gørdo ve Villand, aa der voro desse Gutadn, som hadde skrytt, som sagt e. Ho va i desse Stime ho aa ai Gjente, Systkinbaadne henna, aa dai samlaga se, at dai skulde raise fyriaat or Stime aa leggje se i Veg fyr Guto me kor sitt Lave’kubbe-Fangan paa Armo. Dette gjorde dai, aa Gutadn komo farand fram um der, som Gjentudn laago aa loynde se. No flugo Gjentudn ende upp aa te sløngje Kubbe ette Kubbe paa Gutadn, so de skrunde i Skrulle dairre. Aa so sa’e Villandsgjenta: „No sku de faa taa Kubbo vaare Kara!“ Solaise ga ho dai Skjuss radt aat Granngørdo i fult tanende Sprang, Gutadn fyri aa Gjentudn ette.
Denne Villandsgjenta vart sainare Kjering, aa daa hende de aigong, at ho sat paa ain Støl, som ligg upp aa Brøte ovafyr Ustedale aa aite Hafsdalen. De høve so te, at Fegjengudn gaa ut paa Brøte upp ivi Tufto i Ustedale. Buskapen aat desse Kjeringenn hadde daa kome for langt ne i Slaattebakkadn uviljugt taa Gjæslegute. Han va Son aat Kjeringenn, va liten, aa torde ki ette dai aa hente dai atte, fyrdi dai voro komne altfyr langt ne’i Slaatten, aa taa di Aignaren va ai Kjempe aa illskjen taa se. Denne Kjempa paa Tufto va daa so uvyrden, at han tok haile Buskapen aat Kjeringenn desse aa draiv han like or Haimbrøte aa radt vest i Tufteli’e over Tuftebrune. Der let han Buskapen gaa aa hutre se sjøl. Vesleguten la’e att paa Stølen te Mor sina me Graat, aa sa’e, at han Asle hadde tiki Bølingen fraa hono aa drivi han burt i Vestli’e. Mor hass svara: „Aa graat inki vesle Tollaiv, du kan væl trena te, aa ho Mor di e væl so rødig, at ho henta atte Bølingen sin. E du go fyr sala upp Blakken, so fær e ri’e avsta, aa me’a fær e snugge me hellest te.“ Daa de va gjort, for ho i Vegen paa sin Skrevsal. Daa ho kom ne paa Aalmannvegen, ga ho Heste taa Paaki so han gikk i fullt Firsprang, aa so straik ho som den greskaste Kar, me’a ho rai fram um Stugu paa Tufto. Men Mannen kom inki ’ut. Ho for daa over
