For en bedømmelse av forholdet mellem arv og kår har tvillingforskningen vært av stor betydning. De eneggede tvillinger har utviklet sig av ett og samme egg. Derav den store likhet, så vel i legemlig som åndelig henseende. De er identiske med hensyn til arveutstyr. De toeggede tvillinger har utviklet sig av to forskjellige egg, og deres arvestoff er ikke mere felles enn hos søsken i almindelighet.
Hvorvidt et tvillingpar er enegget eller toegget, lar sig avgjøre idet man sammenligner en rekke arvelige egenskaper hos de to, som i tilfelle av eneggethet nøiaktig vil stemme overens. Ifølge Gunnar Dahlberg er bl. a. følgende overensstemmelser påkrevet for å fastslå eneggethet: «Tvillingene må hvad utseende angår ligne hverandre inntil forveksling. Ørenes form, fingeravtrykkene og de øvrige kjennemerker må ikke opvise noen synderlig forskjell.»
Da de eneggede tvillinger har samme arvestoff, kan man si at hvor der finnes forskjell mellem dem, kan denne bare være et resultat av ytre innflytelse: ernæring, skolegang e. l. På den måten får man et billede av forholdet mellem arv og kår. Også ved å sammenligne de eneggede med de toeggede, kan man trekke verdifulle slutninger. Hvis de ytre forhold var avgjørende for individets utvikling, måtte de toeggede ligne hverandre like meget som de eneggede (fordi opdragelsen i begge tilfeller er noenlunde ens for de to «partnere»). Dette har imidlertid vist sig ikke å være tilfelle. Ifølge Newman er de eneggede tvillinger når de vokser op i de samme omgivelser dobbelt så like som hvis de var toegget.
H. Poll fant at eneggede tvillinger hadde alle anlegg felles, mens toeggede bare hadde halvparten. Weitz uttaler på grunnlag av sine undersøkelser av eneggede tvillinger at «deres sjel, karakter, temperament og begavelse i næsten alle tilfeller var overordentlig like». Som typisk eksempel anfører Weitz en ung student i matematikk og hans tvillingbror. «Begge
