Side:Rikets tilstand 01.djvu/5

Fra Wikikilden
Hopp til navigering Hopp til søk
Denne siden er korrekturlest


dig fått auka rammene for nye sjukeheimsplassar og omsorgsbustader.

Fastlegeordninga vart innført 1. juni 2001.

Regjeringa la i juni fram ei stortingsmelding om norsk klimapolitikk. Meldinga inneheld framlegg til verkemiddel og tiltak for korleis Noreg skal oppfylle forpliktingane sine under Klimakonvensjonen og Kyoto-protokollen.

Regjeringa auka statstilskottet til barnehager i budsjettet for 2001 og auka det ytterlegare i Revidert nasjonalbudsjett. Det har alt ført til vesentleg lågare foreldrebetaling i ei rekkje kommunar.

«Den kulturelle skolesekken» vart starta opp i 2001. Målet med tiltaket er at på sikt skal alle skolebarn i grunnskolen møte levande musikk, teater og andre kulturytringar – og oppleve møte med fortid og notid i lokalsamfunnet.

*********

Som leiar for komiteen for sanksjonar mot Irak i Tryggingsrådet har Noreg gjort ein stor innsats for å få oppslutning om tiltak som kan betre den humanitære situasjonen i Irak samtidig som kontrollen for å hindre at Irak får masseøydeleggingsvåpen blir halden oppe og effektivisert.

I utviklingssamarbeidet er kampen mot fattigdom styrkt mellom anna gjennom ein eigen handlingsplan. Innsatsen som er retta mot barn, er trappa opp. Regjeringa har aktivt medverka til den framgangen som er gjord internasjonalt for at meir av bistanden blir gjeven utan binding.

Regjeringa legg framleis stor vekt på helse og utdanning i bistandsarbeidet. Samtidig er innsatsen mot hiv/aids trappa kraftig opp. Mobiliseringa som Regjeringa har stått for på dette området, bl.a. gjennom det nyoppretta Forum for aids og utvikling, har fått brei støtte internasjonalt. Regjeringa deltok aktivt i førebuingane og gjennomføringa av FN-konferansen om aids i juni 2001.

Noreg har gjeve det internasjonale arbeidet for å få kontroll over den ulovlege spreiinga av handvåpen og destruksjon av overskottslager høg prioritet. FN-konferansen om handvåpen var eit steg i rett retning, sjølv om ein ikkje kom så langt som Regjeringa ønskte.

Regjeringa har gjeve arbeidet med å fremje menneskerettar og demokrati høg prioritet. Den humanitære innsatsen i Afrika og Midtausten er ført vidare på høgt nivå.

Regjeringa legg stor vekt på å vidareutvikle dei gode transatlantiske sambanda våre. Det er viktig å sjå tilhøvet til Europa og Nord-Amerika i samanheng. Regjeringa har sett i verk arbeidet med ein eigen USA-strategi.

Samarbeidet med Russland er breitt og godt med jamnlege kontaktar på politisk nivå. Som naboar i nord har Noreg og Russland ført vidare samarbeidet om forvaltning av fiskeressursane i Barentshavet. Andre viktige samarbeidsområde er atomtryggleik, miljø, helse og utdanning.

Regjeringa har halde fram engasjementet i Organisasjonen for tryggleik og samarbeid i Europa (OSSE) og har lagt vekt på å vidareføre innsatsen for å fremje fred, tryggleik og demokrati på Balkan. Den EU-leidde Stabilitetspakta for Søraust-Europa utgjer framleis ei viktig ramme for den norske innsatsen på Balkan.

Regjeringa har ført vidare den sentrale rolla Noreg har i fredsarbeidet i Midtausten og har arbeidd aktivt for å få stansa valdshandlingane. Regjeringa har hatt ein nær dialog med både israelske og palestinske leiarar. Ved å delta i den såkalla Mitchell-komiteen har Noreg arbeidd for å få Israel og palestinske styresmakter tilbake til forhandlingsbordet. Noreg har støtta fredsarbeidet også på det økonomiske planet, dels gjennom bistand til oppbygginga av Det palestinske området og dels som leiar for det internasjonale gjevarlandsarbeidet (AHLC).

Arbeidet med å synleggjere norske holdningar og synspunkt gjennom presse-, informasjons- og kulturtiltak har hatt høg prioritet. Regjeringa har utarbeidd ein handlingsplan for satsing på kulturtiltak som del av utanrikspolitikken for perioden 2001–2005.

Driftsbalansen overfor utlandet viste eit over-