Svalbard, og at øygruppa "ikke må nyttes i krigsøyemed".
Dette er plikter Norge har påtatt seg ved Traktaten av 1920, som gir vårt land "full og uinnskrenket suverenitet" over Svalbard.
Som ledd i utøvelsen av suvereniteten ble ved Bergverksordningen av 1925 gitt alle traktatpartrs borgere og selskaper rett til på Svalbard å søke etter naturforekomster på annen manns eiendom og rett til ut,ål og utnyttelse.
Det er Traktaten av 1920 og Bergverksordnongen av 1925 som er grunnlaget for norsk Svalbard-politikk. Svalbard er en integrerende del av Norge. Det skal ikke være tvil om at Norge tar fullt ansvar for "full og uinnskrenket suverenitet" over denne "del av Kongeriket Norge".
Som nevnt setter Traktaten og Bergverksordningen visse grenser for utøvelsen av suvereniteten. Det er likevel ikke noen tvil om at det er Norge – og Norge alene – som skL fastsette den nærmere regler for en ordnet økonomisk virksomhet og for administrasjonen av øygruppa.
Et hovedpunkt i denne politilk er prinsippet om lik behandling av alle Traktatens parter. Dette prinsipp er klart i Traktaten selv. Norge hverken kan eller vil gi noe land noen formell eller uformell fortrinnsrett eller særrett.
Et annet hovedprinsipp er bestemmeøsen om ikke å bruke øygruppa til militære formål. Norge ser denne forpliktelse som en viktig fredsbevarende oppgave. Denne oppgaven blir viktigere jo større sikkerhetspolitisl betydning dette måtte få.
