De musikalske ydelsers uavhengighet av utenommusikalske
faktorer lar sig altså i dette tilfelle påvise hos barn av lavere
alderstrin. Våre undersøkelser har godtgjort at et visst minimum
av alder og en derav følgende begavelsesgrad er påkrevet
for å kunne bestå de forskjellige prøver svarende til vedkommendes musikalske anlegg.
Ydelsene i de musikalske prøver er imidlertid uavhengig av den grad hvormed dette minimum overskrides. Hvis minimum er overskredet, blir altså de musikalske ydelser ikke betinget av disse utenomliggende ikke-musikalske faktorer.
Den kritiske lavalder over hvilken man ikke lenger kan påvise noen avhengighet mellem de musikalske ydelser og alderen, ligger hvor det gjelder skjelne-evnen for tonehøider lavere enn hvor det gjelder den vanskeligere melodihukommelsesprøve. Fra 15-årsalderen av kan — ifølge de resultater vi er kommet til — ingen avhengighet konstateres mellem prøveresultatene på den ene side og alder og begavelsesgrad på den annen. Fra dette alderstrin av består de dårlig begavede prøvene like godt som de godt begavede. Under den kritiske lavalder kan der påvises stigning i de musikalske ydelser med stigende begavelsesgrad. De musikalske ydelser er desto mere avhengig av alderen jo lavere alderstrinet er.
At den kritiske lavalder ligger lavere hvor det gjelder skjelne-evnen for tonehøider enn hvor det gjelder den vanskeligere melodihukommelsesprøve, tyder på at den kritiske lavalder synker jo enklere prøven blir. Hvis prøvene var enkle nok, vilde den musikalske ydelsesevne være helt uavhengig av den almindelige begavelse også for de lavere alderstrins vedkommende.
Idet vi går ut fra at målingene av skjelne-evnen for tonehøider og melodihukommelsen — bortsett fra en aldersbetingethet under en viss kritisk lavalder — kan opfattes som et typisk uttrykk for musikaliteten, og idet vi benytter karakterene for regning og tysk (norsk) såvel som lærerkollegiets bedømmelse som målestokk for begavelsesgraden, mener vi å kunne trekke den slut-
