Hopp til innhold

Utviklingshemmede skal heller ikke diskrimineres/2

Legg til lenke
Fra Wikikilden

2. Videreutvikle politikken og formidle kunnskap om gode praktiske løsninger

Gjennomføring av politikken er også et spørsmål om gode praktiske løsninger. Har vi dem ikke, må de lages. Og de vi har, må gjøres kjent slik at de kan inspirere andre. Nedenfor følger tiltak av begge typer.

Selvbestemmelse og brukerinnflytelse

Å legge til rette for økt selvbestemmelse er en viktig del av arbeidet for et selvstendig liv.

I praksis har det vist seg at mange utviklingshemmede ikke gis reelle valg, Et viktig virkemiddel for å endre på dette er å påvirke holdninger. Berørte departementer vil legge vekt på dette i sitt arbeid med å skape større bevissthet om gjeldende politikk og relevant lovgivning for mennesker med utviklingshemning. Innsatsen her skal rettes mot både politisk, administrativt og faglig nivå, sentralt så vel som lokalt.

Informasjon til beslutningstakere og tjenesteytere om viktige prinsipper for den enkelte tjenestemottakerens selvbestemmelse vil bli innarbeidet i nytt informasjonsmateriell når ny helse og omsorgslov foreligger. Annet relevant informasjonsmateriell utgitt av Helsedirektoratet vil også bli revidert.

For å fremme selvbestemmelse og brukerinnflytelse er det viktig at informasjon er lettlest og tilrettelagt for mennesker med skrive- og lesevansker. BLD gir årlig flere millioner kroner i tilskudd til lettlestavisen «Klar tale».[1]

Et viktig tiltak for selvbestemmelse er å gi mennesker med utviklingshemming den støtte de trenger for å kunne bruke sin rettslige handleevne. FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne slår fast at mennesker med nedsatt funksjonsevne har rettslig handleevne på lik linje med andre, på alle livets områder. Den nye vergemålsloven er tilpasset konvensjonens krav. Den ble vedtatt i mars 2010 men er ennå ikke satt i kraft.

Etter denne loven skal et vergemål alltid tilpasses det enkelte mennesket og aldri gå lengre enn nødvendig. Respekten for enkeltmenneskets integritet, dets ønsker og meninger står sentralt. Formålet med loven er blant annet å øke kvaliteten på vergeordningen og bedre vergenes kompetanse slik at mennesker med nedsatt funksjonsevne får bedre bistand. Loven innholder også nye regler om adgang til å frata mennesker den rettslige rådigheten på nærmere bestemte områder, bl.a. der dette er nødvendig for å sikre at personen ikke blir utnyttet av andre. Justisdepartementet vil få laget informasjon rettet mot personer som har behov for verge.

Prosjekt medborgerskap er et av NAKUs bidrag for å fremme full deltakelse for alle i samfunnet. Prosjektet har fokus på situasjonen til mennesker med utviklingshemming i den enkelte kommune og henvender seg til kommunene, ansatte i helse-, sosial-, skole- og NAV-sektoren, politikere, lag og foreninger, frivillige organisasjoner, næringsliv, mennesker med utviklingshemning, deres pårørende o.a. Disse møtes i et åpent forum hvor to prosessveiledere leder arbeidet med å evaluere dagens situasjon, for i neste omgang å bidra med konkrete forslag til justeringer og forbedringer innen kommunenes tålegrense og rekkevidde.

Bolig

Ansvarsreformens mål var å ivareta retten til et selvstendig liv og til å være en del av samfunnet, med de samme valgmuligheter som andre – også retten til å velge hvordan du vil bo. Det enkelte menneske skal kunne bo slik hun eller han selv ønsker, enten ønsket er å kjøpe bolig, leie bolig, bo for seg selv eller bo sammen med andre. I forbindelse med ansvarsreformen la et samlet Storting til grunn at det ikke skal bygges opp en kommunal særomsorg. I stedet ønsket Stortinget å satse på fleksible ordninger tilpasset den enkelte. Det ble understreket at boliger som kommunen tilbyr, ikke skal ha institusjonskarakter. Dette er fortsatt en føring fra staten.

Vi har fortsatt utfordringer på boligområdet. Det er viktig å legge til rette for at det enkelte menneske får bo slik hun eller han selv ønsker. Også personer med psykisk utviklingshemming skal ha ulike tilbud, ikke bare kollektiv eller spesielle boliger for brukere av sosial- og helsetjenester. Ingen skal være nødt til å dele leilighet eller kollektivbolig med folk de ikke ønsker å bo sammen med.

Anskaffelse av bolig krever ikke nødvendigvis medvirkning fra kommunen. Mennesker med utviklingshemning kan kjøpe eller leie bolig på samme måte som alle andre. Foreldre kan bidra økonomisk og praktisk som for andre barn. Retten til tjenester, både type og omfang, fastsettes ut fra en vurdering av den enkeltes behov. Det gjelder enten boligen er anskaffet på egen hånd eller med bistand fra kommunen. Husbanken har finansieringsordninger for både ordinære boliger (selveierboliger, borettslagsboliger og utleieboliger) og for omsorgsboliger. Bl.a. gir Husbanken tilskudd til vanskeligstilte på boligmarkedet slik at den enkelte kan få råd til å skaffe seg egen bolig. Det er laget informasjonsmateriell med eksempler på hvordan mennesker med utviklingshemming har fått sin egen bolig finansiert av Husbanken og hvordan praktiske tjenester er organisert.[2]

Helse- og sosialtjenester

Mange har særlige hjelpebehov på grunn av sin utviklingshemning. Kommunen har etter sosialtjenesteloven plikt til å gi tjenester til personer som ikke kan dra omsorg for seg selv eller som er avhengig av praktisk og personlig hjelp for å greie dagliglivets gjøremål. Personer som er i en slik situasjon, har rett til kommunale tjenester.

Retten til nødvendige tjenester er i prinsippet uavhengig av bosted. Tjenestene skal tilpasses brukeren, ikke omvendt. Kun i helt spesielle tilfeller kan kommunen stille vilkår om at et menneske må bo et spesielt sted for å kunne få tjenester.

Helse- og omsorgsdepartementet har i 2010 bedt Helsedirektoratet skaffe oversikt over praksis i saker hvor personer med psykisk utviklingshemning må flytte mot sin vilje og bruk av vilkår for å motta tjenester. Når alle fylkesmennene har gitt tilbakemelding, vil direktoratet samarbeide med Helsetilsynet om oppfølging.

En hovedutfordring er å få til god samordning av de ulike tjenestene den enkelte trenger. Individuell plan[3] skal være et hjelpemiddel for å sikre at den enkelte får samordnede helse- og sosialtjenester ut fra sine individuelle behov. Både tjenesteytere og ledere trenger opplæring i dette arbeidet. Helsedirektoratet har utgitt informasjon og opplæringsmateriell om individuell plan. Lettlest informasjon er utarbeidet og sendt til bl.a.brukergruppen.

Helsedirektoratets kvalitetsstrategi[4] bør være retningsgivende for tjenesteutviklingen og kommunenes internkontroll. Det er en egen forskrift om kvalitet i pleie- og omsorgstjenestene.[5]

Helse- og sosialtjenester til mennesker med utviklingshemming er styrket gjennom etablering av Nasjonalt kompetansemiljø om utviklingshemning (NAKU) og Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse.[6]

Videre skal helse- og sosialtjenesten styrkes gjennom flere prosjekter ved disse kompetansemiljøene. Bl.a. er det utviklet e-læringsprogram og forslag til rutiner for helseoppfølging av personer med utviklingshemning. Informasjonsmateriellet vil også kunne tjene som grunnlag for opplæring av ansatte i andre sektorer.

Omsorgsplan 2015 omfatter også tjenesteutvikling til personer med utviklingshemning.

NAKU har utviklet et opplæringsprogram som skal heve kompetansen hos tjenesteytere til personer med utviklingshemming. Materialet tar opp sentrale sider ved helsetjenesten, helse generelt, helseforebyggende tiltak og helsesvikt med gjennomgang av noen aktuelle sykdommer. Programmet ble åpnet av helse- og omsorgsministeren og er lagt ut til gratis benyttelse på NAKUs hjemmeside.

Omsorgstjenesten har et forholdsvis stort innslag av arbeidstakere uten formell helse- og sosialfaglig utdanning. Gjennom Kompetanseløftet 2015[7] arbeides det bl.a. for å øke andelen tjenesteutøvere med formell utdanning, større faglig bredde og styrking av lederkompetansen. Vernepleierne har spesialkompetanse for arbeid med mennesker med utviklingshemming. Målet er å sikre kvalitativt bedre tjenester.

Livsløpsoverganger (barn/ung-voksen-eldre) er ikke alltid godt nok ivaretatt. Utfordringene her er tatt opp i Helsedirektoratets handlingsplan for habilitering av barn og unge (2009).[8] I spesialisthelsetjenesten arbeider voksenhabiliteringstjenesten med å bedre samarbeidet med barnehabiliteringstjenesten, bl.a. ved lederkonferanser og rutiner for ansvarsoverføring ved overgang mellom tjenestene i forbindelse med slike livsfaseoverganger. Utviklingshemming og aldring er et satsningsområde ved Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse.

Status for det psykiske helsetilbudet til personer med utviklingshemning ble beskrevet i NAKUs rapport Utviklingshemning og psykiske helsetjenester (2008). Kompetansen mht psykiske lidelser hos mennesker med utviklingshemming skal styrkes. NAKU har ansvaret for et nasjonalt fagnettverk som utvikler og formidler forsknings- og fagkunnskap om psykiske lidelser hos personer med utviklingshemning. Forebyggende tiltak og trivsel skal få større oppmerksomhet i utviklingen av helse- og sosialtjenester. Helsedirektoratet skal, som et ledd i handlingsplanen for barn og unge, lage en oversikt over gode eksempler på forebyggende tiltak. Fylkesmennene skal som en del av embetsoppdraget for 2010 følge opp utvikling av helse- og sosialtjenestene med fokus på forebyggings-, utviklings- og trivselsmål. Kosthold, ernæring, aktivisering og/ kulturtilbud vil inngå.

Sosialtjenesteloven kapittel 4 A gir hjemmel for å bruke tvang i forbindelse med tjenesteytingen for å hindre at mennesker med utviklingshemming utsetter seg selv eller andre for vesentlig skade. Andre tiltak skal være prøvd først, og kommunen plikter å sørge for at forholdene legges til rette for minst mulig bruk av tvang og makt. I embetsoppdraget for 2010 er fylkesmennene pålagt å samarbeide med kommunene om planmessig kompetanseheving i saker med vedtak om tvang. De kan bl.a. bruke tilskuddmidler fra Kompetanseløftet 2015. Målet er at antallet dispensasjoner fra kompetansekravene til ansvarlige for tvangstiltak reduseres.

Helsedirektoratet har utgitt prioriteringsveileder for habilitering av barn og unge i spesialisthelsetjenesten og prioriteringsveileder for habilitering av voksne spesialisthelsetjenesten. Disse omtaler også juridiske spørsmål knyttet til habiliteringstjenestens behandling av henvisninger, bl.a. etter sosialtjenesteloven kap. 4a.

Barnehage

Barnehagen har en viktig oppgave knyttet til tidlig innsats. Med tidlig innsats menes både et god pedagogisk tilbud fra barna er små, og at problemer forebygges eller løses tidlig i hele utdanningsløpet. Tidlig og god hjelp til barn som av ulike grunner trenger ekstra oppfølging, kan bidra til å forebygge senere vansker og sosial ulikhet. Alle barn må få like muligheter. Personalets faglige og personlige kompetanse er barnehagens viktigste ressurs og en forutsetning for at barnehagen skal være en god arena for omsorg, lek, læring og sosial utjevning. I st. meld 41 Kvalitet i barnehagen skisseres ulike tiltak for å styrke personalets kompetanse. Blant annet skal andelen ansattemed barnehagefaglig og barnefaglig kompetanse i barnehagen økes, nyutdannede skal tilbys veiledning og satsing på kompetansetiltak og etter- og videreutdanningstilbud for alle grupper ansatte i barnehagen videreføres.

I oppfølgingen av NOU 2009:18 Rett til læring[9] vil det også bli vurdert hvordan hele personalgruppen i barnehagen kan få styrket sin kompetanse overfor barn med særskilte behov.

Strategi for kompetanseutvikling i barnehagesektoren 2007 – 2010[10] (forlenget ut 2011) har som formål å videreutvikle barnehagen som lærende organisasjon med et aktivt forhold til kompetanseutvikling. I tilknytning til denne strategien ble det i 2008 utarbeidet et temahefte om arbeid med barn med nedsatt funksjonsevne. Temaheftet ble sendt til alle landets barnehager. Heftet skal gi personalet økt kompetanse og inspirasjon i arbeidet med barn med nedsatt funksjonsevne.

Skole/utdanning

Det er et overordnet mål å arbeide for en inkluderende opplæring for alle. Kunnskapsdepartementet har flere generelle tiltak og strategier som skal omfatte og gagne alle elever. Et viktig prinsipp er at alle elever i grunnskolen har rett til å gå på sin lokale nærskole. Da skal skolen tilrettelegge for en inkluderende opplæring for elevene. Elever som ikke har eller som ikke kan få tilfredsstillende utbytte av den ordinære opplæringen har rett til spesialundervisning etter enkeltvedtak som kan påklages. Det skal utarbeides en individuell opplæringsplan for eleven.

NOU 2009:18 Rett til læring peker på mange utfordringer for barn og elever med særskilte behov. KD vil behandle disse utfordringene i en stortingsmelding som planlegges lagt fram i 2011. I denne meldingen vil Regjeringen også svare på Stortingets anmodningsvedtak i 2009 hvor Regjeringen blir bedt om å vurdere endring i opplæringsloven slik at elever som trenger utvikling i talespråk, tegnspråk, alternativ kommunikasjon, supplerende kommunikasjon, eller en kombinasjon av disse, sikres likeverdige rettigheter i lovverket.

Mennesker med utviklingshemming møter, som andre barn med nedsatt funksjonsevne, hindringer for deltakelse i skolefritidstilbudet. Kunnskapsdepartementet vil i samarbeid med andre aktuelle departementer vurdere ulike tiltak for å bygge ned disse hindringene. Elever som på grunn av funksjonshemming eller midlertidig skade eller sykdom har behov for skyss, har i dag rett til skyss til og fra skole. Fra 1. august 2010 er retten utvidet til også å gjelde til og fra skolefritidsordningen for elever som deltar i denne. Retten gjelder ikke i skolens ferier.

Arbeidsliv

Retten til et selvstendig liv og til å være en del av samfunnet krever økt mulighet for deltakelse i arbeidslivet. Arbeidsdepartementet har følgende tiltak som kan bidra til inkludering av mennesker med utviklingshemming i arbeidslivet:

Regjeringen oppnevnte 29. januar 2010 et offentlig utvalg for arbeidsrettede tiltak som også omfatter tiltaket varig tilrettelagt arbeid. I mandatet heter det bl.a. «Arbeid til alle er et overordnet mål for regjeringen. For samfunnet og den enkelte er det viktig at også personer med nedsatt arbeidsevne skal ha anledning til å stå i lønnet arbeid. Det er et problem at mange står utenfor arbeidslivet, for eksempel på uførepensjon».

Utvalget skal gjennomgå og vurdere hvilken plass skjermede virksomheter skal ha innenfor den samlede virkemiddelbruken overfor personer med nedsatt arbeidsevne. Utvalget skal foreslå begrunnete endringer med sikte på å forbedre tilbudet til brukere hvor målet er overgang til det ordinære arbeidslivet. I tillegg skal utvalget vurdere fordelingen av deltakere på tiltak i henholdsvis skjermede og ordinære virksomheter. Utvalget skal også foreslå endringer for å forbedre tilbudet til brukere som har behov for en varig tilrettelagt arbeidsplass. Samtidig skal det tas hensyn til sentrale mål som inkludering, trygghet og gode levekår for den enkelte. Utvalgets arbeid skal bidra til å sikre NAV forutsigbare samarbeidspartnere som holder høy kvalitet og er fleksible i forhold til brukerne. I tillegg er målet å sikre kvalitet i skjermet virksomhet gjennom tydelige krav og gode forutsigbare og framtidsrettede rammevilkår.

ECON har fått i oppdrag å utrede differensierte tilskuddssatser i forbindelse med varig tilrettelagte arbeidsplasser.

Arbeidsdepartementet sendte 25. juni 2010 ut et høringsnotat, hvor mulighetene for å ta inn en ny bestemmelse i arbeidsmarkedsloven som regulerer krav til politiattest for ansatte i bedrifter som tilbyr tiltaket varig tilrettelagt arbeid drøftes. Høringsfristen var 1. oktober d.å. Regjeringen vil ta endelig standpunkt til forslaget etter høringsrunden.

Regjeringen har satt i gang arbeid med en ny sysselsettingsstrategi for mennesker med nedsatt funksjonsevne, slik det er varslet i regjeringserklæringen (Soria Moria 2). Målet er å inkludere i arbeidslivet flere funksjonshemmede som ønsker og vil og kan det. Strategien ses i sammenheng med bl.a. IA-samarbeidet, utformingen av ny uføreytelse og gjennomgang av hjelpemidler for funksjonshemmede. Det tas sikte på å legge fram strategien høsten 2011.

Regjeringen vil i 2010 legge fram lovproposisjon om ny uførepensjon. Det er oppfølging av NOU 2007:4 Ny uførestønad og ny alderspensjon til uføre, og høringsuttalelsene til denne. Målet er bl.a. å få på plass en ordning som kan fungere sammen med ny alderspensjon. Uføreordningen skal fortsatt gi god sikkerhet mot inntektstap til personer som på grunn av varige helseproblemer ikke kan være i arbeid. Samtidig skal ordningen innrettes slik at den motiverer den enkelte til å utnytte sin arbeidsevne. Regjeringen vil også vurdere tiltak som kan bidra til å redusere uføretilgangen. Dette må ses i sammenheng med allerede iverksatte tiltak som videreføringen av IA-avtalen og innføringen av nye arbeidsavklaringspenger fra 1. mars 2010. For å redusere tilgangen til uførpensjon vil det bl.a. være viktig å legge til rette for yrkesdeltakelse blant personer med nedsatt arbeidsevne.

I NOU 2010:5 Aktiv deltakelse, likeverd og inkludering – et helhetlig hjelpemiddeltilbud, pekes det på at personer med utviklingshemming ofte opplever liten kunnskap til deres helsetilstand, noe som fører til mangelfull oppfølging. Formidling av hjelpemidler til personer med kognitiv svikt krever på samme måte en særskilt tilrettelegging og formidling. Det er også et stort behov for informasjon og i forhold til ny teknologi og hjelpemidler som kommer på markedet. Hjelpemiddelutvalget legger videre stor vekt på at hjelpemiddelområdet, både virkemidlene og arbeidet ved hjelpemiddelsentralene og på NAV-kontorene, må innrettes slik at innsatsen i sum på en bedre måte enn i dag understøtter målet om flere i arbeid. Utredningen er/har vært på bred høring (frist 15.10.2010), og regjeringen vil på det grunnlag ta stilling til oppfølgingen.

Fritid

Rett til et selvstendig liv og til å være en del av samfunnet, med de samme valgmuligheter som andre, innebærer en aktiv og meningsfylt tilværelse også i fritiden. Kommunene har plikt til å bidra til dette, se Helse- og omsorgsdepartementets rundskriv I-5/2007 Aktiv omsorg.[11]

Deltakelse i frivillige lag og organisasjoner er en viktig del av fritiden for mange mennesker. Mennesker med utviklingshemming skal også kunne gjøre dette. NAKU gjennomfører etter oppdrag fra Kulturdepartementet et prosjekt om tilrettelagt deltakelse i ordinære frivillige lag og organisasjoner. Målet er å øke kunnskapen og bevisstheten om mulighetene til mennesker med utviklingshemming og øke samarbeidet mellom frivillige organisasjoner og ansatte i kommunene og bydelene som arbeider med å utforme aktiviteter og tiltak.

Kristiansand kommune har ansvar for prosjektet Fritid for alle, som omhandler ulike måter å ulike måter å utvikle støttekontakttjenesten. Se www.fritidforalle.no. Prosjektet som er finansiert av HOD og BLD avsluttes i 2010, men det planlegges videreføring av nettstedet.

Kunnskapsdepartementet ved Vox, Kulturdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet støtter prosjektet Deltakelse og tilhørighet, som arbeider med inkludering av mennesker med utviklingshemming i tros- og livssynssamfunn. Se http://www.deltakelse.no.

Kulturinstitusjoner som får tilskudd fra Kulturdepartementet, er pålagt å gi gratis billett til innehavere av ledsagerbevis for funksjonshemmede som kjøper billett til ordinær pris til et arrangement. Alternativt skal det tilbys rabattordninger som gjør at billettprisene for den funksjonshemmede og ledsager samlet ikke overstiger prisen for en ordinær billett.

Det er et mål at både de fysiske bibliotekene og de tjenestene bibliotekene tilbyr skal være tilgjengelige for alle. Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek (NLB) er en statsinstitusjon under Kulturdepartementet. NLB er en ledende leverandør av informasjons- og litteraturtjenester til synshemmede og andre lesehemmede. Leser søker bok[12] er en allianse som arbeider for å bedre vilkårene for litteratur til mennesker som av ulike årsaker har vansker med å lese vanlig tekst. Målgruppen omfatter uvante lesere, personer med funksjonshemminger eller personer med et annet morsmål enn norsk. Leser søker bok mottar driftstilskudd fra Kulturdepartementet.

Kriminalomsorgen

Justisdepartementet har fått laget en tverrfaglig utredning av behovet for å etablere egne ressursavdelinger i fengslene. Denne har nå vært på høring og vurderes nå i departementet. Et hovedsiktemål er å skape et differensiert og tilrettelagt soningstilbud for de innsatte slik at også straffedømte mennesker med utviklingshemming får gode soningsforhold.

Informasjons- og kommunikasjonsteknologi

Norges forskningsråd får hvert år betydelige midler fra flere departementer til gjennomføring av programmet IT for funksjonshemmede (IT-funk). Programmet arbeider for økt tilgjengelighet for alle til informasjons- og kommunikasjonsteknologi og omfatter også mennesker med utviklingshemming.

Tjenester på tvers

For å bidra til god organisering vil Helsedirektoratet lage en eksempelsamlig som viser organisering av tjenester ut fra et helhets- og inkluderingssperspektiv på tvers av sektorer.

  1. ↑ http://www.klartale.no/
  2. ↑ Boka ”Veien fram til egen bolig” og lettlestversjonen ”Sjef i egen bolig” ble utgitt av Norsk forbund for utviklingshemmede (NFU) i 2009. De er laget i samarbeid mellom Husbanken og NFU. Trykt versjon kan kjøpes fra NFU. Finnes også som e-bøker:
    http://www.husbanken.no/Venstremeny/bibliotek/~/media/E065D75F46464593A95567255BAFDA3F.ashx,
    http://www.husbanken.no/Venstremeny/bibliotek/~/media/3F94489A1D9346A888D06DF646394707.ashx
  3. ↑ http://www.helsedirektoratet.no/habilitering_rehabilitering/individuell_plan/
  4. ↑ http://www.helsedirektoratet.no/publikasjoner/veiledere/nasjonal_strategi_for_kvalitetsforbedring_i_sosial__og_helsetjenesten__og_bedre_skal_det_bli___2005_2015__2913
  5. ↑ http://www.lovdata.no/for/sf/ho/ho-20030627-0792.html
  6. ↑ http://www.nordemens.no/
  7. ↑ http://www.helsedirektoratet.no/personell/kompetanseloftet_2015/rekruttering_for_fremtidens_omsorgstjeneste_404674
    http://www.helsedirektoratet.no/personell/kompetanseloftet_2015/
  8. ↑ http://www.helsedirektoratet.no/habilitering_rehabilitering/publikasjoner/handlingsplan_for_habilitering_av_barn_og_unge_548974
  9. ↑ http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/dok/nouer/2009/nou-2009-18.html?id=570566
  10. ↑ http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/dok/rapporter_planer/planer/2007/kompetanse-i-barnehagen-.html?id=458353
  11. ↑ http://www.regjeringen.no/Upload/HOD/Vedlegg/Omsorgsplan_2015/rundskriv_I_5_2007.pdf
  12. ↑ http://www.lesersokerbok.no/kategori.shtml?cat_id=10
Hentet fra «https://no.wikisource.org/w/index.php?title=Utviklingshemmede_skal_heller_ikke_diskrimineres/2&oldid=51092»