Jeg vil nå gå over til selve saken – mordet på
signor Cathfield. Gøsta Ericson husker sikkert
mitt første møte med fru Theresa i Lysekil. Jeg
hadde da en halvt drømmeaktig anelse om at jeg
hadde sett henne tidligere. Nå vet jeg det bestemt.
Jeg har truffet fru Theresa før mordet.
Dem, kjære Stephanson, vil jeg minne om en liten detalj fra undersøkelsen i Lysekil. De husker kanskje at min interesse plutselig blev vakt da vi gjennemgikk noen gamle avisnotiser om at signor Cathfield hadde vært utsatt for et hotelltyveri på Grand hotell i Oslo. De husker at vi diskuterte datoen den 5te juni? Men jeg leste avisnotisen den 6te. Jeg leste den i Stockholmstoget underveis til København. Denne tilsynelatende ganske uvedkommende oplysning blev begynnelsen til sakens optrevling. Den blev også begynnelsen til den forferdelige vei jeg har hatt å gå. Jeg håper for Deres skyld at De aldri må komme ut på en slik vandring. Den fører dit hvor jeg nå står eller hvor jeg vil stå om en time eller to.
På dette punkt kom for første gang min egen person i forbindelse med saken. Da jeg så den lille avisnotisen om hotelltyveriet blandt aktene, forstod jeg at jeg måtte ha lest den en gang tidligere og ved en bestemt anledning, som på en eller annen måte var av betydning for mig. Notisen stod i «Handelstidningen» den 5te og var kommet til Stockholm den 6te om morgenen.
Det var den dagen jeg tiltrådte min rekreasjonsreise. Jeg husket nå at jeg hadde lest den på toget. Og ved å tenke nærmere efter, kom jeg også til å huske at den lille notisen hadde vakt visse refleksjoner hos mig. Jeg satt jo alene i kupéen og hadde egentlig ikke annet å gjøre enn å meditere.
| 217 |
