innrømmet dem, grunnsetningen om engifte, som var egen for romerne fra gammel tid — disse og andre trekk tyder klart på en høist verdig opfatning av kvinnens kall og verdighet» (Ihering). Ved siden av Pater Familias står den romerske Matrone. Hennes makt er av rent menneskelig, moralsk art i motsetning til mannens, som er juridisk begrunnet. Og derfor strømmer der ut fra henne en trøstende følelsesvarme, som fyller hele huset. Hun er midtpunktet for det menneskelige element i den romerske tilværelse, hun er beskytterinnen av de moderlige rettigheter overfor det mannlige overherredømme.
Den gamle tukt og skikk bestod ikke lenge. Det strenge og kyske familieliv var grunnlaget for den eldste romerske statsdannelse og innebar alle muligheter for folkets vekst og erobring. Men herskerfolket var av en helt annen karakter enn erobrerfolket. Riktignok vant Rom en hel verden, men like så sikkert tok det skade på sig selv, både på legeme og sinn Vel betvang romerne de østlige middelhavsfolk med sverd, men selv kom de til å ligge under for det farligste av østens våpen: dets forfinelse og fordervethet. På alle områder fikk løse seder og ubeherskethet innpas i Rom. Mest skjebnesvanger var opløsningen av de gamle familiebånd, som tydeligst kom til syne i den stadig tiltagende prostitusjon, i konkubinatsforhold, i kjønnslige perversjoner og utsvevelser av enhver art. Det gamle tuktige og verdige samliv mellem ektefolk vek plassen for en ubeskrivelig villhet og frivolitet. Mens ekteskapet før bare ytterst sjelden blev opløst, hørte ekteskapsbrudd og skilsmisse nu, tross lovene, til dagens orden. Samtidig avtok naturligvis folkets fruktbarhet i en uhyggelig grad. I en rekke lover prøvet staten å opmuntre, ja til slutt å tvinge, borgerne til å formere sig. Allerede de grachiske akerlover tok denne sak op, og senere med stadig større styrke Cæsar og Augustus. Kronen på disse reformforsøk var den såkalte «Lex Julia et Pappia Poppea», som gjorde ekteskap og forplantning til ubetinget borgerplikt. Men hverken løfter eller trusler hjalp mere. Folket
