Side:Riverton,Stein-Fjerdemand-1920.djvu/104

Fra Wikikilden
Denne siden er ikke korrekturlest


Mon hun da alene vilde indskrænke sig til at kaste et blik paa ham fra sine brede øienvipper og uforstaaende, fortørnet trække sig længer ind i sit hjørne? Eller kanske hun vilde røbe sig ved denne tydelige rystelse som selv ikke de koldblodigste sjæle i farlige øieblik kan betvinge? Men Krag sa det ikke. Han lænte sig tilbake i faatøljen og lyttet efter hjulenes ensformige, søvndyssende slag mot skinnerne.

Og i dette døvende, behagelige rabalder fremkaldte han i sin fantasi disse to skikkelser som hadde fanget hans interesse — Jos og Suronen. Naar han saaledes skulde orientere sig med mennesker, hvis færd han var beskjæftiget med at fordype sig i, var det ikke alene deres rent ydre skikkelse som interesserte ham. Han søkte gjerne at fremkaldte deres tilstand i en slags plastisk præsentation. Hver enkelt del av denne utvidet han i dybden, fordi han kunde tilknytte hver liten omstændighet i deres livsførelse med nye kombinationer. Omkring de tørre skelet av fakta tilføiet han nye konturer og bevægelser, saa hvert menneske blev som en brikke i et levende og chancerikt spill. Men selve de tørre kjendsgjerninger, hvorpaa han lot sin fantasi spille, kunde se saadan ut:

Jos. En mand paa ca. 40 aar av den haarde, vestlandske type. En dygtig forretningsmand som tidligere hadde været oppe i store forretninger, men som for nogen aar siden hadde styrtet sammen, fordi han som den umættelige aldrig kunde faa nok. En mand som aldrig kan ophøre med at drive sine forretninger i veiret, som maa gaa til grunde eller stadig stige, fordi denne spænding er uadskillelig sammen knyttet med hans temperament. En mand som erhverver mange venner i den daglige omgang, fordi han søker rekreation i selskabelighet og gjerne gir penger ut fordi pengene som saadanne ikke interesserer ham. Han er nærmest forbauset over at de kan gjøre nytte eller skape glæde. Men en mand som man maa være bange for at møte i det store spil om formuer og indflydelse, fordi han i sine forretninger regner matematisk og ikke menneskelig. Han kom tilbake igjen efter sammenbruddet da nye chancer viste sig og har sikrere end nogen anden forstaat at utnytte disse. Han kunde denne dag trække sig tilbake med flere millioner i formue, men vilde betragte en saadan handling omtrent som om han