Side:Riverton,Stein-Hvorledes Dr Wrangel kom-1939.djvu/164

Fra Wikikilden
Denne siden er korrekturlest


– Han kommer nå.

I samme øieblikk blev det banket på døren, og straks efter stod Gaetano Farace i værelset. Han lot ikke til å være forbauset over å treffe fru Theresa og dr. Wrangel. Efter å ha presentert sig hilste han meget høflig, men uten vennlighet på doktoren. Franskmannen var selskapsklædd. Tross sin defekt så han godt ut med sin kjekke militære reisning og sitt stolte, sørgmodige blikk. Franskmannen forsøkte heller ikke å skjule sin mangel. Det tomme ermet hang glattstrøket langs venstre side og var puttet ned i smokinglommen. På jakkeopslaget hadde han en rad farvede bånd som viste hans dekorasjoner, krigskorset, æreslegionen.

Fru Theresa stillet sig ved siden av ham– og som de stod der, den ene lys i drakten, den annen i sin sorte selskapsdress med det hvite skjortebrystet, klædte de hverandre glimrende. De var omtrent like høie og begge hadde det samme fremmedartede ansikt med mørke, trossige og melankolske øine.

– Fru Theresa har fortalt mig om Dem, sa dr. Wrangel. Foruten henne er jeg sikkert den eneste her i byen, som kjenner Dem. Er det ikke merkelig hvordan livet kan kombinere de forunderligste tilfeldigheter. I alle disse årene har fru Theresa betraktet Dem som død.

– Ikke som død, sa fru Theresa fortrolig og så på sin venn, jeg har aldri holdt op med å tenke at du ennå kunde være i live. Slik tenker man ikke på de døde, vel? Dem glemmer man litt efter litt.

– Det var meningen at jeg skulde gå til grunne i ørkenen, sa Farace, men skjebnen vilde det anderledes. Jeg har hverken tid eller lyst til å fortelle Dem min historie, dr. Wrangel, det er

162