Side:Historisk Tidsskrift (Norway), Første Række, Første Bind.djvu/513

Fra Wikikilden
Denne siden er ikke korrekturlest

Aftenen naaede ind i Hiløsund[1], fortøiede de sine Skibe, og Karsten Thode sendte strax en Esping (liden Slup) afsted og lod spørge Bønderne, hvad det var for et Skib, som laa ved Risør. Disse svarede, at det var en Røver, som havde mange Folk med sig. Allehelgensdag ved Middagstid kom to norske Gutter til Claus Wents Skib og falbød Høns; men forlangte saa høi Betaling, at han ikke vilde kjøbe. Gamle Karsten Thode, som just sad i sin Kahyt ved sit Maaltid, hørte de fremmede Folks Stemme og spurgte, hvem det var. Da han fik vide, det var Gutter, som vilde sælge Høns, raabte han: „Det er Forrædere, som ville udspionere, hvor mandstærke vi ere, og hvor meget Skyds vi have“. Strax bleve Gutterne grebne og forhørte. De vilde ikke tilstaa, før man hentede Bolt (Fodjern) og truede med at sætte dem deri. Da tilstod den større af Gutterne strax, at de vare komne som Spioner, men da man spurgte ham, hvem der var Høvedsmand paa Røverskibet, vidste han det ei, men fortalte kun, at „Kraieren“ havde en høi Kobrygge og at det var Røverens Hensigt at angribe de tydske Skibe. Den mindre af Gutterne vilde derimod Intet tilstaa,“.men forsikrede, at han tjente hos en Bonde i Nærheden; vilde man ei tro ham, kunde man følge ham til Gaarden og høre, om han ikke talte Sandhed. Saa blev da den større Gut lagt i Bolt og Jern, men to Espinger og Gutternes lille Baad sendte afsted til Bondegaarden, forsynede med Hagebøsser og Rør (Geværer). Underveis sagde den mindre Gut: „Røverne ere ikke stærke, med disse tre Baade kunne I nok

  1. I den tydske Krønike staar: „Hyltung, ein Hafen 2 weg Sees bey Osten der Nesen“. „Weg sees“ er det oldnorske víka sjófar (senere „Ugesøes“) ɔ: Sømil. Hiløsund (ligeledes i Mandals Præstegjeld) maa utvivlsomt være den Havn, som her menes, thi Ny-Hellesund ligger for langt mod Øst.