Side:Rikets tilstand 01.djvu/4

Fra Wikikilden
Denne siden er korrekturlest

opna for ei konstruktiv utvikling i forholdet mellom NATO og Russland.

Noreg har saman med allierte og partnarland arbeidd for for å tryggje stabiliteten og ei demokratisk utvikling på Balkan. Noreg overtok i april i år kommandoen over KFOR-styrken frå NATO i Kosovo for ein periode på seks månader.

Regjeringa har teke aktivt del i Verdshandelsorganisasjonen (WTO) for å styrkje det internasjonale handelssystemet og sikre rettferdige internasjonale konkurransevilkår. Regjeringa har vore med i dei forhandlingane om landbruk og tenester som har pågått, og har arbeidd for å leggje grunnlaget for ei ny, brei forhandlingsrunde i WTO, som særleg kan ta vare på interessene til utviklingslanda og dei små landa.

Regjeringa har gjeve utviklingssamarbeidet høg prioritet. Bistandsbudsjettet er auka med 1,5 milliardar kroner frå 2000 til 2001.

Regjeringa har lagt fram for Stortinget nye retningslinjer for den økonomiske politikken. Regjeringa legg opp til ein jamn og forsvarleg bruk av oljeinntektene i åra framover i norsk økonomi, om lag i takt med realavkastninga som ein reknar med Petroleumsfondet vil få. Samtidig vart det fastsett nye retningslinjer for pengepolitikken.

Noregs Bank har halde styringsrenta uendra på 7,0 pst. sidan september i fjor. Kroneverdien har styrka seg noko målt mot valutaene til handelspartnarane våre.

Det er god og stabil utvikling på arbeidsmarknaden. Sysselsettinga har aldri vore lågare enn no. Talet på arbeidsledige var i august nede på 2,5 pst. sesongjustert.

I langtidsprogrammet til Regjeringa for 2002–2005, som vart lagt fram i mars i år, vart det peikt på at arbeidskraft er den viktigaste ressursen landet har, og at det er ei hovudutfordring framover å leggje tilhøva best mogleg til rette for at flest mogleg får utnytta arbeidsevna si.

Verdien av olje- og gasseksporten auka i fjor med 93 pst. i høve til året før. Hovudgrunnen til denne auken er høgare oljepris.

Stortinget vedtok i desember 2000 at det skulle innførast generell meirverdiavgiftsplikt på omsetning av tenester frå 1. juli 2001. Det inneber at alle tenester til liks med varer no er avgiftspliktige, med mindre det er gjort unntak i meirverdiavgiftslova. Det er gjort fleire unntak i lova. Finansdepartementet har fastsett fleire forskrifter som regulerer desse unntaka nærare.

Programmet for fornying av offentleg sektor har stått sentralt i arbeidet til Regjeringa.

Stortinget har i hovudsak slutta seg til framlegget frå Regjeringa om omlegging av Forsvaret i perioden 2002–2005.

Justisdepartementet og justissektoren gjennomgår for tida store omorganiseringar. Då stortingsmeldinga om førsteinstansdomstolane i framtida vart behandla, vart det vedteke å redusere talet på domstolar i første instans frå 92 til 66. Gjennom lovframlegg er det vedteke å opprette ein eigen domstolsadministrasjon i Trondheim. Som ei følje av behandlinga av stortingsmeldinga om politireforma er det vedteke at talet på politidistrikt skal reduserast frå 54 til 27.

Regjeringa har lagt fram ei stortingsmelding om ei kvalitetsreform av høgare utdanning. Det vart gjort framlegg om eit nytt finansieringssystem, styrkt leiing ved institusjonane, ny gradsstruktur og større fullmakter til universiteta og høgskolane som verkemiddel for at studentane skal lykkast i studiane sine. Regjeringa har òg foreslått eit kraftig løft i studiefinansieringa.

Stortinget har vedteke lov om helseføretak som gjev lovgrunnlag for statleg eigarskap til dei offentlege verksemdene i spesialisthelsetenesta.

Fem regionale helseføretak, som er dei berande einingane i sjukehusreforma, er oppretta.

Regjeringa har fremja ei stortingsmelding om ei betre fordeling av oppgåver mellom kommune, fylke og stat.

Den relle veksten i inntektene i kommunesektoren i år 2001 blir rekna til 2 pst. eller om lag 4,5 milliardar kroner. Kommunesektoren har fått større inntekter dei siste åra. Aktivitetsveksten har vore særleg sterk innanfor helse- og eldreomsorg.

Regjeringa har følgd opp eldreplanen og samti-