ette, tok han ain Bro’laiv aa skar ait rundt Hol paa aa hadde paa se, so at Skallin gikk der igjøno aa Laiven laag ne paa Eklo hass. Slik laut han sita haile Jolehelgi. Laiven va Hulahatt, aa taa dai vart han usynle fyr Rai’enn, men han saag dai sjøl, aa difyr sat han aa skryktte aa skjekkte se fyr dai taa Ræddhugi, naar dai komo. Men haile Ti’e so lengi han levde, sto de kor Jolefta Hest me Sa’l paa utafyri Dydne hjaa desse Snysunn. Hesten va endaa himeblakk aa so floyt, at han inki syntest snudde Jordenn arestane en paa sume Røbbi aa Knausa, som logo i Vegi, naar dai foro Garda myljo.
Ai Gong dai voro ute aa foro, voro dai ibait fyr ain Mann te fylgje se, aa difyr hadde dai laga te slik gjøle Skjuss i ain Gard. De va ain sin kvitborkutt Hest me glimande blank Sle’e aa Sele, som sto rai’ug uta Stugudydne. Mannen paa Garde kom te aa gaa ut um Kvelden aa vart vare desse Heste. Han tok fyst te aa undrast, men so kom han i Hug, at de kunna høyre Jolerai’enn te, for han saag ingin Folk. Han fekk daa radt Hug te aa kjoyre ait Skjai me desse Heste, men fyst maatte han taka ænkort me se, minder hadde han inki sloppe att ifraa dai. Han la’e daa innatt i Stugu i Heljoro aa fata noko i Hønde. Folke inne skynte, koss de hadde se, aa dai rende te alle samle aa mainheldo Manne, so at han inki slapp ut att. Daa dette bar so te, kvarv Hesten me di sama, men Mannen hadde alder Helsa nokon Joleftan mair.
Ai liten Gjente kom ut ain Joleftan aa saag Garden full taa væntklædde Folk. Ho vart daa so ivære te vilja bi me dai, men ho va vottelaus, aa kaldt va de. Derme sprang ho innatt ette Vøtto sine. Far henna spurde daa, kor ho vilde aav, men ho va so i Heljoro, at ho inki kom te svara. Mannen fekk daa ain Agg, aa kom snart unde me, at de va Rai’e, som hadde lokka ho, aa han rende daa te aa mainhelt Gjentunn. Um ait lite Bil kom ain Kar inn aa hadde vilja tiki
