forholdsregler for å få en ende på saken. De har spilt komedie for mig og jeg for Dem. Men nå er spillet slutt og De har tapt, De har tilstått.
– Jeg kan aldri komme til å tilstå dette.
– Nei vel, svarte. Wrangel og smilte, men stort nærmere en tilståelse kan man ikke komme.
Plutselig blev fru Theresa ivrig.
– Det hender ofte at man sier hardere ord enn man mener, for å slippe å si de riktige, svarte hun. De må ikke et øieblikk glemme hvad som bygget op denne samtalen.. Det var Deres spørsmål til mig om å bli Deres hustru. Jeg har jo sagt, at min stilling er slik at jeg umulig kan gi noe svar. Jeg kan ikke si nei, jeg kan ikke si ja. Derfor har De indirekte villet fortelle mig at selv om jeg var skyldig, skulde De forsøke å redde mig, fordi De var overbevist om at Cathfield falt på sine gjerninger, og fordi kjærligheten tilgir alt. Dermed var jeg igjen blitt tvunget til å gi et svar som jeg ikke kan gi. Jeg kan ikke, hører De, jeg kan ikke.
– Skal vi så slutte denne samtalen? sa dr. Wrangel.
De reiste sig begge.
– Det er likesom vi avslutter en konsultasjon, sa doktoren.
– Og De har forsøkt å komme til bunns i min karakter.
– Uten at det er lykkes for mig. Tvertimot kjenner jeg Dem meget mindre nå enn før. Men la oss gå over til de aktuelle ting, sa han, og fortsatte i en tørr og forretningsmessig tone –
– For litt siden så De på klokken. Altså: Når kommer han?
Fru Theresa så fast på dr. Wrangel og svarte med stor bestemthet.
