Guten paa Galdestøle. I dai Ti’o daa Haugafolke va so jabnt baade i Fjell aa Finne, hadde Folke myki Starv aa mangeflags Kukklinga, so ’ki Haugafolke skulde bi ørt aa so føre dai i Uheppe fyr aa hebne se. Dai mainte daa de, at naar Folke sjølve buførde haimatt taa Støle, so va de ’ki mair en dai hadde rupla se væl derifraa, fyrr hine komo aa sette se ne’att i Sta’en. Dette gjorde daa so myki, at Folke jamt stelte fint te i Setubu’enn, me di sama dai buførde haim. Dai tvo’o daa Benki aa Krakka, aa Kjørøld, som skulde liggje over, tvo’o dai aa kvelvde paa Hylludn. Tufte sopte dai væl, raka Vermen aa snugga alt væl te, fyrr dai raiste. Dai tvelte, at Haugafolke hadde vorte Trøll ve dai den are Sumaren, dersom de hadde vore for ruski i Bu’enn, daa dai komo, men hadde dai laga de hugnale aat dai, so maintest dai faa att ai Tenest, for de e jamt so, at den aine Æra gjere den are fal.
Ain Haust dai skulde buføre haimatt taa ain Støl, dai kalle Galdestølen, va de ain Gut der, som hadde Hug te liggje att ait Bil aa vilde prøve, um han fekk sjaa Haugafolke, daa dai komo flytjand. Hine raiste daa me Klyvjo aa Buferdenn, aa Guten kravsa se uppaa ain Hjall uppunde Taki, aa la’e se der innafyr noko Fjøla. Der turte han inki liggje lengi oygte aa vente paa dai, fyrr dai komo. De va ’ki mair en sovidt Buferde va sinin væl haimover Syningi, so myki dai vore komne or Augnesyne hass, daa kom Haugabuferde te inn paa Vøllen. Karadn komo daa fyri me Klyvjo, aa Kjeringi gikk me si Ringje paa Arme aa kalla paa Krytire, aa Gjæsleguten fylgde ette Buferdenn aa bar paa sin Lu’ aa sine Ringastava, aa alt va i sama Lag som i ai a’n Buferd. Dai komo daa me Klyvjo sine innaat Bu’adydne aa lyfte dai taa der, aa
