Av tabellen fremgår at alle tre begavelsesgrupper både for
middelskolens og gymnasieklassenes vedkommende viste jevne
resultater i s.f.t.-prøven. Av middelskole-elevene hadde de
middels begavede 75,5 % riktige svar i s.f.t.-prøven, mens de
begavede og under middels begavede stod likt med 76,8 %
riktige svar. Lignende resultater viste sig for gymnasieklassenes
vedkommende. Noen korrelasjon mellem musikalsk begavelse
og almen begavelse synes altså, hvad s.f.t.-prøvene angår, ikke
å bestå. Heller ikke av alderen synes ydelsene i s.f.t.-prøvene
å være avhengig, da det gjennemsnittlige prosent-tall riktige
svar er likt for middelskolens og gymnasieklassenes vedkommende.
En sammenligning mellem besvarelsene i m.h.-prøvene viser at den aldersbetingede innflytelse her ikke er helt forsvunnet. Gymnasieklassene har bestått prøvene 5 % bedre enn middelskoleklassene.
Der finnes for begge prøver (s.f.t . og m.h.) en kritisk alder, nedenfor hvilken ydelsene blir bedre med stigende alder, og ovenfor hvilken ydelsene ikke mere influeres av alderen. Denne kritiske alder ligger efter våre undersøkelser ved 14 år eller noe lavere for s.f.t.-prøvenes vedkommende og mellem 14 og 15 år for m.h.-prøvene.
Til belysning av disse forhold vil vi anføre et av oss undersøkt spesialtilfelle. Det gjelder målingen av 2 småpiker, C. N. og I. M., henholdsvis 9½ og 9 år gamle. Begge var over gjennemsnittlig begavet for sin alder, men C. N. stod intellektuelt noe høiere. Målingene av s.f.t. viste hos den bestbegavede C. N. gjennemsnittlig 55 % riktige svar. Da prøven bare innebærer to muligheter for svar, nemlig om den annen tone av hvert tonepar er høiere eller lavere enn den første, vil også den som ikke hører noen forskjell, men bare gjetter, gjennemsnittlig ha 50 % riktige svar. Resultatet 55 % riktige svar hos C. N. er derfor et meget dårlig resultat. Hos I. M. gav målingene av s.f.t. et resultat av gjennemsnittlig 81 % riktige svar. — Ved m.h.-prøven utgjorde de riktige besvarelser uttrykt i prosenter hos C. N. og I. M . henholdvis 40 og 72.
De påfallende gode målingsresultater hos I. M. forklares foruten ved gode musikalske evner dels derved at det dreier sig om et over gjennemsnittlig begavet barn, dels derved at man ved enkeltprøver kan kontrollere at forsøkspersonen har opfattet prøvens metodikk riktig.
Hos C. N. lå de intellektuelle forutsetninger som sagt ennu bedre an. Hennes påfallende slette målingsresultater viser, at selv de beste begavelsesmessige forutsetninger er uten betydning for prøvens utfall når de musikalske evner mangler.
