foreteelser. Før man har et klart billede av motivene, virker de sideløpende hendelser forstyrrende. Det er først når alt er opklart, at man kan se hvor hver ting hører hjemme. –
Så kom professoren. Gjensynet med Wrangel var meget hjertelig. Han betraktet ham fra alle sider med glad nysgjerrighet. Så truet han til ham med fingeren og sa mildt bebreidende –
– Allerede i arbeide, hører jeg. Det er kanskje for tidlig. Men forresten ser De fortreffelig ut. De har fått Deres levende uttrykk tilbake. Sist jeg så Dem, var det noe dødt og grublende over Dem. De har sikkert hatt godt av å vende tilbake til livet og dets vanskeligheter.
De to gamle venner blev enige om å spise sammen. Før Stephanson gikk, sa Wrangel til ham –
– De treffer sikkert kaptein Farace. Hvis han ytrer noe ønske om å få snakke med mig, så si at jeg spaserer i Kungsparken hver aften ved 11-tiden.
– Virkelig, svarte Stephanson stussende. Det visste jeg ikke.
– Nei, det er nok så. Jeg går aldri der på den tiden, men De kan si det allikevel. Jeg skal iallfall sikkert være der i kveld.
Wrangel og professor Fiedler pratet en stund før måltidet. Wrangel vilde igjen komme inn på sin overståtte sykdom, men Fiedler avbrøt ham –
– Det er mitt råd til alle rekonvalesenter, at de ikke skal tenke mer på det som er forbi. Først når sykdommen også er glidd bort fra tankene, kan man si at den er helt overvunnet.
– Det er noen rent praktiske oplysninger jeg vil ha bekreftet, svarte Wrangel. Flyveulykken fant sted den tolvte juni, ikke sant?
| 197 |
