Bror min be me, vil e gjera,“ sa Stygdøtte, hadde taa se Sylkjikjolen, so ho hadde faatt hjaa Mor sinnar, o ga han te dei sinte o ljøte Døtte aat Gjygeren.
Daa dæ lei um ei Ri, sporde Guten att: „Kost leve Syste mi no?“ sa’n. „O ho “,leve væl,“ sa Gjygere. „Ko seie Bror min no?“ sa Stygdøtte. „O no seie han, du ska ha taa de Sylkjiskodn, du fekk hjaa Mor dinnar, o gjeva Døtte minnar,“ sa Gjygere. „Ja, dæ Bror min be me, vil e gjera,“ sa Stygdøtte, hadde taa se Sylkjiskodn, so ho hadde faatt, hjaa Mor sinnar, o ga dei te dei sinte o ljøte Døtte aat Gjygeren.
Den Ti dei hadde reist eit Stykkji lenger, sporde Guten att: „Kost leve Syste mi no?“ sa’n. „O ho leve væl,“ sa Gjygere. „Ko seie Bror min no?“ sa Stygdøtte. „O no seie han, du ska ha taa de Sylkjihosudn, so du fekk hjaa Mor dinnar, o gjeva Døtte minnar,“ sa Trøllgjygere. „Ja de Bror min be me, vil e gjera,“ sa ho, hadde taa se Sylkjihosudn, so ho hadde faatt hjaa Mor sinnar, o ga dei ti dei sinte o ljøte Døtte aat Gjygeren.
Daa dei hadde reist litevætta lenger, sporde Guten atte: „Kost leve Syste mi no?“ sa’n. „O ho leve væl,“ sa Gjygere. „Ko seie Bror min no?“ sporde Stygdøtte atte, maa veta. „O, no seie han, du ska ha taa de Sylkjiserken, du fekk hjaa Mor dinnar, o gjeva Døtte minnar.“ „Ja dæ Bror min be me, vil e gjera, sa ho, o hadde taa se Sylkjeserken, so ho hadde faatt hjaa Mor sinnar, o ga han te dei sinte o ljøte Døtte aat Gjygeren.
Den Ti dei hadde reist ei nokolite Ri te o vøro komne so langt, atte dei saago Kungsgarden paa heno
