paa hono, som sto aa helt i Heste, aa so sa’e han de: „Va æ du for dum Sviin, som tore undestaa de aa halde Heste mino? No æ du so go aa bli me te Lesmanns-Arraisten fyr aa lære bære Folkeskikk te ai a’n Gong.“ I di sama Skrivaren hadde svalla desse Orde ut or se, kom de ai Kjempe rjøkandes snøgt som ain Eld aa ga Skrivare ait Ovspenn i Bakendin, so at han endevendest ut or Vegi. Som heppent va fyr baa’e Luto, raakte han te aa kante burt paa ai Svellkule, aa ette desse trinta han i Kring aa Ring lengsto ut paa Prestgardjorde. Ve de fekk han Undamun paa Laupe fraa Bondo, so at han slapp hailskinna inn att i Prestbygna’e. Han rymde daa upp paa ait Overværels aa gjoymde se der. Samstundes kom haile Tingmugin de snøggaste dai orka aa i fljøgandes Langtan. Men Presten, som va ain go’kyndt Mann aa væl likt, møtte dai daa ute paa Tramen, aa la’e ut fyri dai, kor ille dai gjorde se, dersom dai snorto Skrivare vi’are en som gjort va. Dette munte daa so myki, at dai fre’a se att, men hadde ’ki Presten kome ut aa svalla Aalmugin te Tykkis, so hadde Vono Skrivaren vorte smaa attetikin, tru Folk.
Derette kom de ain Kaptin kagand i full Mundering, aa orsaka Øvrehaite paa alle Vis aa te aa leggje ut, kor faarle’n Grai’e Tingmugin hadde „fyritiki se ve den Gjerde. Han sende jamvæl Aader ette noko Sylatera, som luto te halde Vakt umkring Tingstugu; so ræddhngin hadde Øvrehaite vorte. Um Morgonen ette, som va den fjorde Tingdagen, helt Øvrehaite Forhør over den Aalmugin, som daa va paa Stellunn. Men kor sljøgt aa loynt dai foro aat me Spursmaal um, keim som voro Upphavsmennadn, so føngo dai ’ki minste Grai’e paa detta, for alle Folki voro samstelte, aa ve kort Spursmaal lydde Svaridn so: „me era alle Upphavsmenna te di, som gjort e; vilja de straffe ain, so taki ain fyr alle og alle fyr ain.“ Aa de vart svara so høgrøsta aa me slik ain Gaul aa Svaal, at dai totte Take paa Tingstugunn dirra taa di. Serle va de ain
