den dame som Hammel har turet rundt med i Berlin, vet vi nu adskillig mer om enn før. Hennes navn er gått gjennem Meldwesens maskineri og det er i sannhet en merkelig rikdom på detaljer som er fremkommet. Det viser sig riktig hvad vi antok, at titelen skuespillerinne bare er et løst dekke for hennes egentlige geskjeft, som tilhører det aller letteste Berlinerliv. Hele hennes signalement, også hennes fingeravtrykk finnes i Meldwesen. Jeg har fått telegrafert fingeravtrykkene efter Jørgensens telegrafmetode. Signalementetskontoret har dem nu til undersøkelse. Kanskje vi kan finne dem her også.
Men det som for oss er det mest interessante ved hele signalementet, fortsatte Kjeldsen, er en bestemt detalj som det inneholder. Fritzi Brehmer har på høire arm en liten tatovering. Den beskrives i Berlintelegrammet som et kors omgitt av en ring. Altså den samme tatovering som er funnet på den myrdede i Hammels villa.
Her har vi kontakten igjen! Det er bare fordømt, at vi ikke kan lese tegnene. Forøvrig melder telegrammet, at Fritzi er forsvunnet. Men et par døgns fravær betyr vel ikke så meget for slike muntre piker. Berlin ber om nærmere oplysninger om hvad vi holder på med. Det må være Fritzis skyld.
Kjeldsen så på sitt ur.
— Nu er klokken tolv, sa han, jeg forutsetter at «Storhertuginnen av Speilsalen» er stått op nu. Jeg vil avlegge hennes høihet et besøk.
