forbindelsen klar. Navnet røbet slektskapet. De husker at signoren hadde spurt efter fyrsteværelset, og Lindskog sa at han hadde smilt så ondskapsfullt. Det kunde selvfølgelig ikke bety noe annet, enn at han var dypt krenket og rasende. Jeg tenkte straks: Han har satt penger i hotellet, og slektningen har snytt ham. Han har beskrevet hotellet som et luksushotell med fyrsteværelser og lignende, og han har sikkert sendt fotografi av bygningen med det store, prangende skiltet. Han har fantasi, den gamle hestetyven. Men jeg grep ikke inn på det tidspunkt, for situasjonen var altfor usikker. Men så kom tyveriet av dokumentene fra Bomans kontor. Da skjønte jeg at Samuel var blitt skremt av avisnotisene. Han forstod at signor Cathfield ganske sikkert hadde efterlatt sig papirer som kunde avsløre hans bedragerier med hotellet. Han vilde ha dem vekk for enhver pris.
– Fordi de også avslørte hans forhold til mordet.
Wrangel stirret åndsfraværende ut i luften.
– Den gamle krøtterhandleren visste ikke da, at vi hadde konstatert et mord, sa han.
Stephanson reiste sig og begynte å drive urolig frem og tilbake.
– Men når vi igjen kommer tilbake til hotellet, sa han, så ruller vi igjen op alt det, som fremdeles er uopklart. David Berglund . . . Kofferten med stein i . . .
Wrangel la hånden på skulderen hans.
– Det er kanskje det gamle spill om sideløpende begivenheter, sa han. En forbrytelse som denne kan ikke stå isolert, fordi den griper dypt inn i de daglige hendelser. Fra samme øieblikk mordet er begått, har det innfiltret sig i andre
