Det finnes mange fler i andre byer her på jord,
det er milevis av gater — der hvor fattigfolket bor —
ja De finner Nr. 13 helst i byers øst og nord.
Det sies tallet 13 er et ondt, uheldig tall,
og gamle Dal i fjerde sier helsen er så skral
og høire lungen halv fordi han bor i slikt et tall.
Han har en gammel vinterfrakk, på den han går tilkøis
og ligger der og banner denne råtne murstensrøis.
Men det er bare gammelsnakk, det rene skjære tøis!
For da han kom på gamlehjem på landet her ivår,
så blev han syk av lengsel til sin egen muregård,
og han rømte fra sitt fengsel, skjønt han snart er åtti år!
Naturligvis går noen hen og dør en gang iblandt,
fordi vi mangler mat og sol og luft på denne kant —
men det hender jo i andre gårder også, ikke sant?
Nr. 13 er vår egen gård, så gammel og så kjær.
Og så skjønn den er om kvelden, når den stiger lys og svær
frem fra mørket med de lange vindusraders skjær.
Side:Rudolf Nilsen - Samlede dikt (1946).djvu/43
Denne siden er godkjent
