de va so paa alle Støla fyrr, at hadde de vore urole um Kvelden, so va de ’ki mair en dai hadde roa se, fyrr Krytire vorto drivne hit aa dit i Kven, aa druste alle, som dai hadde vorte kasta snart aat ain Kant aa snart aat a’n paa Støle, aa daa de va paa de kurraste høyrde dai, koss de sa’e „hyss hyss“ me de draiv me Fena’e i Hoyunn. Paa dessa Støle va de daa ofto dai sogo aa høyrde dai aa stundo vorto ute fyr dai me. – Ai Gjæslegjente sto ain Dag ute paa Vølle der, hona, aa tvo Pløgg. Daa ho so kom te stire utover Haugadn, vart ho vare tvær Smaagjentu, som heldo paa aa dansa ne paa ain liten slett Fet. Dessa Gjentudn voro so nau’ende snill aa voro so rau’lait aa hadde langt gult ne’sligi Haar. Dai voro klædd i blaae Undestakka me raue Bande-Overlivu paa, men berrføtt voro dai. Gjenta la’e daa ne, de ho tvo paa, aa totte de va morott aa sjaa paa dessa vesle Tingi, me’a dai fikta aa dansa, aa voro so kvek. Ho kom daa te tenkje de ve se sjøl: de vore morott ne paa aa sjaa dai, aa høyre kor dai era ifraa. Ho maka daa Frum aa Ska’e, aa tok Sprange ne ette, men ho va ’ki komen langt, fyrr dai kvorvo burt fyr Augo paa henne.
Ain Sumardag daa Krytire voro haime te Dugurds, aa Kjeringi helt paa vakta, kom de ai stor brøndutt Fremmandkyr aat Bu’adydne te henne, aa drunde aa vilde draga se inn aa faa mjølka se. Kjeringi mainte daa, at ho høyrde te paa ain Støl nemme ve, aa ho tok aa draiv ho derifraa. Men daa Kjeringi vende, so vende Kyre me, aa kom ette aat Bu’enn atte, aa ho gikk so, at Mjølki draup or Speno paa henne. Kjeringi helt daa paa aa draiv ho burt ai Gong aa den are, men; ho kom radt atte. Tre’a Gongi daa tok ho aa jaga ho noko burtum Vøllen, aa daa dai komo dit, ropte de burt i ain Haug: „Kom att Væneros, Kyre mi, vil ’ki ho hava de, so vil e hava de sjøl.“ So
