å gjøre, er det innlysende at et langt større antall gunstige arvemomenter må gjøre sig gjeldende for at en sådan begavelse skal kunne opstå.
Vi skal i et senere avsnitt undersøke om det er mulig å påvise noen lovbestemthet for arv av sjelelige egenskaper, og om det er mulig ad den vei å kaste litt lys over spørsmålet om hvordan den fremragende begavelse opstår.
For noen år siden gransket Fredrich Adams Woods slektshistoriene til de menn som var blitt beæret med minnetavler i The Hall of Farne. Han fant nøiaktig hvad en biolog vilde ha ventet, nemlig «at et stort antall av disse personer på mannssiden var beslektet med andre fremragende menn og kvinner. Det blev konstatert at de var fra 400 til 1000 ganger så meget beslektet med mennesker i fremskutte stillinger som den almindelige gjennemsnittsborger. Hvis berømmelse skyldes tilfeldige omstendigheter, eller hvis det kom an på god utdannelse, så vilde en hvilken som helst godt utdannet mann havne i The Hall of Fame, like så vel som noen annen.» (Wiggam.)
De interessante undersøkelser som Lewis A. Terman og hans medarbeidere har anstillet på tusen begavede barn i Kalifornia, er en utmerket bekreftelse av den store begavelses arvelighet. Terman sammenfatter sine funn angående de begavede barns slekt som følger: «Omtrent fjerdeparten av medlemmene i The Hall of Farne er beslektet med et eller flere av våre undersøkte barn. Skjønt størstedelen av disse barns foreldre er forholdsvis unge, finner man fem av dem i «Who’s Who», tre fedre og to mødre. Dette er mange ganger det antall et tilfeldig valgt eksempel vilde gi. Likeledes forekommer fire bestefedre og 35 andre slektninger i «Who’s Who». — Blandt 58 andre berømte slektninger er seks underskrivere av Uavhengighetserklæringen, to presidenter og to visepresidenter av De Forente Stater, fire generaler, seks forfattere, to opfinnere, fire statsmenn, tre kunstnere og dyktige høiesterettsdommere. — Et stort antall foreldre og besteforeldre har innehatt ansvarsfulle stillinger, f. eks. 20
