Um Svaidn. Svaidn va den sterkaste taa Brøro
ette hono Tollaiv. Han va inki myki høg men svarvande
væl vøksin, snjellføtt, væn i Andlete aa so sløngin,
at han skulde orka sprungi i Spranghopp me jamte Føta
full Hest me Toersa’l paa flate Fete aa fyruta aa
snerte neaat.
Ola Tufto, Villandstuften, som han kallast, ba aigong han Svaidn Bror sin te se i Jolo som Gjest. Han fagna han daa væl fyst me Øl aa Brennevin, men daa Svaidn skulde aat Borde aa ha Mat, hadde Kjeringi aat Villandstufte lagt paa ain Tre-Borddisk de snaue taa Mula aat ain Uxe aa ain Brøhaug attve. Detta gjorde ho paa Aasvaimo aa i Lagi me Manne sino. Svaidn aat væl ’ki stort, men gat inki, fyrr de lai ut paa Kvelden aa Øle hadde sini aat hono, daa tok han te aa tjaa me Bror sino fyr den Jolefagningi, han fekk fram paa Borde fyr se um Dagen. Ola sette daa upp, aa let so, at Fagningi høvde ette Kare. Daa dai hadde alkast um dette ait lite Bil, graip Svaidn han Ola umkring Barkakyla. Tuften tok te aa ore, valt aat Golve aa skinrengde Augo bak over se, so de va ljøtt te sjaa, naar berre yve Kvite viste i Augo. Folki rende daa paa dai aa skilde dai aat. Daa Tuften va komen se att noko, flaug han burt paa Veggen aa tok ain Drakonpistol, som va ladd, aa vilde skjøte te Bror sino. Dai søngo daa skilt han de Pistolen, aa mea dette sto paa, nappast noko are me hono Svaidn i hina Ro’nn. Me desse skildest Brøradn aat, aa Svaidn forlet Verdskape taa Braiski te Bror sino, aa sette te Haimvegs me Hug aa Skrik.
Svaidn va gift ne i Satareppe aa sto se godt, men teslutte kom han i Uheppe. De va ain Sumar, at han aa ain taa Reppingo hass, som me vilde vera Kjempe, hadde drukki se ølsull, aa daa vorto dai Uvini. Svaidn vilde inki meta hin noko som Kar, han berre tok han aa la’e han viopen paa Golde. Hin som laag unde drog Kniven, aa Svaidn ottast han vilde stinge. Daa tok
