I pakt med verdens sterkt økende interesse for naturvern, ser vi det som en kjær plikt å føre en politikk som tar vare på dyreliv og planteliv i denne del av Norge. Vi er klar over at Traktaten forutsetter både miljøvern og økonomisk virksomhet og at det finnes en balanse mellom disse to hensyn.
Svalbard ligger i vår tid i et strategisk følsomt område. Det er et viktig fredsbevarende mål å bidra til å holde oppe den sikkerhetspolitiske ro en hittil har hatt omkring Svalbard. Det må være et felles mål og et felles ansvar for Norge med "full og uinnskrenket suverenitet" over øygruppa, og for alle traktatpartnere med de interesser de måtte ha her.
Flere forbehold har ført til at den alminnelige interesse for Svalbard har økt sterkt de siste 10-15 år. I den økte jakt på jordens ressurser har flere vendt sine øyne mot øygruppa. De fundamentale rystelser i internasjonal energipolitikk, med sterkt økte oljepriser, har skapt ny interesse for andre energikilder. Det gjelder også kull, som til nå har vært en hovedproduksjon på Svalbard. Nyere militærteknisk utvikling synes også å ha økt interessen for dette område. Det er vel mulig at interesse for Svalbards plassering i internasjonal økonomi og politikk kan øke i tiden som kommer. Aktiviteten på og omkring øyene kan komme til å stige.
Mange land vil med økende oppmerksomhet følge utviklingen også i dette område. Det gjelder også traktatpartene, som blant andre omfatter flere stormakter. Norge er klar over det ansvar som følger med
