han sig til å reise med det tidlige morgentog. Vi vet bestemt at det var på grunn av telegrammet. Nattportieren fulgte ham op på værelset med en siste slengpjolter og så ham lese telegrammet. Det syntes å gjøre et sterkt inntrykk på ham. Han begynte straks å pakke sine kofferter.
Og hvad stod der i telegrammet, mine herrer? Det vet vi nu. Vår mann i Kjøbenhavn har sannelig vært flink. Han fant telegrammet istykkerrevet i værelsets papirkurv. Han satte bitene sammen igjen og kunde lese telegrammet op for mig i telefonen. Teksten er tydelig nok og består bare av de tre bokstaver S. O. S. — altså faresignalet! Men underskriften, mine herrer, underskriften er — Viviana.
Politimennene mottok denne meddelelse med en viss bevegelse. Her hadde man igjen en ny kontakt. Nu var der allerede en rekke punkter som kommuniserte med hverandre, men foreløbig var det ikke mulig å finne nogen ledende sammenheng. Kun blev det mer og mer tydelig, at den stadig fraværende Hammel begynte å skride stadig mer inn i mordets uhyggelige tryllekrets.
Da Kjeldsen var blitt alene med Krefting, gjorde også han opmerksom på disse kontakter.
— Vi har dem foran oss, sa han, likesom en mystisk skrift vi ikke kan lese. Vi mangler nøklen.
Krefting pekte på nogen papirer, som Kjeldsen holdt i hånden, og sa:
— Der er sikkert mer.
— Ja, det er der også, svarte Kjeldsen. Jeg har fått telegram fra Berlinerpolitiet. Fritzi Brehmer,
