lagði Ólafr Tryggvason gullhring[1] á hals mér, ok enn þótti mer hann gefa mér mikinn hest. Jarl mælti: þar mun Ólafr konungr láta blóðrauðan hring um hals þér ef þú kemr til hans; vara þú þik svá at hann mun láta afhöfða þik, ok þó eigi örvænt, at hann láti þik uppfesta til háðungar, ok gefi hann þér þenna hest – – – Lét konungr þá leiða hann (ɔ: Kark) út ok höggva af honum höfuð. Siðan léh konungr taka hofuð Hákonar jarls ok Karks þræls, fór þá Ólafr konungr ok mart bónda með út til Niðarholms. Sá holme var þá hafðr til þess at drepa þar þjófa ok illmenni, stóð þar galgi. Þar lét konungr at bera bæði höfuðin ok festa upp. Her kan det synes, som om Drømmen og dens Opfyldelse stemme lige saa vel og nøje overens, som hos Odd Munk, om end begge her fortælles paa en anden Maade. Men dette er dog neppe Tilfælde, ligesom Fortællingen, saadan som den her gives, endogsaa bortseet fra dette, i sig selv har mindre Sandsynlighed for sig. Efter Flatøbogen er det to Ting, som Kark syntes se i denne sin Drøm; det ene er, at Olaf Tryggvason lagde en Guldring om hans Hals, det andet, at han gav ham en stor Hest. Det sidste forekommer, som nævnt, ogsaa i Fortællingen hos Odd Munk, hvor det af Jarlen forklares som en spaadom om, at Kark vilde blive hængt, paa hvilken Maade han efter samme ogsaa blev straffet af Kongen. Her forklares det derimod saaledes, som om derved var betegnet, at Kongen efter at have ladet ham halshugge kunde ville lade ham upp festa til háðungar. Derefter fortælles der ogsaa, at Kongen lod baade hans og Jarlens Hoveder
- ↑ Heimskringla Ólafss. Tryggvas. c. 55, Ungers Udgave (Christiania 1868) S. 168 fg. og Fornm. s. I, 216 har gullmen istedetfor Flatøbogens gullhring.
