enkeltpersoner innsats for øygruppa.
Det andre er et rent internasjonalt forhold. Ingen eksisterende stormakt kan ha noe ønske om at en annen stormakt skulle ha hånd om øygruppa. Dette kan vel sies enda mere presist: For hver eneste stormakt måtte det vekke den dypeste motvilje om en annen stormakt tok denne øygruppa. Dette er det varige maktpolitiske grunnlaget for at et lite land som Norge kan ha full og uinnskrenket suverenitet over Svalbard. Da Traktaten ble utarbeidet ble Norge sett som det land som var best egnet til å skape ordnede forhold og samtidig sikre at Svalbard forble utenfor stormaktsmotsetninger. Det er en suverenitet vi har forvaltet og vil forvalte med det særlige ansvar som såvel forhistorien som situasjonen pålegger oss.
Det var Svalbard-traktatens artikkel 1 som ga Norge "full og uinnskrenket suverenitet" over denne øygruppa. I medhold av dette ble Svalbard gjort til "del av Kongeriket Norge" i loven om Svalbard.
Traktaten gir Norge suvereniteten, men setter for utøvelsen av denne suverenitet også en ramme, som i denne landsdel er anderledes enn i resten av Norge.
Denne ramme bestemmer at borgere og selskaper av de land som har sluttet seg til traktaten har lik rett til visse typer av økonomisk virksomhet. Disse er alle nevnt i artikkel 2 og 3, og gjelder i første rekke fiske, industri og bergverksdrift. Videre er det i artikkel 8 bestemt at skatter og avgifter som kreves opp bare skal komme Svalbard til gode. Endelig nevner jeg artikkel 9 som bestemmer at det ikke må opprettes noen flåtebase eller anlegges noen befestning på
