Denne siden er godkjent
Jeg elsker dig, min gate
med støv og sten og sand —
en dal igjennem byen
det store ørkenland.
Her har jeg alt å lenges til,
og lenges — det er det jeg vil.
Et hjemlig sted på jorden
er ganske godt å ha,
så kan man si: På gjensyn,
når man drar derifra.
Og er det blott en gatesprekk:
man lenges dit når man er vekk.
De spør hvor Nr. 13 er — vår kjære gamle gård?
Den ligger inni gaten her, hvor nummer «13» står,
og De kan se hvor svær den er, så langt kvartalet når.
Den største gård i gaten, men det finnes mange fler
i andre gater her i byen, hvis De bare går og ser —
skjønt ingen er så mørk og svart som Nr. 13 mer.
