Side:Norges land og folk - Nedenes amt 1.djvu/622

Fra Wikikilden
Denne siden er ikke korrekturlest

BEFOLKNING. 609 den laa paa jorden. Bækar tog i skaftet, men da raslede det i ringen, og Flein vaagnede Bækar tog flugten, og Flein kastede klubben efter ham, men uden at naa ham. Han kastede den engang til, og den havde nær truffet Bækar, som lik paa sig jord, da klubben faldt i marken. Flein vilde holde bryllup med Ljaadals-Luskra, og denne begav sig med sit barn paa kirkeveien. Underveis hoppede hun over en dal og mistede barnet. Hun fandt det omsider mellem buskene paa bunden af dalen og vilde da tugte det med et ris -og «risdængte barnet. Dalen heder endnu Dængedalen og fjeldet Risefjeld. Ljaadals-Lustra kom til kirke og tiltalte der præsten saaledes: «Ve du kresne denna glonten, og vie meg me denna slonten“?» Engang da Flein samlede løv til foder og gik med løvbøren over et tjern, traadte han feil, faldt i vandet med løvbøren over sig og druknede. Endnu, heder det, naar det er haardt veir, bliver man var, at han letter op iløvbøren. Paa samme tid som Bækar boede paa Brøsjø, boede Aus- lands-Mauren paa gaarden Ausland i Gjerstad. Disse to naboer skulde bestemme delet mellem gaardene, saaledes at de begge skulde gaa fra sit hjem «ved soleglads-tidX*, og hvor de mødtes, skulde delet være. AuslandS—Mauren gik tidlig tilsengs for at vaagne tidlig, Bækar gik slet ikke tilsengs, men om morgenen faldt han i søvn og forsov sig. Da han saa skyndte sig afsted, mødte han Mauren allerede øverst oppe paa Steinsvatnbrækken; han blev da ilde tilmode og bad Mauren bestemme skjellet et stenkast tilbage Herpaa svarede Mauren, at det kunde han nok, men han vilde selv kaste stenen. Denne faldt ned i Steinsvatn og blev der til et skjær eller holme. som nu er sl(ogskjellet mellem Ausland og Brøsjø. Efter byttestenen lik vandet navn -af Steinsvatn. Pesta Sagn om den sorte død er der fra Gjerstad. Pesta, heder det, kom paa sin vandring i landet til Sandaaker i skikkelse af en gammel kone iført blaa stak. Hun bad manden sætte sig over elven til Eskeland, men paa farten saa manden, hvem der var kommet i prammen; han blev ræd, og han bad Pesta om at faa beholde livet i færgeløn. Hun tog da frem en stor bog, slog op i den og svarede: *(Livet dit kan jeg ikke spa1—e, men en let død skal du faa.» Straks manden var kommet tilbage til sit hjem, blev han døsig, lagde sig ned paa pallen og døde.

39 W Ne(lenes amt