vøro so hardbalne o vante te Svega, at dei kji varde Hogg, o at dæ fannst mange iblant dei, so voro søytja, ottja o nitja Aar gamble, so kunne me kji gøtt undrast paa, at Disciplin va slek, so ho va. Dæ raakte kji so reint sjelda daa, at Gutadn vørto skrevne forfør dei hadde stande Masjon, o engor Gjenta kanskji hadde eit Baadn unde Belte paa Masjonsdage. Me kunne no inkji segja, at Prestadn kravde før høg Lærdom, før dei vilde sleppe Ungdomen sram. Ner Masjonsbødne hadde lært lite lesa inni Bok i Vangjiljo, o dei kunna dei fem Partadn i Kakjismun o ei tvau try taa Davidsbøno utta-aat, so vøro dei trygge um blia uttakne. Daa dæ lei paa, vilde nokk Prestadn gjedne, at dei skulde ha lært „Spørsmaalsboke“, vissa dæ so inkji va „bystreka“; men dæ laut no vera ko dæ kunna mæ henne, ner dei lærde Kakjisma o kunna stabble se fram inni Bok. Jamble, fælt jamble løto dei uttaka Bødn – kanskji d’æ rettar o segja Vaksefølk –, so inkji kunna dæ tærede Slag inni Bok, men so hadde lært dei fem Partadn i Kakjismun taa Munne. Dæ æ kji so oversle lengji sia, dæ levde atte Folk uppi Vang, so inkji skjønte ein einaste Bokstav ell kunna stava te Navdne seno eie eigong. Føreldro deiris hadde kji kunna lesa, so ingjin kann ille dei før, at dei kji lærde Bødno seno dæ. Dei hadde lært lite vætta taa Munne taa seno Folk o lærde Ungo seno dæ sama.
Dæ sto no lite vætta bere te mæ Boklærdome i Slire en i Vang; men dæ kann kji ha vore stort o gjett i Byte paa heldan. E vil læta ein, so gjekk i Skule i Slire so seint so i 1807 ell 8, førtelja lite taa di, han hadde røynt. „Dæ va mange Guta taa uss, so vore ei ottja–nitja Aar gamble. Me voro store i Vokste o sprækji
