i Slire i dei fyste Aare taa desse Aarhundre’e, hadde lært noko i Førklaringen; men aat Vang kom ho seindre, est me sko tru dæ, so ei Kjering, so sto Massjon der i 1800, ha fortelt um dene Tingen. „Hona va den fyste i heile Gjelde, so hadde lært „den nye Boke“ (ɔ: Forklaringe): hona lærde jamvæl „bystreka“ d. e. baade dæ so va innstreka o dæ so inkje va innstreka. Inkje eigong Presten sjøl hadde kravt nokon te lære „bystreka“. Gjenta lærde meir, en ho va nøygd te. Slekt hadde Folk korkji sett ell høyrt gjete, o spaadde, at ho kji skulde leva lengji. Dei spaadde tannlaust lell. Gud ga henne eit langt Liv“. Hona fortelde ogso, at „Gommo hennar va den fyste, so lærde lesa i Vangsgjeld. Presten laante henne ei Bok; hona skulde ho faa te Gjevings, est ho las ho ut paa try Daga, o dæ gjorde ho o fekk Boke før Inkji noko. Men fere hennar Daga fannst dæ kji imyljo Holi’n o Skogsta nokor Bondeminiskje, so va boklærd, o imyljo dei Steo æ dæ daa væl halvfjorde Mil. Fere hennar Ti hadde alle lært dæ vesle, dei kunna, taa Munne. Est dene Seigdne æ truande – o e veit kji, kvi ho kji dæ skulde vera –, so æ dæ kji so heirsle lengji, sia Følke i Vang lærde lesa“. Me kunne tenkje uss te, at dena Gjenta va ei Kjering paa um Lag 70, den Ti Godøtte hennar sto Masjon (kring Aar 1800), o den Ti ho las for Boke, va ho væl ei 14–15 Aar. Ette di laut me soleise segja, at um Lag 1745 ell 10 Aar ette Masjon va paakomin, daa fannst dæ kji i heile Vang meir en ei Miniskje, ei Gjente, so kunna lesa inni. Alt dæ are, e ha sagt um Skula her i Valdris, æ bygt paa manga Førteljinga, so visst æ sanne, daa dei alla gjeva sama Bilæte taa henne; men dette siste æ grunna mest berre
