utme dino Sull; no har du Vale, men sjaa te du ’ki tek
Skvale.“ Daa ho hadde sagt dette, kvarv ho atte.
Huskønu vart aafaren, aa snøgga se innatt i Hytta
te Baadne sino. Daa ho kom te Sængenn, laag der
tvau Gutebødn so nau’endes like korare, at ho inki viste,
keim ho skulde halde fyr aa vera sin aigin. Ho sto daa
aa gruna ait Bil, men so kom ho te hugse paa Sylvringen
i Skjurtunn paa Baadne sino, aa taa desse fekk
ho daa Graie paa, keim som va henna taa dai. Den
me Ringi tok ho daa, aa derme i Heljoro paa Laupe
te Bygdars, de snøggaste ho evlde. Daa ho va kome
ait Stykki paa Vegen, oma de burt i Li’enn so: „Du
valde den rette di skira Tevse, men hadde ’ki din Sull
hatt paa se innvigt Sylv, skulde e vorte ve Ruggen
sjølv.“
Søgnidn um Jolerai’e era no i desse Ti’o myki
burtgloymd, so at de e lite aa faa hoyre um, koss dai
boro se aat, me’a dai voro ute aa foro. Folk ha sagt,
at de va Joleftan, dai voro ute, aa daa skulde dai fare
or Hahaug i Gol aa upp igjøno alle Bygda aa se’a over
Fjelle aat ait Fjell paa Voss som kallast Vossehorgi.
Her skulde dai vore te Gistnings Jolehelgi over, aa
Tretteneftan komo dai attende. Sume, som logo i
Fjøse um Jolenotte, føngo hoyre, koss Rai’e kom ramland
me slik Bjelleskraml aa Stuk, at Krytire sprungo
upp i Baaso aa belja, aa vilde mest slite Bonde taa
Ræddhugi.
Folk tvelte, at dai voro inne aa toko taa alt dai hadde, aa difyr hadde dai myki Starv me te gjera Krossa uppivi alle Dydn aa leggje Staal ve Brunn aa i Brote aa flaire Stane. I Kjellaro va Rai’e inne aa drakk taa Joleøle, men va de Kross paa Tunnetappe, hadde
