Botraa mot di stygge Finnskote. Gamle Folk rø’a
um, at dai ha hoyrt, at Finnekula ha snara umkring
Leggidn paa dai i Rabbekjørro uppi Aaso, naar de gaar
Kvirvilvinda. Slike Kvirvildinda kjennast paa di, at de
fylgi ain varm Jølg me dai aa syne se som ain vaik
Eld inn i dai, aa daa maa ain vara se ve, aa sputte
tryaa Gongu inni han, aa nebne Jesu Nabn, so uheppast
ain inki.
Taka Stain aa droyme sannt. Fyrr i dai
gamle Døgo hadde dai den True, at Umegde, som
ynskte Fyrivetskap um, keim kor skulde saa te Menna aa
Kønu, kunne saa Graie paa dette ve aa bera se aat
solaise som berette kjem. – Tretteneftaskvelden ette at
Ly’en hadde vore tebess tre’a Varpe aa hadde metta se
væl me Mat aa Drikke, forleto dai snøgt Eftasborde
aa korki leso ell krossa fyri se, men reko se te aat dai
trenne nærfeltaste Gørdo, aa trivo kor se paa desse ain
høvele voren Stain i kor taa Vatsbrunno der, te dai
talde tryaa taa slike Grjøtstykkju. Herette skunda dai
se paa Haimvegen de snarpast som te bar. Inki nokon
maatte ette desse Aatferdenn korki svalle, eta, drikke,
ell sjaa nokonslags Eld, hellaa vart haile Stræve um
inki fyr dai. Dai luto daa vare se væl fyr desse Tingo,
aa snøgt tevle te Husann’ aa te Legers der, som dai
inki fyrr hadde liggi. Naar dai daa follo i Svebn aa
droymde, so vart den, som daa vart droymd um, Makin
dairre.
