som voro i Stugunn, va de ai Gjente, som aitte Ragnhild. Ho sto midt paa Golve, aa me’a hine soto aa skødde paa ho, kvarv ho burt, som ain Skuggi fyr Augo dairre. Detta totte dai va noggle, for dai skynte radt, at Jolerai’e hadde vorte ve ho, aa difyr govo dai se inki te laite vi’are ette henne helde. Ingin saag te henne haile Jolehelgi, fyrr um Tretteneftan lite fyri Kvelden, daa sto ho paa Golve i Stugunn hjaa Folki sino likains, som daa ho vart burte. Daa kunna ho fortelja, kor de va beste Øle, aa koss de va testelt i Jolehelgenn over haile Gjelde. Ho fortalde me, at de vart forbo’e henne aa ha uppeknytt Huvuklut, men ho maatte lata Huvuklutendadn hange ne over Hørdadn, inki berre me’a ho va i dairre Fylgje, men alt ho levde ette. Jolerai’e hadde vore huga te hava ho me se, sa’e ho, for ho kunna taka taa di, som va Krossa paa.
Kvammen e nørdste Garden i Hole aa ligg ainsløngd ait noko Stykki fraa are Garda unde noko store Høgdi i ai Kvelv me tjukk Furuskog umkring. Folki der vorto jamle um Joleftan gjesta taa Rai’enn. De va so vist te kor Joleftan, at Folki maatte ryme aat Fjøse ell aat ai a’n Ainryme fyr aa gjoyme se. Voro dai ’ki raist, fyrr dai hoyrde Duren aa Braken taa Rai’enn, so va de inki for tile dai toko Foten te Vare, hell aa hadde dai faatt fara me vi’o umkring Bygdadn, aa se’a vorte me inn i Haugen. De hende, at sume vorto me, aa daa va de mange Naa’i aa Velu fyr aa kunna saa dai ut atte. Kyrkjeklukkudn maatte paa Stella aa mangt anna attaat. Langt um lengi ette dai hadde ringt me Klukko komo dai atte, men daa voro dai faavetug aa saamen i lang Ti, jabnast alt dai levde ette. Som de sto te maatte dai i Kvamme forlata Huse; Brennevin, Øl aa Mat maatte staa att paa Borde. Um Morgonen daa dai komo att, va alt burte aa mair attaat. Detta voro Folki paa Garde so vand ve, at de inki vart giti, koss de gikk te, aa telike va de strengile førbo’e aa gita di; anda nokon slikt, vilde de gaa uheppint me hono.
