Skiptvet herred 1814–1914/5

Fra Wikikilden
Eck-Jansen & Nilsen (s. 17-24).
Næringslivet.

Jordbruk og fædrift er herredets væsentligste næringsvei. Av folketællingen 1910 sees, at 23 av befolkningen er knyttet til landbruket og dets binæringer. Av herredets areal er 40.44 pct. dyrket mark — gjennemsnittet for amtet er 23.22 pct. — der for størstedelen bestaar av lerjord. Den frugtbareste del er strøket langs Glommen. Den vestre del — „Mørkja“ kaldet — er mindre frugtbar. Jorden her bestaar av vandlere. I denne del findes ogsaa de fleste frostlændte bruk i herredet. Ifølge matrikuleringen av 1860 skulde der i bygden være 46 bruk, som lider av frost, 12 bruk av oversvømmelse og 8 bruk av jordskred. De fleste av de bruk, som led av oversvømmelse, ligger langs Haugselven, men er nu disse, ved en i 1901 efter landbruksdirektør Sverdrups plan foretat regulering av elven, blit tørlagte. De 8 bruk, som lider av jordskred, ligger langs Glommen.

De vigtigste sædarter er havre og rug. Av hvete og byg saaes ogsaa en del, men mindre nu end før. I 1875 var utsæden av hvete 47 hl., i 1907 76 hl. og av byg i 1875 389 hl., i 1907 kun 41 hl.

Havre kan vel sies nu for tiden at være eneste salgsvare av korn. Før i tiden solgtes ogsaa litt rug, som kjørtes til Moss og blev avsat der.

Poteterne begyndte i 1835 at bli i almindelig bruk. I dette aar sattes 1019 hl., i 1907 2546 hl. Der avles nu saa meget, at der aar om andet haves endel tilsalgs. Avsætningsstedet for disse er i regelen Sarpsborg. Græsfrøavlen har ogsaa tat sig godt op i de sidste aar. I 1875 avledes der 3525 kg., i 1907 10 221 kg. Dette kvantum er fuldstændig tilstrækkelig til bygdens behov, mulig ogsaa tilovers.

Turnipsdyrkningen er ogsaa blit mer almindelig her. Den dyrkes nu paa de fleste gaarde i herredet.

Gjødselbehandlingen er nu for tiden gjennemgaaende god. Torvstrø brukes nu paa de fleste steder. Der findes flere større torvmoser i herredet, som ikke alene er tilstrækkelig til bygdens behov, men ogsaa utenbygds gaardbrukere — fra Eidsberg og Spydeberg — forsyner sig med torvstrø herfra.

Jordbruket har i de sidste 30 a 35 aar tat et betydelig op­sving. Dette skyldes vel i første række den bedre gjødsel­behandling og den tiltagende bruk av kunstig gjødning, tillike at jorden med de tidsmæssige akerbruksredskaper, som nu haves, blir bedre bearbeidet.

I 1871—75 avledes der her av rug 3731 hl., havre 16 146; i 1906—10 henholdsvis 6795 og 22 127 hl.

Klimatet for jordbruket er gunstig, dog i enkelte aar forlitet nedbør i vaarmaanederne.

Paa den offentlige nedbørstation i herredet har nedbøren i de 5 sidste aar været:

Nedbør
i Skiptvet optat ved amtets nedbørstation, Langli skole:
Maaned.
1909.
1910.
1911.
1912.
1913.
1914.
mm.
mm.
mm.
mm.
mm.
mm.
Januar

27

53

35

4

40

8

Februar

9

81

44

23

20

75

Mars

41

31

33

96

51

68

April

52

105

43

3

44

36

Mai

75

68

39

41

42

41

Juni

40

53

35

88

44

21

Juli

98

118

24

56

99

40

August

135

99

31

118

62

41

September

88

39

67

41

26

Oktober

230

96

82

94

24

November

37

83

111

122

95

Desember

119

68

77

117

65

For aaret

951

894

621

799

612

Utsæd i Skiptvet herred.Angit i hektoliter.
Aar.
Hvete.
Rug.
Byg.
Havre.
Bland-
korn.
Erter.
Tils.
korn og
erter.
Poteter.
Til
grønfor
(vikker,
havre
m. v.).
Græsfrø.

1835

4 84 153 2103 8 76 2428 1019

1845

1 118 203 2332 8 92 2754 1831

1855

14 225 357 2856 4 104 3560 2115
1865
94 218 346 2678 1 53 3390 2022
Kg.
1875
97 287 389 2691 15 28 3507 2397 7 3525
1890
90 298 214 2632 6 14 3254 2787 23 5132
1900
146 403 58 2283 2 19 2911 1950 80 7432
1907
76 453 41 2514 34 14 3132 2546 68 10221
Foldighet.
Aar.
Hvete.
Rug.
Byg.
Bland-
korn.
Havre.
Erter.
Poteter.

1835

9 12 7.0 6 4.0 5.0 8

1871—75

13 8.0 9 6.0 6.0 6

1906—10

15 7.2 8.8 6.9 6
Beregnet avl i hektoliter (gj.snitlig pr. aar):

1835

41 992 1071 52 8 413 389 8 149

1871—75

970 3731 3112 135 16 146 168 14 382

1906—10

760 6795 295 340 22 127 97 15 276


Opgaver hentet fra matrikuleringen i 1860-aarene.
Omkring aar 1865.


Antal bruk.[1]
Med under 20
maal indmark
29
20—0050
maal indmark
97
50—0200
—„—
201
200—0500
—„—
35
500—1000
—„—
5
Over 1000
—„—
1
Tilsammen 368

særskilt skyldsatte jordbruk.


Skog til husbruk.
Antal bruk,
hvorfra opgave
mangler.
Antal bruk,
der ingen har.
Antal bruk,
der har nogen.
Antal bruk,
der har tilstrække-
lig.
280 28 60


Skog til salg.
Antal bruk,
hvorfra opgave
mangler.
Antal bruk,
der ingen skog
har.
Antal bruk
der har noget
skog.
Salg aarlig.

Spd.
365 3 63
Herligheter.

17 vandfald. 1 tømmerlænse.


Mangler.
Frostlændt. Oversvømmelse. Jordskred.
46 bruk. 12 bruk. 8 bruk.


Havnegangens tilstrækkelighet.
Antal bruk,
der ingen har.
Antal bruk,
der har util-
strækkelig.
Antal bruk, der
har nogenlunde
tilstrækkelig.
Antal bruk,
der har til-
strækkelig.
Havneret.

65 267 11 20 4


Havnegangens beskaffenhet.
Jordmark med tildels
bakker.
Fjeldmark. Skoghavn.
195 bruk. 174 bruk. 9 bruk.


Let eller tungbrukt.
Antal bruk,
letbrukt.
Antal bruk,
middels.
Antal bruk,
tungbrukt.
168 86 112

Under tungbrukt var 19 bruk særdeles tungbrukte.


Herredets samlede areal av:

Aker og dyrket eng

33 536

maal
Naturlig eng

4 198

Tilsammen indmark

37 734 maal


Areal ifølge jordbrukstællingen 1907:
Samlet landareal

93.34

km²
Herav dyrket jord

37.75

(aker, dyrket eng og have).
Herav naturlig eng

0.59

Herav helt eller delvis skogbevokset 47.96 maal.
Særskilt anvendt til:
Hvete

276

maal
Rug

2 466

Byg

172

Havre

6 197

Blandkorn

87

Erter

43

Poteter

832

Turnips

251

Kaalrabi

1

Grønfor

167

Andre vekster

3

Brak

2 211

Ialt aker

12 706

maal
Kunstig eng til græsfrøavl

607

Kunstig eng til—„— høislaat

21 069

Kunstig eng til—„— beite

3 124

Ialt aker og dyrket eng

37 506

maal
Naturlig eng til høislaat

45

Naturlig eng til—„— beite

548

Kjøkkenhave

32

Frugthave

213

(Antal frugttrær 2657).
Areal skikket til opdyrkning

3 902

Opdyrket 1901—1907

295

maal
Utmark:
Utslaatter

0

maal
Havn uten skogbestand

4 495

Havn med skogbestand 24 264
Skogmark

23 698

Av det samlede landareal utgjør:
For herredet. For amtet.
Dyrket jord (aker, dyrket eng, have)
040.44 pct. 023.22 pct.
Naturlig eng
000.64 000.73
Andet areal
058.92 076.05
100.00 pct. 100.00 pct.
Antallet av fjærfæ m. v. ved forskjellige tællinger:
Aar. Høns. Ænder. Gjæs. Kalkuner. Bikuber.
1890
2 539
14
59
221
1900
4 137
96
58
34
254
1907
3 422
07
55
193


Antallet av redskaper og maskiner:
Aar. Slaa- og meie-
maskiner.
Radsaa-
maskiner.
Hesteriver. Damptræske-
maskiner.
1875
001
0?
1890
045
04
1900
123
02
1907
161
29
152


Jordbrukenes fordeling efter deres areal av dyrket jord i 1907:
Antal
særskilt
skyldsatte
bruk.
Antal ikke
særskilt
skyldsatte
bruk.
Til-
sammen.

1.

Bruk uten dyrket jord (aker og eng)

007 02 009

2.

Bruk med indtil 0005 maal dyrket jord 005 09 014

3.

Bruk 005.1 indtil 010 maal dyrket jord—„— 008 008

4.

Bruk 010.1 indtil 020 maal dyrket jord—„— 021 12 033

5.

Bruk 020.1 indtil 050 maal dyrket jord—„— 081 03 084

6.

Bruk 050.1 indtil 100 maal dyrket jord—„— 116 01 117

7.

Bruk 100.1 indtil 200 maal dyrket jord—„— 101 101

8.

Bruk 200.1 indtil 500 maal dyrket jord—„— 032 032

9.

Bruk 500.1 indtil 700 maal dyrket jord—„— 002 002

10.

Bruk 700.1 indti 1000 maal dyrket jord—„—

11.

Bruk 700.1 indtiover 1000 maal dyrket jord—„—
373 27 400

Eiendomspriser beregnet efter foretagne salg:
Aar.
Kroner
pr. sk. daler
Kroner
pr. sk. mark.
Kroner
pr. sk. mark
efter ny
beregning.
Spd.
1852—55

849

3 396

1 439

1 354

1856—60

1 050

4 200

1 780

1 675

1866—70

821

3 284

1 392

1 310

1871—75

3 761

1 594

1 594

1876—80

3 690

1 564

1 564

1881—85

4 440

1 881

1 881

1886—90

1 941

1887—91

1 898

1888—92

1 898

1889—93

2 017

1890—94

1 976

1891—95

1 991

1892—96

2 170

1893—97

2 212

1894—98

2 008

1895—99

1 974

1896—1900

1 898

1897—01

1 958

1898—02

1 895

1899—03

2 094

1900—04

2 183

1901—05

2 158

1902—96

2 099

1903—07

2 340

1904—08

2 229

1905—09

2 257

1906—10

2 402

1907—11

2 529

1908—12

2 613

Forholdet mellem skylddaler og skyldmark

var for Skiptvet som 1:2.36
var for Smaalenenes amt 1:2.78
var for Riket 1:2.09

  1. Ved klasseinddelingen er arealet av underbruk (husmandspladser o. l.) medregnet i hovedbrukenes arealer.