen, kan han eller hun følge lenken til det aktuelle scannede bildet og kontrollere at teksten stemmer overens med originalen.