sto’o kor me sin Brennevinsbutill, aa Folki, som daa
toko te aa be’a væl leva, maatte drikke ein Dram hjaa
kor aa attpaa ein hjaa gamle Manne. So reiste kor
heimatt te se, som høyrde Bygdenn te. Fremandfolki
som voro or are Bygda reiste inki fyrr um Morgon.
Møkjal. God Dag Granne, Gud signe de. No
ha du vore nyle i ait Gravarøl ette Skyldingi dino i
Ustedale, aa koss va Skikken der. Fortel me no haile
Grai’a, so fær e hoyre, um de inki e Aatskil, anna de
e skile som me hava de.
Sjugurd. Daa e kom fram i Garden aat Stugudydne, møtte Kjømaisteren aa ba me inn; som e daa kom innum Hurde, sto Like der paa ain Krakk; over Kista laag ait rosutt Plagg aa langs ette Kistunn ain kvit Huvuklut aa te tverken ain, so de va ain Kross taa dessa Pløggo; der uppaa sto de tvau Ljøs. E gikk burt aat Liki aa les stille Fadervaare, aa tok so me Fingi ne paa Kisteloke aa gjorde ain Kross. So snudde e me te Folki aa helsa, Goddag uti Bere, se’a helsa e’ paa alle i Hønde, aa som e de hadde gjort, ba Kjømaisteren e skulde seta me Krakken.
Møkjal. Men du gløymde sannele ait me Liki.
Sjugurd. Nai, de vait e inki taa.
Møkjal. Men ko Verd’n va de te Skikk der, nær dai inki hadde ai Bok paa Liki?
Sjugurd. Jau de va rettig sannt. Imyljo Ljøso laag ai vi’open Salmebok. Som e hadde siti ait
