Side:Riverton,Stein-Fjerdemand-1920.djvu/105

Fra Wikikilden
Denne siden er ikke korrekturlest

vilde se paa at et friskt menneske frivillig vilde la sig indespærre i en daarekiste. Han er sandsynligvis ikke med toget ikveld.

Suronen. Finne. Av hans samtale og hans fortællinger fremgaar det med sikkerhet at han er reist verden rundt. Men utover dette vet ingen anden noget om ham end at han er dukket op i Kristiania for trekvart aar siden. Han har et vindende, aapent væsen, men netop hans aapenhet avvæbner alle forsøk paa at komme ind paa livet av ham. Har ved sin flothet og sit selskabelige væsen erhvervet mange venner. Har tjent adskillige penger. Hans venner tar ham gjerne med paa et «hjørne», og selv har han i spekulationer idéer som kan forbause ved sin skarpsindighet. Man tror han er litt av en kunstner. Han er absolut akseptert av hele selskapet, kanske derfor, at i tider som disse ser man ikke folk saa nøle paa fingrene. Krag vet at han ikveld er med paa toget, men kjører i en anden kupé.

Toget stanser ved Moss og gaar videre. Og ved Fredriksstad og gaar videre. Klokken er næsten 10, da skyvedørene netop som toget nærmer sig Fredrikshald, slaaes til side.

Suronen kommer ind i kupeen. Frøken Aino lægger magasinet paa det lille mahognybord, reiser sig og følger med ham ut i korridoren.

Suronen er iført en graa, engelsk reisedragt som fuldkommengjør hans internationale utseende. Han har kikkert og shagpipe og sixpence. Han kunde være en engelsk baronet paa reise eller korrespondent for et londonsk pennyblad.

Men hvorfor hilste han da ikke paa Asbjørn Krag, som han dog maatte ha set?

Fordi Asbjørn Krag ikke sat i kupeen, hvilket kan høres høist besynderlig ut. Det var en ganske anden end Krag som sat der. Det var nærmest en franskmand, en jødisk-fransk handelsreisende, en av dem som næsten altid har et langt, silkebløtt skjeg, som de kjælent stryker hver gang de taler om penger eller om kvinder.