Wikikilden:Kontoret/Arkiv/2011

Dette er et arkiv. Vennligst ikke foreta endringer her. Aktive diskusjoner foregår på Wikikilden:Kontoret

WikiProject Translation

Announcing the creation of a new interlingual cooperative WikiProject- WikiProject Translation! The goal is inter-wiki collaboration with the aim of making source texts available in multiple languages. The project is very much in the formation phase, and would benefit from voices giving input. Please feel free to express any ideas, concerns, or questions at the project talk page. If you don't speak English, you have two options: Use Google Translate, or start your own WikiProject Translation here at Norwegian Wikisource. (This is recommended in any case.) In the spirit of the project, please translate this message! --Eliyak 10. jan 2011 kl. 10:38 (CET)

MediaWiki-oppgradering

Etter oppgraderingen fungerte ikke lenger ProofreadPage på no.wikisource.org. Problemet ser ut til å være løst etter at tilleggsfunksjonen (gadget) MediaWiki:Gadget-lightScan.js ble fjernet. Gi beskjed hvis dere oppdager andre problemer. Se forresten [1]. Kåre-Olav 16. feb 2011 kl. 17:35 (CET)

For å få navigeringsknappene (knapp for over-/undertekst og zooming av bildet) måtte jeg fjerne den nye menyen, og har istedet den «gamle» menyen med redigeringsknapper. Det er forsåvidt greit nok, men i samme stund har det også ført til at sidetallene på indekssider og transklusjoner er feil, dvs. de vises som det sidetallet de har i djvu-filen, istedet for det de er kodet som. V85 21. feb 2011 kl. 06:25 (CET)

+ knappen er fjernet. {{Mal:Hode}} kann ikke benyttes. Fingalo 21. feb 2011 kl. 10:38 (CET)

Bunnen av pages funksjonen kommer rett etter siste transkluderte side. Dette gjør at det der vi har manuelle innholdsfortegnelser eller referanser, kommer disse under det som ser ut som slutten av transkluderingen. Se f.eks. Haugtussa V85 25. feb 2011 kl. 05:39 (CET)

jf. Side:Norges gamle Love indtil 1387 Bd. 1 305.jpg og Side:Norges gamle Love indtil 1387 Bd. 1 315.jpg. {{Mal:Hode}} mangler. Fingalo 27. feb 2011 kl. 13:13 (CET)

Tror det meste skal være ordnet nå. Satte nettopp hode- og bunnseksjon til påslått som standard (etter oppgraderingen måtte man slå dem på selv under innstillingene). Som vanlig: Man må kanskje tømme mellomlageret før endringen trår i kraft. Kåre-Olav 16. mar 2011 kl. 23:19 (CET)

Marx/Engels

Mulig å få inn noen tekster av Marx og/eller Engels? Ser etter noe moro å jobbe med her, når jeg har tid. I hovedsak er jeg ute etter det kommunistiske manifest, om det er mulig, men annen litteratur av tidligere nevnte navn settes også pris på. Forøvrig hadde det ikke vært dumt å få inn noe av Lenins litteratur heller. KristofferAG 8. mar 2011 kl. 23:06 (CET)

Hei. Se disse bibsys-søkene: lenin, marx. Det ser ut som om de aktuelle bøkene først ble oversatt til norsk på 20- og 30-tallet, slik at oversetterne stort sett ikke er døde før 1941 (70-årsgrensen). Det komm. manifest ble f.eks. oversatt av Olav Kringen, som levde til 1951. Unntak: Klassekampen, oversatt av Edvard Bull og Kapitalen, oversatt av Erling Falk (død 1940). Siden disse ikke ser ut til å finnes på internett, betyr det at du eventuelt må scanne dem inn selv. Det eneste vi har så langt er en biografi over Marx av E. Bull (Indeks:Bull - Marx.djvu). Kåre-Olav 9. mar 2011 kl. 17:40 (CET)

Har ikke mulighet til å skanne noe selv, men jeg får ta en titt på biografien. Er da i det minste noe. Takker for svar! KristofferAG 10. mar 2011 kl. 02:22 (CET)

Strax 10K korrekturlästa sidor

Enligt Wikikilden:Statistikk finns det 2059 validerade + 7761 korrekturlästa = 9820 färdiga sidor på norsk Wikisource, inte långt från 10.000. Och ungefär detsamma gäller på svenska Wikisource. Hur ska vi fira detta? --LA2 7. apr 2011 kl. 23:39 (CEST)

Idag på världsbokdagen firar vi Tiotusen boksidor korrekturlästa i svenska Wikisource. --LA2 13. apr 2011 kl. 11:07 (CEST)

Gratulerer! En viktig milepæl for dere på :sv:, men vi kommer snart til å ta dere igjen!:P En annen ting dere på :sv: har vært gode på er å validere sider: Dere har langt flere grønne sider enn det vi har. Her på :no: trenger vi nå en ca. 130 sider til for å passere 10 000. De som lurer på hvordan vi ligger ann kan besøke brukersiden min der jeg har lagt inn en del statistikk, den første oppgir summen av antall korrekturleste og validerte sider. (Som vi òg kan se, er over en tredjedel av sidene våre (nesten 70%) fremdeles «rå».) 10 000 er en milepæl som er verdt å merke. Jeg tror dere er på rett vei med en artikkel/pressemiddel, og melding på Tinget til sv:Wikipedia. En annen typisk måte å feire på er å forandre logoen i en/to uker og legge på milepælen som har blitt nådd. Ofte er det jo slik at aktivitet i seg selv fører til at flere andre bidrar, siden de vet at det er mulig å få hjelp og støtte. V85 23. apr 2011 kl. 08:07 (CEST)

9984 sidor just nu! - Kämpa på!!! -- Lavallen 13. mai 2011 kl. 19:43 (CEST)

Da har vi passert 10 000 sider! 10 003 korrekturleste og validerte sider i skrivende stund. Gratulerer! 25% korrekturlest og 7% validert! V85 20. mai 2011 kl. 17:37 (CEST)

Gratulerar!

Gratulerar! -- Lavallen 21. mai 2011 kl. 07:49 (CEST)

DynamicPageList

Vi har fått DynamicPageList aktivert, som sikkert kan brukes til noe nyttig. Har lagt inn et eksempel på forsiden. Kåre-Olav 24. mai 2011 kl. 22:33 (CEST)

Norsk Kunstnerleksikon

Hei, det er en diskusjon i gang med Kulturrådet hvor de kan være interessert i å legge ut Norsk Kunstnerleksikon i sin helhet, er det noe for Wikikilden? I såfall vil det medføre endel korrekturlesning da det er endel feil i det digitale grunnlaget, dvs rene skrivefeil osv. mvh - Ulflarsen 19. jun 2011 kl. 13:03 (CEST)

Det kan helt klart være av interesse, men under forutsetning av et par kriterier er oppfylt:

1. hele verket må legges ut under en lisens som er kompatibel med Wikikilden, og alt det formelle må være i orden (selvsagt).
2. Wikisource-prosjektene har i det siste gått over til å kreve at det scannede bildematerialet (tekstgrunnlaget) skal legges inn på Commons før teksten legges ut her. Dette er jo logisk, ettersom det ellers er umulig å avgjøre hva som er den «riktige» teksten. (Se for eksempel dette eksempelet). Mao. er vi egentlig ikke interessert i at det dumpes en masse ocr-tekst hit, uten at vi også har tilgang til scannede bilder i et eller annet format (pdf, djvu, jpg, ...) som kan danne grunnlag for korrekturlesingen. Kåre-Olav 19. jun 2011 kl. 14:53 (CEST)

Elles ser det jo svært interessant ut -- kjekt med litt nyare materiale her òg. --Ranveig 19. jun 2011 kl. 16:01 (CEST)

Gitt at Ulf har lang fartstid på Wikipedia, regner jeg med at dette med lisens er en del av diskusjonene. Vi har samme lisenskrav som Wikipedia: Alt som legges ut, skal være fritt. (Og det er jo det som gjør at det meste av materiale her er «gammelt».)

Det som gjerne er en større utfordring er jo formatet, som sagt, pdf, djvu eller jpg: alle innholdssider scannet. Dette er vel den største forskjellen fra andre wiki-prosjekter.

Når det så kommer til korrekturlesning, tror jeg vi må være realistiske: Det er ikke så mange som deltar her med korrekturlesning, så det å korrekturlese, så et leksikon bestående av fire bind vil nok ta lang tid før det er både korrekturlest, og så validert. Det vil neppe bli gjort i løpet av en uke, ei heller en-to måneder. Kanskje Kulturrådet har noen de kan oppfordre til å delta med korrekturlesning?

Med tanke på skrivefeil, o.l. har vi verktøy for det i malene {{rettelse}} og {{korreksjon}}: Den første brukes for skrivefeil man finner i teksten, den andre brukes der en rettelse er oppgitt i en liste over korreksjoner. (Det siste brukes ofte der en bok har trykket faktafeil eller setninger som er korrekt skrevet, men har feil formulering i forhold til originalmanus.)

Når det gjelder selve transklusjonen, er det et script som er designet nettopp for ordbøker og leksikon som kan brukes (Dictionary.js). Foreløbig er det ikke tatt i bruk her på :no:, men det brukes, bl.a. på :fr:. Se f.eks. boken l'Encyclopédie. Velg et bind, f.eks. Bind 2. Når man bare har valgt bindet, får man opp en lenkesamling for de enkelte oppslagsordene, og ved å trykke på oppslagsordet får man opp den aktuelle artikkelen. Selv synes jeg dette er en bedre måte å vise noe som et leksikon eller en ordbok, enn at hele boken skulle ligge delt opp etter sider eller bokstaver.

I utgangspunktet høres det spennende ut, og jeg håper at samtalene får et best mulig utfall! V85 20. jun 2011 kl. 13:51 (CEST)

Jeg tenkte å nevne dette tidligere, men glemte det: Vi har her på :no: hatt et fokus på å «fjerne» tekster som ikke er støttet vha inn-scannede sider. For de fleste bøker betyr dette at der bøker ikke har scannede sider gjør vi forsøk på spesifikt å finne scannede sider av akkurat den boken. Dette er en prosess vi har lykkes godt med: over 80% av verkene tilgjengelig her på Wikikildenbaserer seg på scannede sider. Denne grafen viser fremgangen vår. De røde sidene er såkalte «nakne verk», eller sider uten scans, og antallet har blitt ca. halvert siden oktober 2009 (men det er fremdeles et lite stykke igjen.) Se også Hjelp:Korrekturlesing for mer om korrekturlesningsprosedyren. V85 23. jun 2011 kl. 04:36 (CEST)

Hei, takk for god tilbakemelding! Dette er selvfølgelig et lisensspørsmål, det må avklares av utgiver om de kan akseptere en fri lisens på dette. Gitt at så skjer så bør det vel være mulig å få et prosjekt for å prøve å rekruttere flere til korrekturlesing, f.eks kurs/workshops i hvordan det arbeides på Wikikilden.

For min del var det spesielt nyttig å få vite at det er krav om skannede sider, det vil jeg bringe videre i diskusjonen. Det virker som Norsk Kunstnerleksikon er et digitaliseringsprosjekt hvor en av forskjellige grunner sliter for å få gjennomført det, om vi i Wikimedia-miljøet i Norge kan tilby en løsning så vil jeg tro det blir lagt positivt merke til! Jeg melder tilbake så snart jeg har noe mer! mvh - Ulflarsen 21. jun 2011 kl. 15:14 (CEST)

Wikipedia for kunst, arkiv, museum og lokalhistorie

Aktive Wikipediabrukere og styremedlemmer i Wikimedia Norge var invitert til møte med Kulturrådet torsdag 23. juni for å følge opp tidligere kontakt om samarbeid. Møteleder var Gunnar Urtegaard, leder for digital avdeling i Norsk Kulturråd. Fire andre fra Kulturrådets administrasjon var med, blant dem tidligere byarkivar Bjørn Bering, som forlater direktørstillingen i arkivavdelingen i ABM-utvikling for å arbeide med wiki-prosjektene. Med på møtet var også folk fra ’’Lokalhistoriewiki.no’’ og Nasjonalmuseets nettredaktør Tom Klev. Fra Wikimedia-styret møtte Erlend Bjørtvedt og Lars Roede, og fra brukerne Ulf Larsen og Helge Høifødt.

Gunnar Urtegaard fortalte innledningsvis om wiki-løsninger for formidling innen kultursektoren – kulturnett.no, digitalt museum, digitalt fortalt, musit, kulturnett.no, europeana og andre. Deretter orienterte Erlend Bjørtvedt fra Wikimedia-styret om Wikipedia og søsterprosjektene og klarte å imponere en forsamling som allerede var vunnet for den gode saken: Wikipedia er den beste kulturformidlingskanal på nettet. Han advarte institusjoner innen sektoren mot å skape egne wikiløsninger, men heller bruke Wikipedia som portal, og viste som eksempel Norsk arkitekturportal. På spørsmål bekreftet han at digitale fortellinger kan legges ut på Commons. Intitusjonene ble oppfordret til å følge eksemplet fra Deutsches Bundearchiv og andre og legge ut bilder og annet materiale på Commons. Arkiver som slipper løs bilder med god oppløsning og brukbar CC-lisens får mye tilbake – flere besøk, mer omtale, og tilbakemeldinger med tilleggsopplysninger og rettelser til stoffet.

Ulf Larsen var bedt om å svare på spørsmålet: Hvordan få folk til å begynne å skrive. Han viste gjennom mange eksempler at søk på Google som regel leder direkte til en WP-artikkel, og at den oftest har langt flere besøk enn NNL eller nettstedet til institusjonen som «eier» emnet. Vår suksessfaktor er åpenheten. Han oppfordret institusjonene i kultursektoren til å lenke sine nettsteder opp mot WP og følge eksemplet fra Helsebiblioteket.no, dom arbeider systematisk med å skrive artikler om medisinske emner.

Etter Wikipedia slapp Marianne Wiig lokalhistoriewiki.no til med en orientering om en raskt voksende wiki. Med mer enn 10 000 artikler har nettstedet fått en kritisk masse som sikrer fortsatt vekst. Det benytter verktøy fra Wikipedia, men overskrider grensene for leksikalsk form og er mer sentralstyrt fra Lokalhistorisk Institutt. Derfra initieres en rekke prosjekter, bl.a. ’’Levd liv’’ – personlige nedtegnelser og intervjuer, ’’1814’’, ’’Skedsmo’’ og ’’Brugata’’. Nasjonalmuseets nettredaktør Tom Klev fortalte om planlagt digitalisering av Norsk Kunstnerleksikon og mulig formidling på nettet, eventuelt gjennom Wikipedia. Fra Kulturrådet ble det orientert om ’’Kulturnett.no’’, ’’Arkivportalen.no’’, ”DigitaltMuseum.no’’ og prosjektet ’’Kultur- og naturreise’’.

Kulturrådet vil danne en prosjektgruppe som til høsten skal arbeide videre for å mobilisere fagfolk til å bidra med kulturarvsinformasjon i Wikipedia og finne ut hvordan informasjonen skal struktureres og presenteres.

Erlend fikk siste ord og gjentok at ’’fri lisens’’ er helt avgjørende for å lykkes med kulturformidling på nettet, siden flere hoder tenker bedre enn ett. Frivillig ’’dugnad’’ eller crowdsourcing er et kraftig verktøy som får ’’the crowd’’ til å gjøre jobben. Lars Roede 24. juni 2011 kl. xxxs (CEST)

Call for image filter referendum

The Wikimedia Foundation, at the direction of the Board of Trustees, will be holding a vote to determine whether members of the community support the creation and usage of an opt-in personal image filter, which would allow readers to voluntarily screen particular types of images strictly for their own account.

Further details and educational materials will be available shortly. The referendum is scheduled for 12-27 August, 2011, and will be conducted on servers hosted by a neutral third party. Referendum details, officials, voting requirements, and supporting materials will be posted at Meta:Image filter referendum shortly.

Sorry for delivering you a message in English. Please help translate the pages on the referendum on Meta and join the translators mailing list.

For the coordinating committee,
Philippe (WMF)
Cbrown1023
Risker
Mardetanha
PeterSymonds
Robert Harris

Brev fra Nasjonalbiblioteket

Hos Nasjonalbiblioteket (nb.no) finnes det nå en del scannede originalbrev fra forskjellige kjente personer, som Ibsen, Bjørnson og andre. Jeg forsøkte å korrekturlese et kort brev fra Marcus Jacob Monrad (en norsk filosof) her. Bildet stammer herfra. Men vær oppmerksom på at det å tyde håndskrift kan være ganske vanskelig. Kåre-Olav 10. jul 2011 kl. 23:10 (CEST)

Bøker i flere bind

Jeg vet ikke om dette er en problemstilling som har blitt tatt stilling til før, men hvordan håndterer vi bøker utgitt i flere bind? Er det noe som skjer automatisk, slik at siste kapittel i en transklusjon har lenke til første kapittel i et påfølgende bind? Skal vi transkludere og lage kapittelinndeling som om det var snakk om én enkelt bok, eller som om det var flere bøker? V85 13. jul 2011 kl. 19:23 (CEST)

Jeg kjenner ikke alle detaljene i ProofreadPage-systemet, men jeg tror ikke det finnes noen slik automatikk. Det enkleste er vel å behandle hvert bind for seg, og heller lage en egen forside med lenker videre til hver av dem. Kåre-Olav 14. jul 2011 kl. 00:05 (CEST)

För vart bind gör man en Djvu-fil och en Index-sida. När texten är korrekturläst och ska transkluderas, gör man en startsida för hela verket och undersidor för varje kapitel. Ett exempel på svenska Wikisource är Svenska teatern i 8 bind, där ett kapitel är Svenska teatern/Teatern i Göteborg. Av kapitlets namn behöver ju inte framgå att detta är från bind 1. Men om man klickar "källa" överst i sidan, så kommer man till Index-sidan för bind 1. --LA2 26. jul 2011 kl. 04:51 (CEST)

Nå ser det jo ut som dere har valgt å beholde bind-inndelingen der, fremfor å «late som» det er én enkelt tekst. (Og for akkurat den teksten er jeg forsåvidt enig i det - den fremstår som 8 forskjellige bøker.)

Etter å ha sett litt på det, og tenkt meg litt om, så er jeg kommet frem til følgende. (Og dette gjelder bare der én tekst går over to bind.) I det siste kapittelet i bind 1, er det bare å kode inn next= og i det første kapitteler i bind 2 prev=, og på den måten binde de to bindene sammen. V85 31. aug 2011 kl. 19:21 (CEST)

Øke andelen transklusjoner

Jeg har begynt å jobbe med å få ned andelen «nakne tekster» som vi har her på :s:no. Til dette bruker jeg listen som har blitt laget til oss av ThomasV: Nakne tekster Phe: Nakne tekster. Denne listen oppdateres automatisk, samtidig med den globale statistikken over korrekturlesning. Etter å ha klikket meg innpå flere av disse tekstene, har det gått opp for meg at det er kun noen få verk som ville hjulpet oss veldig i dette arbeidet (de har mange «nakne» tekster hos oss). Det dreier seg hovedsaklig om tekster av Rudolf Nilsen og Olaf Bull: Nilsens På stengrunn, På gjensyn, og Hverdagen (diktsamling) og Bulls Nye digte og Digte og noveller. (De andre tekstene av Bull kan òg inkluderes i denne listen, men representerer ikke like mange tekster som disse to.) Til nå, har jeg ikke klart å finne scannede utgaver av disse bøkene, hverken på Internet Archive eller hos Nasjonalbiblioteket. Dersom noen har tilgang til utgaver av disse bøkene som er falt i det fri, hadde det hjulpet prosjektet veldig om dere kunne lastet opp scans av disse verkene til commons, slik at de kan transkluderes. V85 17. jul 2011 kl. 23:26 (CEST)

Jeg har lastet opp en utgave av menneskerettighetserklæringen, tilgjengelig fra FN-sambandet. Det er den samme teksten som vi allerede har, men med denne vil vi ha en kildetekst å transkludere fra. Det jeg lurte på, når jeg skal lage en index; hva setter jeg opp som Forlag, forfatter, årstall etc. Dokumentet jeg har lastet opp, er tross alt ikke tugitt på vanlig måte. V85 12. okt 2011 kl. 18:31 (CEST)

Norske Folke- og Huldre-Eventyr

Jeg har nå korrekturlest Norske Folke- og Huldre-Eventyr (og begynner forsåvidt å bli veldig lei av å lese Asbjørnsen og Moes eventyr...). Jeg har to spørmsål som jeg lurte på mens jeg leste denne boken, men som også kan være av betydning for andre bøker.

Det første er illustrasjoner: Hvordan skal disse legges inn? Skal vi bare legge dem inn som bilder, eller bør det thumbes? Dersom de thumbes, vil jo teksten legge seg rundt bildet, noe som vil gi mer kontinuitet i lesingen, siden man ikke må scrolle forbi et eller flere bilder. Det andre problemet er når det er et bilde på en side som ikke har noen nye paragrafer på seg, dvs. en side der all teksten er en del av en paragraf som begynner på den foregående siden og slutter på den påfølgende siden. Når man legger inn et bilde, vil det føre til et linjeskift og at en ny paragraf begynner, selv om det ikke er slik i originalteksten.

Det andre problemet er sluttnoter. I akkurat denne teksten er det ingen «sluttnoter», men det siste kapittelet er en ordliste, og jeg tror at man med fordel kunne lagt disse ordforklaringene inn som fotnoter der de brukes i tekstene. Bør dette gjøres, og i så fall, hvordan? (Og for de tekstene som har sluttnoter: Burde det lages en sluttnote-mal som kan brukes der det en tekst har «ordentlige» sluttnoter ɔ: merker i teksten som referer til noter som er lagt til i slutten av boken?) V85 6. aug 2011 kl. 20:51 (CEST)

Vi har vel ingen fast politikk for dette med bilder, så det beste er vel kanskje å lete litt rundt på de andre språkversjonene og se hvordan de har gjort det der, eventuelt bare velge en metode som om nødvendig kan forbedres senere. Når det gjelder ordforklaringene, synes jeg egentlig ikke det bør legges inn noen lenke hvis det ikke er noen fotnote der i utgangspunktet, ettersom jeg etterhvert er kommet til det standpunktet at teksten bør være mest mulig «ren» (dvs. fri for lenker og annet som kan forstyrre øyet). Så kan heller de som lurer på hva et ord eller et begrep betyr, slå opp i Wikipedia eller Wiktionary, evt. i ordlisten, hvis de har sett i innholdsfortegnelsen at den finnes. Sånn sett er det kanskje nyttigere å legge inn de uvanlige ordene i Wikt. eller på Wikipedia, hvis det fortjener en egen artikkel. Kåre-Olav 8. aug 2011 kl. 23:37 (CEST)

Eg er einig i at me ikkje bør ha for mange forstyrrande lenkjer i tekstane, men nokre stader er det på sin plass. Lenkinga er ein fordel i Wikimedia-systemet som me kan bruka til å gjera tekstane våre betre enn dei reine tekstane som finst andre stader. Om ein tekst til dømes viser til ein kjent samtidig person (som er mindre kjend i notida) berre med etternamn, kan det vera til stor nytte om me viser til den det eigentleg er på ein Wikipedia. Men alt med måte, sjølvsagt. --Ranveig 13. aug 2011 kl. 12:57 (CEST)

Mens jeg korrekturleste ordlisten så slo det meg at det var en del «norske ord» som var forklart, og som virket så typiske at jeg tenkte det var noe som kanskje kunne være morsomt for folk å se: At helt typiske ord måtte forklares for leserne. På den andre siden er det en del danske ord som brukes i disse forklaringene, som er vanskeligere å forstå. Men jeg ser poenget med ikke å legge til mer enn det som er i teksten. V85 13. aug 2011 kl. 22:56 (CEST)

Til det opphavlege spørsmålet: Thumb er truleg ei god løysing, om det ser bra ut. Elles har eg tidlegare ein gong nemnd at det ville vore fint for ein lesar å kunna velga mellom ein illustrert og ein uillustrert versjon -- bilde kan også vera forstyrrande, anten ein les eller ønsker å skriva ut teksten. Ei løysing eg har tenkt meg er å ha bilde i ein css-klasse som blir skjult (ved hjelp av {display: none}) om ein vel utgåva utan bilete. Det finst sikkert andre måtar å gjera det på også. Poenget med slike småkompliserte ordningar er at me då kan transkludera same kjeldeteksten til ulikt bruk, i staden for å kopiera og lima inn tekst med eventuelle feil. --Ranveig 13. aug 2011 kl. 12:57 (CEST)

Det eneste stedet jeg har funnet retningeslinjer for bilder var på :en:, og der er forslaget at man istedetfor thumb, bruker frameless. Dette fungerer nokså bra: Bildene blir akkurat som med thumb, men uten rammen. Jeg har lagt den inn på et par steder, bl.a. på eventyrene: Mannen som skulde stelle hjemme og Smaagutterne som traf Troldene paa Hedalsskoven. Som dere gjerne ser, blir det problemer når bildet er på en egen side: Det gjør at bildet lager et nytt avsnitt, og teksten brytes der den ikke burde brytes. Men ellers synes jeg dette er en fin måte å løse akkurat dette «problemet» på: Bildet er ikke for stort, og teksten legger seg fint rundt.

Ellers synes jeg at Ranveig har et poeng når det gjelder bilder: Det kan lett blir for mye av det gode, som kan ses av det første eventyret som jeg har lenket til. Eventyret er nokså kort, men har hele 4 bilder. Nesten uansett hvordan dette gjøres, vil bildene dominere transklusjonen av teksten. En mulighet for å «skru bilder av og på» høres ikke så dumt ut. V85 13. aug 2011 kl. 22:56 (CEST)

En ting jeg har tenkt på når det gjelder bilder, er om det hadde gått an å bruke et oppsett à la Mal:Sidenote høyre, som legger bildene flytende til høyre for den transkluderte teksten, og teksten fremdeles fremstår som en enkel tekstsøyle. V85 11. sep 2011 kl. 21:40 (CEST)

Landstads salmebok

Jeg mener å huske at vi la inn Landstads salmebok, men jeg klarer ikke å finne den. Eller var dette noe vi bare diskuterte? Uansett, har noen overskudd til å legge den inn (http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2006082100030)? --Anders J. 9. aug 2011 kl. 12:14 (CEST)

Jeg har prøvd å konvertere den til en djvu-fil, men fikk det ikke til: Boken er for lang til å kunne konverteres med det programmet jeg vanligvis bruker. (Tommelfingerregelen er at mer enn 500 sider går ikke.) Det eneste alternativet som da er igjen er websiden som konverterer fra pdf til djvu, men den gjør at vi ikke får noe tekstlag, og teksten må skrives inn manuelt, eller vi må få til en OCR-scanning. V85 13. aug 2011 kl. 19:22 (CEST)

Please, create some templates with Wiki project links

Please, create some templates with Wiki project links - commons, commonscat, wikipedia, wikiquote, wikinews/wikinytt. See examples on my page - Bruker:Averaver. --Averaver 9. aug 2011 kl. 18:58 (CEST)

Feil med <pages>?

Etter å ha transkludert Engifte og mangegifte, ser jeg at hvert kapittel begynner med «}». Er det en feil med <pages> som gjør det? Jeg har ikke sett dette før. V85 15. aug 2011 kl. 12:12 (CEST)

Jeg fant ut hva problemet var

Visningsvalg

Det såg spännande ut! Var har ni lagt in den fixen? -- Lavallen 19. aug 2011 kl. 20:20 (CEST)

Vi importerer et script fra oldwikisource og setter parametrene i MediaWiki:Common.js. Kåre-Olav 20. aug 2011 kl. 15:59 (CEST)

Forklaringstegnet

Dette blir et veldig data-relatert spørsmål. I Unicode er det to bokstaver som ser ut som en c opp-ned, og som dermed kan brukes for Forklaringstegnet. Den ene er den vi bruker idag: «ɔ» som er tegnet for «åpen o» i Unicode, og den andre er «ↄ», den klaudianske bokstaven som ser ut som en c opp-ned. Rent semantisk virker det feil å bruke åpen o for et tegn som består av en c som er opp-ned, men jeg vet ikke om det har noen faktisk betydning hvorvidt vi bruker det ene eller det andre. V85 20. aug 2011 kl. 12:16 (CEST)

Strengt tatt er ingen av dem riktige, og løsningen vår må vel kalles en ad hoc-løsning. Jeg tror kanskje det er bedre å lage en egen mal Mal:Forklaringstegn eller noe slikt, og erstatte alle forekomster av «ɔ:» med denne malen. Så har vi bedre kontroll på hva som vises, og kan eventuelt skifte ut alle forekomster på en gang hvis vi finner et bedre Unicode-tegn (hvis det eksisterer). Kåre-Olav 20. aug 2011 kl. 15:59 (CEST)

Etter å ha sett litt gjennom ting, har jeg funnet ut at «ↄ» ikke er c opp-ned, den er en «speilvendt c», mens «åpen o», typografisk, er det vi vil ha: c opp-ned. Forskjellen ligger i hvor seriffen ligger: På en vanlig c er seriffen øverst, mens i de tekstene der «Forklaringstegnet» brukes er seriffen nederst, slik den er på en «åpen o», mens den på «ↄ», ihvertfall gitt at den er speilvendt, skal være øverst.

Å bruke en slik mal, virker ikke så dumt, men jeg vet ikke om dette er noe vi noensinne vil få en løsning på: Sålenge tegnet bare brukes i gamle danske og norske tekster, og er identisk med «åpen o», er det vel det tegnet vi må bruke. V85 20. aug 2011 kl. 18:42 (CEST)

Drama

Vi har to kategorier for skuespill: Kategori:Drama og Kategori:Skuespill. Er det noen forskjell på dem, eller kan vi gjøre den ene om til en omdirigering for den andre? V85 8. sep 2011 kl. 23:40 (CEST)

Eg veit ikkje om me har andre tekstar knytt til dramasjangeren (sakprosatekstar om Ibsen, til dømes), men slike kunne kanskje passa inn i ein Drama-kategori, medan alt som faktisk er skodespel høyrer heime i Kategori:Skuespill. Eg har forresten halvvegs byrja eit liknande skilje i Kategori:Poesi, der enkeltdikt blir lagt i Kategori:Dikt og diktsamlingar i, vel... Éin sekk for heile sjangeren blir ofte for full. --Ranveig 11. sep 2011 kl. 09:25 (CEST)

Diktsamlinger bør, selvsagt, legges i Kategori:Diktsamlinger. Også legges enkeltdiktene som inngår i den diktsamlingen i Kategori:Dikt. Jeg vil si at Kategori:Posei er en slags «toppkategori» for andre typer poesi, som «dikt», «kvad», «julesanger», osv. (Og etter den modellen burde alle dikt flyttes fra Kategori:Poesi til Kategori:Dikt.) Dersom det hadde vært et lignende hierarki mellom Kategori:Drama og Kategori:Skuespill, der Kategori:Skuespill var en underkategori av Kategori:Drama, hadde jeg forstått hva som var opplegget, men slik er det jo ikke, hverken i tilfellet Poesi/Dikt eller Drama/Skuespill.

Jeg ville foreslått at alle «dikt» flyttes fra kategorien «poesi» til kategorien dikt, og at «poesi» er en meta-kategori med kun underkategorier, mens Kategorien «Drama» slettes og skuespillene flyttes til kategorien «skuespill». V85 11. sep 2011 kl. 21:35 (CEST)

stikkordsregister

Noen tekster har stikkordsregister eller navneregister i slutten av boken. (Den jeg har jobbet med nylig er Rasehygiene.) Selv synes jeg at slike sider virker overflødige, fordi med en datamaskin kan man svært lett søke seg frem til hvor i teksten et gitt ord eller navn befinner seg. Jeg har sett at på :en: så gjøres det anderledes: Det korrekturleses slike sider, og det legges inn lenker til den aktuelle siden i den transkluderte teksten. Hva mener dere at vi skal gjøre med slike registre? Som sagt, jeg synes at det virker overflødig, og så helst at vi ikke tok det med. V85 28. sep 2011 kl. 22:30 (CEST)

Tja, registeret er jo en del av verket, og for alt vi vet kan det finnes noen der ute som har nytte av et korrekturlest register... Derfor synes jeg ikke at vi bare skal kutte det ut. På den annen side står du jo fritt til å la være å korrekturlese registeret. Kåre-Olav 28. sep 2011 kl. 23:16 (CEST)

Tekster etter år

Jeg tenkte det kunne være morsomt å se hvordan tekstene vi har fordeler seg etter utgivelsesår. Jeg har derfor opprettet siden Wikikilden:Statistikk/Tekster etter år, som viser hvor mange tekster vi har, etter hvilket årtier de ble gitt ut. (Oversikten teller kun tekster i kategorier på modellen Kategori:Tekster fra XXXX, tekster som bare ligger i en årstallskategori (Kategori:XXXX) tas ikke med. Ikke overraskende, har vi flest tekster fra slutten av 1800-tallet, og en del fra tidlig på 1900-tallet. Fra slutten av 1900-tallet har vi ingen, men vi har en del fra tidlig 2000-tall (alle disse er offentlige rapporter av et eller annet slag, og domsavsigelser.) Vi har ingen tekster fra 1600-tallet, og bare 9 fra hele 1700-tallet.

Totalsummen av tekster i denne oversikten er mye mindre enn den som vi får oppgitt i andre statistikker, fordi vi vanligvis bare kategoriserer forsiden i bøker etter år, ikke alle kapitlene. (F.eks. Gift, består av 14 sider: forsiden + 13 kapitler, men siden bare forsiden er kategorisert, teller den som én tekst.) V85 3. okt 2011 kl. 01:26 (CEST)

Tull i script?

Et eller annet er skjedd, som gjør at forfatter-malen ikke virker som den skal. Før var det valgfritt med bilde (Det er, tross alt, ikke alle forfattere som har bilde på commons), men nå er bild tvungent; dvs. at dersom det ikke er lagt inn noe bilde-parameter vises bare teksten «[[Fil:||220px]]». Det samme gjelder for feltet «alternative navn», dersom noe ikke er oppført, vises dette som en enkelt ASCII-apostrof («'»).

Noe lignende er skjedd på mange indekssider, som ikke er fylt ut «fullstendig nok»: Nå vises alle felter, der vi før bare fikk sett de som var fylt inn. Dersom det ikke er oppgitt «nok» informasjon vises teksten {{{parameter}}} istedenfor et tomt felt. Se f.eks. Indeks:Norges historie fremstillet for det norske folk III-2.djvu.

Jeg har sett på forfatter-malen, men har ikke funnet noe problematisk kode. Når det gjelder indeks-malen, kan jeg ikke gjøre noe med den, siden jeg ikke er sysop. V85 16. okt 2011 kl. 19:16 (CEST)

Jeg har oppdaget enda en uregemessighet. Når jeg setter at en side skal være «TOC», så gjør det at ingen andre elementer på siden vises. F.eks. Om Humanisten og Satirikeren Johan Lauremberg. Her er det både Mal:PD-old og Kategori:Tekster fra 1881, men ingen av disse vises når på vanlig måte. V85 16. okt 2011 kl. 22:50 (CEST)

På siden Ær det Fårnuftigt at have Religion/Fortale er det en alvorlig feil i transklusjonen. Hver nye side tolkes som om den startet med {{blank linje}}, slik at teksten får avsnitt som den egentlig ikke har. V85 18. okt 2011 kl. 22:13 (CEST)

Det ser ut som om det har noe med malen {{HideIfEmpty}} å gjøre. En løsning vil vel være å erstatte alle forekomster med #if.... Kåre-Olav 18. okt 2011 kl. 22:47 (CEST)

Jeg har endret på MediaWiki:Proofreadpage index template og Mal:Forfatter. Det ser ut til å være i orden nå, men gi beskjed hvis noe ikke er som det skal. Kåre-Olav 19. okt 2011 kl. 23:47 (CEST)

Takk!

Når det gjelder den blanke linjen som nå legges til på slutten av alle korrekturleses kan fjernes ved å effektuere et script. (Gjerne med en bot.) Dette er blitt gjort f.eks. på engelsk, svensk og latin WK. Burde vi gjøre det her hos oss òg? Enten kan en bruker lokalt gjøre det, eller så kan vi be en botkjører fra en annen språkversjon om å gjøre det for oss. Jeg tror det ville vært en god idé for å beholde lesbarheten av nye tekster som legges inn. V85 25. okt 2011 kl. 22:34 (CEST)

Terms of Use update

I apologize that you are receiving this message in English. Please help translate it.

Hello,

The Wikimedia Foundation is discussing changes to its Terms of Use. The discussion can be found at Talk:Terms of use. Everyone is invited to join in. Because the new version of Terms of use is not in final form, we are not able to present official translations of it. Volunteers are welcome to translate it, as German volunteers have done at m:Terms of use/de, but we ask that you note at the top that the translation is unofficial and may become outdated as the English version is changed. The translation request can be found at m:Translation requests/WMF/Terms of Use 2 -- Maggie Dennis, Community Liaison 27. okt 2011 kl. 03:09 (CEST)

"Egen rettskriving"

Mens jeg holder på å korrekturlese boken Indeks:Ær det Fårnuftigt at have Religion.djvu, tenker jeg at det hadde vært artig å ha en kategori for tekster skrevet med «forfatterens egen rettskrivning». Altså tekster der forfatteren ikke følger tradisjonelle regler for rettskrivning, men har laget sin egen rettskrivning. De fleste tekster vil man lett klare å plassere enten i kategorien «bokmål» eller «nynorsk», og noen ganger sogar tydelig hvilken rettskrivning (fra hvilket år) som brukes, selv om det finnes et par ord som ikke passer med reglene. Men det er en del tekster som er skrevet med en helt egen rettskrivning (eller «på dialekt»). Det er disse jeg ville tatt med i denne kategorien. Tekster jeg kommer på nå, som ville passet i denne kategorien er den ovennevnte «Ær det Fårnuftigt at have Religion», Syk kjærlihet, Bekjendelser, Norsk mållære, og Indeks:Ny Hungrvekja.djvu. Jeg er litt i tvil om forfattere som Bjørnson & Knudsen, som i en tekst Til dem som forkynner eller lærer i det norske mål (bok), helt tydelig befinner seg innenfor den fornorskende bokmålstradisjonen, selv om de bruker mange skrivemåter som ikke fantes på samtidig riksmål, som «ær» (for «er»), «ful’» (for «fuld») og harde konsonanter i en tid da bløte konsonanter var det vanligste.

Fordelen med en slik kategori, er at lesere lett kan finne tekster, og se hvilken dybde og utvalg som finnes av tekster skrevet med en alternativ rettskrivning, og hvilke forsøk som er blitt gjort på å endre norsk rettskrivning. Hva skulle man kalle en slik kategori? Kategori:Tekster skrevet med forfatterens egen rettskrivning, virker veldig langt og tungvint. V85 1. nov 2011 kl. 21:44 (CET)

Kanskje Kategori:Tekster med uvanlig rettskrivning eller noe lignende? Kåre-Olav 7. nov 2011 kl. 23:00 (CET)

Ja... En kveld kom jeg på at man kunne jo brukt Kategori:Forfatters egen rettskriving eller rett og slett Kategori:Egen rettskriving («egen» er da en referanse til forfatteren). V85 14. nov 2011 kl. 21:02 (CET)

Samarbeidsprosjekt på nynorsk

Har validert resten av Sogor: ein bundel, og den er nå helt ferdig. Lurte på hva som ville være det neste samarbeidsprosjektet? KristofferAG 13. nov 2011 kl. 18:34 (CET)

Det er bare å komme med forslag (det er en fordel at teksten er forholdsvis kort og ikke alt for komplisert). Kåre-Olav 13. nov 2011 kl. 23:21 (CET)

Som K-O sier, har vi ikke hatt noen prosedyrer for å velge samarbeidsprosjekter, så det er bare å komme med forslag. Når du så spør om et, så legger jeg merke til at Kategori:Indekser på nynorsk/landsmål egentlig har veldig få indekser i seg, så der er det ikke så mye velge i, hvis man ikke vil velge Garborg. Vi har en del .djvu-filer på Commons som enda ikke har fått indeks-sider, så der er det litt mer å velge i. F.eks. File:Ben-Hur.djvu (264 s.), File:Det ruskar i ro.djvu (96 s., men skuespill er litt vanskelige: De krever mye formattering), File:Fru Gerda.djvu (171 s., igjen et skuespill), File:Fridomsvegen.djvu (75 s.), File:Hulda Garborg - Mødre.djvu (69 s., skuespill), File:Gullharpa vår.djvu (240 s.), File:Gyrid Vaag.djvu (88 s., fraktur), File:Hain Pe Walset.djvu (18 s. fraktur, er vel egentlig på dialekt, utgitt 1761), File:Heimestell.djvu (182 s.), File:Heimkomin Son.djvu (182 s.), File:Heins Kvæde.djvu (114 s. diktsamling), File:Lukkespel.djvu (237 s.), File:Lur-Laat.djvu (184 s., fraktur), File:Madli und' Apalen.djvu (232 s.), File:Martyra.djvu (151 s.), File:Naa-siglaren.djvu (322 s.), osb.

Jeg tror at tekster skrevet med fraktur er mindre egnet som samarbeidsprosjekt, fordi fraktur er vanskelig å lese, hvis man ikke er vant til det, og målet med samarbeidsprosjektene, slik jeg ser det, er å trekke nye bidragsytere, gjennom å ha lenke til spesifikke prosjekter på forsiden.

Jeg tror at etterhvert så begynner også samarbeidsprosjektet på bokmål å bli modent for utskifting. Den har stått der nesten et år allerede, og det er ikke mye fremgang å spore. (Kanskje nettopp fordi den er skrevet med fraktur?) Kanskje vi skulle ta noe Nansen-relatert (siden han har vært mye i nyhetene i det siste), som f.eks. Indeks:Nansen-Eskimoliv.djvu: Der er mye gjort allerede, men det er litt som gjenstår. V85 14. nov 2011 kl. 21:01 (CET)

Ja, fraktur kräver nog lite för mycket förkunskaper för att fungera som nybörjarmagnet. Jag tänker fortsätta att beta av någon sida av Anne og Alet lite då och då, så byt för all del ut projektet mot något nytt. Diupwijk 25. nov 2011 kl. 18:25 (CET)

Forslag til nytt samarbeidsprosjekt

• Indeks:Moltke Moe - Æventyri paa vandring.djvu. ca. 30 sider langt foredrag av Moltke Moe fra 1895 om eventyrforskning.

Kanskje litt i korteste laget? Annet enn det ser den helt grei ut, IMO. KristofferAG 25. nov 2011 kl. 17:07 (CET)

Gitt at det kan ta en del tid for en tekst å bli korrekturlest, og så validert, er det kanskje ikke så dumt å ta en tekst som er nokså kort, men jeg er enig med deg at 30 sider virker litt vel kort. Da vil jeg heller foreslå File:Fridomsvegen.djvu. V85 27. nov 2011 kl. 01:11 (CET)

Antall sider

Hver gang jeg ser på Spesial:Siste endringer blir jeg litt skuffet, fordi det der står at vi kun har litt over 1300 sider. I følge statistikken på OW, så har vi over 2000 sider. Jeg har lagt merke til at mens vi holdt på å finne scans for flere tekster, sank antallet sider vi hadde, mens for nyere transkluderte tekster, så telles alle. Hvis vi foretar en null-edit på alle transkluderte tekster, er det mulig at «alle» tekstene blir synlige for _NUMBEROFARTICLES_? V85 14. nov 2011 kl. 23:30 (CET)

Åpne brev

Halvveis hypotetisk spørsmål fra en wikipedianer: Hvordan vil det være å innlemme et åpent brev som royksoppsvarer.com i Wikikilden? Man kan lese om saken her (Dagbladet). Brevet består av 45 bildefiler. Saken er såpass trist og betent at det kanskje er best for alle parter å ikke overdrive publisiteten rundt den (derav «hypotetisk», skjønt den har figurert på forsiden av Dagens Næringsliv og Dagbladets nettutgave), men hvis royksoppsvarer.com blir tatt ned (og tatt i betraktning at arkiveringen av siden er begrenset da all tekst består av bildefiler – kanskje bevisst) ville det hatt en funksjon.

I USA vil det etter det jeg kan forstå ganske sikkert passere som «fair use». Hvordan virker det i Norge? Kan Wikikilden i det hele tatt være stedet for slikt? – Pladask 15. nov 2011 kl. 01:53 (CET)

Hvis det er snakk om «fair use» er svaret nei. Alt som legges ut på Wikikilden må være PD (akkurat som på Wikipedia). Vanligvis betyr det at det er gått 70 år siden opphavsmannen døde («PD-old»), men andre PD lisenser, à la CC-BY-SA er akseptable. Det er samme krav til lisens her, som på Commons - dersom du klarer å få dette brevet sluppet i det fri, slik at filene kan lastes opp på Commons, kan vi bruke teksten her. Det at det ligger på nett et annet sted, er ikke nok. V85 15. nov 2011 kl. 17:06 (CET)

Takk for svar. Jeg er godt kjent med alt du sier her, men det er interessant å høre tanker rundt spørsmålet. Et mer ekstremt eksempel er dette terroristmanifestet som media har brukt, sammen med private bilder av terroristen. Videre lekkede dokumenter i pressen og YouTube-klipp fra krigssoner som vises i nyhetssendinger.

Men jeg skjønner at Wikisource bare er stedet for 100 % klarert fritt materiale – det finnes kanskje gode alternativ for uklarert tekst som har stor samfunnsverdi. – Pladask 16. nov 2011 kl. 19:38 (CET)

«Fair use» eller «sitatretten» som vi kaller det på norsk, rettferdiggjøres med at man skal kommentere innholdet i opphavsbeskyttet materiale, og at man kanskje ikke kunne fått sitert teksten/ filmen/ bildet, dersom det krevdes klarering med opphavseieren. (Typisk eksempel: Sitat fra en bok i en anmeldelse der boken blir slaktet.) Slik jeg, som ikke-jurist, forstår «fair use», ville det ikke vært mulig å legge ut en hel tekst, som «fair use», spesielt hvis det ikke gis noen form for kommentar omkring teksten. (I motsetning til å sitere to-tre setninger fra brevene i en omtale av historie - selv på Wikipedia godtar vi det.)

Hvis du vil ta vare på dette brevet, online, er det jo flere tjenester som tilbyr dette nettopp slike tjenester. Den vi snakker mest om på Wikipedia er webcitation.org. (Denne vil kreve at du citerer hver enkelt side av brevet.) En annen tjeneste er Internet Archive (archive.org), som har som mål å arkivere hele det offentlig tilgjengelige Internett. (Kanskje har de denne siden allerede?) Hvis ikke, kan du jo sette sammen brevet til en enkelt fil (f.eks. i PDF) og laste den opp der. (Bare så det er sagt, kjenner jeg ikke helt til hvilke retningslinjer de har for fair use/copyright etc., men siden de arkiverer Internett, så betyr jo det at de arkiverer materiale som er beskyttet av opphavsretten.) V85 16. nov 2011 kl. 20:50 (CET)

Takk for svaret! :-) Jeg får forske litt videre på det på egen hånd (skjønt jeg har ikke så stor interesse av å bevare akkurat dette brevet for ettertiden). – Pladask 18. nov 2011 kl. 16:18 (CET)

Open Call for 2012 Wikimedia Fellowship Applicants

I apologize that you are receiving this message in English. Please help translate it.

• Do you want to help attract new contributors to Wikimedia projects?
• Do you want to improve retention of our existing editors?
• Do you want to strengthen our community by diversifying its base and increasing the overall number of excellent participants around the world?

The Wikimedia Foundation is seeking Community Fellows and project ideas for the Community Fellowship Program. A Fellowship is a temporary position at the Wikimedia Foundation in order to work on a specific project or set of projects. Submissions for 2012 are encouraged to focus on the theme of improving editor retention and increasing participation in Wikimedia projects. If interested, please submit a project idea or apply to be a fellow by January 15, 2012. Please visit https://meta.wikimedia.org/wiki/Wikimedia_Fellowships for more information.

Thanks!

--Siko Bouterse, Head of Community Fellowships, Wikimedia Foundation 22. des 2011 kl. 03:59 (CET)

Distributed via Global message delivery. (Wrong page? Fix here.)