Bj. rettens text har.[1] Dette eigi har vistnok udgiverne af de gamle love i en note til stedet i Bj. retten formodningsvis erklæret for urigtigt, fordi det ikke findes paa det tilsvarende sted i Fr. loven; men at det er denne formodning, som er urigtig, medens eigi nødvendigvis maa blive staaende i Bj. retten og indskydes i Fr. loven, det fremgaar ligesaa klart ved jævnførelsen med Gul. kap. 37 som derved, at stederne ellers forblive absolut uforstaaelige, hvorimod de læste med eigi give en grei og høist rimelig tydning.[2]
Den ændring, hvorved skiladomen saaledes i søgsmaal uden vidneførsel blev afskaffet, kom ikke til at staa alene. Det nysnævnte Fr. 10–24 indeholder nemlig endnu en herhen hørende bestemmelse. Da forstaaelsen af dette kapitel imidlertid vanskeliggjøres ved en meget utydelig redaktion, blive vi nødt til kortelig
at underkaste det en exegese.[3] Der omtales i dets første del
- ↑ Fr. 19–24: – En um bær fjárskuldir er vitni eru til etc. som Bj. kap. 158.
- ↑ Det vilde jo f. ex. ganske stride mod den gamle processes første grundsætninger, at man skulde kunne aflægge ed mod vidnesbyrd; uden eigi vilde heller ikke kapitlets forskjellige led komme i den fornødne modsætning til hverandre. Ogsaa v. Amira læser stedet med eigi, p. a. s. p. 288.
- ↑ Da Fr. 10–24 oftere vil blive citeret, have vi valgt for bekvemmelighedens skyld at inddele det i visse underafdelinger; med antydning af disse gjengive vi det her i sin helhed. 1ste del: Svá skal vita fé sœkja sem allar skuldir, beiða ut þrysvár ok þó fullt at um sinn sé, ok leggja rán við ef á er haldit, ok stefna honum þing, nema hinn stefni þrinætting innan fimtar sá er vørn á. En ef þeir sættast þar þá er vel, en elligar stefni sœkjandi honum þing ok njóti þar allra vitna sinna. En ef honum fellsk at vørn þá halldi hann upp skulld ok sekt við konung, slikri sem honum gefr søk til, .iii. merkr við hverja útbeizlu, hvárt er beiðir eitt sinn eða optar, eða þoli atfør, en bœndr skyldir til atfarar. 2den del, 1ste led: En um fjársoknir þær allar er eigi má með lagakefli sœkja ok eru þó váttar til, þá skal út beiða ok leggja rán við, en ef á helldr, stefni honum þing, ok njóti þar vitna sinna. En ef hann vill eigi þá lúka, þá fari bœndr at honum ok taki af honum hálfa meira ok ránbaug konungi. 2det led: En um þær fjárskuldir er vitni eru (eigi) til, þá skal stefna heim til þingstefnu ok þing siðan, en hann hefi kasti .ii., lúki skuld eða vinni løgeiða, en bœndr fari at honum ok taki hálfri meira. 3die del: En um þau spell øll er gera um fénað manna ok svá þar er fé spillir fé, þá stefni hann til þingstefnu ok þing siðan, þá láti bera mannsverk á ok svá ef fé spillir fé,
