Presten te Klukkare, at dai vilde endefeta detta, aa so hækte dai se framette Golve so stilt aa eva se paa, um dai skulde vaage se framaat Altarskørenn ell inki. Aa som dai daa voro komen so nær aat Altare som mogele, hoppa Bukken ne taa di aa kom imot desse Karo, aa rais so upp paa Bakføtadn aa sette Framføtadn ne paa Altarsgrindadn. Der sto han aa spronte paa dai, so de tindra or Augo hass. Aa no sto’o desse Karadn alle tryaa aa voro forskræmd aa forgrunig paa korare. Men teslutte sa’e Presten te Klukkare, at han skulde ta Ljøse ut or Lyktenn aa halde de burtaat dessa Bukkeliknilse, aa solaise faa aathuga, um dette va no Bukk, som dai totte, ell de va ain Dævel, som viste se solaise. Klukkaren gjorde som de va sagt hono, han staig fram aa rak Ljøse te aat Nøse paa Bukki; men me di sama sette Bukken te aa skyrpte kvast uti Nøse, aa bles derme ut Ljøse. No skvette Klukkaren se illhervele snøgt attende aa kom baint paa Presten, han rai derme vi’open aat Golve, aa Klukkaren baint nepaa han atte, aa Bukken te Laups paa Sønghushurde, som hadde vore gloymd aa inki attaatleten, aa ut igjøno ain Grøtt paa desse aa so ut paa Kyrkjegarden me Skyrping aat Læte.
Som daa alt dette va oversta’e, aa dai Karadn hadde faatt kome se att lite ette desse Gryski, tok Presten te aa aatvara Klukkare um, at dai alder maatte ande te nokon, koss de hadde gingi dai, for daa vørte de berre Moroe imyljo Aalmuga taa di. Men nokon Stund derette va Klukkaren i att Gjestebo aa’vart kan hende lite drukkin, aa daa kom han te aa sleppe dette or se.
