Side:Welhaven - Nyere digte.djvu/108

Fra Wikikilden
Denne siden er godkjent

Hun sagde: „Ak, jeg sidder ei
med Lyst i dette nye Myller.
Hvor finder jeg de smaae Idyller,
der vinked paa min Ungdoms Vei!“

2.

Der kom en Stands i Soireen,
da Præstens Datter traadte ind;
og Sladdren, der gik om til Theen,
blev stum ved hendes lette Trin.
Den fine Alf paa sexten Aar
var fostret i de grønne Dale,
og i vor vinterlige Dvale
vi studsede ved hendes Vaar.

Det nytter lidt paa Prent at tegne
den Yndets Form, vi dvæled ved;
den træffes ei, om allevegne
man henter Ord for Deilighed.
Af Epitheters Overflod
jeg vælger kun hvad snart er givet:
hun var saa rank og let som Sivet
og hvid og rød som Melk og Blod.