BEFOLKNING. Skreidd’ eg meg framte mæ heddere-m111111i,2 sang eg dei neistane fjuke. Anter her æ trodd ’ell kristi fokk, so vi eg her inn-i krjupe. To tylvter nye sten fra Setesdalen. Eg gløymer alli den aine gaangji, eg ste mo bori sill’ røkkj’ ’an haandi; utfyre glasi svaiv ain so grei — de myrkna for augo, um soIi skjain. Eg la ne hugjen min und’ en runni, eg trur visst reven han hev ’nn funni: eg la ne hugjen min und’ en staiu, eg trur visst reven hev bor ’an haim. Innunde bringe aa vistre lene, der hev eg gjoymt ’an, min gute vene, der kjem han alli alli ifraa so lengji hja1—ta se mann ti slaa. Eg lengtar, lengtar, eg gjeng aa-droymer, fysst lauvi sprett’e aa fossann floymer, — ko hugjen felar eg inkje vait, men ’an æ sum logande eIlen hait. No sprett’e lauvi, no grønast engji, no batnar suti, sum eg ha fengji; no gjel’e gaukjen i Bygglans li, aa no batnar suti i hja1—ta mi. Eg droymd’ eg laag uti fai min’s borgji, men daa eg vakna, va sut aa sorg-ji; eg droymd eg lang uti moi mi’s arm, men daa eg va-kna, va sut aa har-m. Gaavunn hass dai æ snar’ aa gjoyme, men ori hass dai æ verr’ aa gloyme, gaa-vunn æ snare aa slite ut, men d’ æ verr’ aa gloyme so staut en gut. Du sum fysst hennis hug’e hai, av deg fekk hja1—ta den fysste skaï, du sum fysst hennis hug’e fekk, av deg vart hja1—ta vel sundeknekt. Fysst eg stend’e haimetti glaaper, hjerte bankar, augo var’ vaate, aa fysst eg glaaper so leng’e haim, so trille taarinn som hagelstain. ’ heddere-munnen = heller-mnnnen eller hulens aabning 31 — Nedenes amt.
