Side:Rasehygiene.djvu/63

Fra Wikikilden
Denne siden er korrekturlest


Regner man med overveiende nordiske typer, kommer man til at disse utgjør rundt regnet ni tiendedeler av befolkningen.

Den nordiske rasesjel.

Vi har omtalt den nordiske rases karakteristiske legemlige egenskaper, og sett at det finnes trekk som adskiller den fra de andre raser. Spørsmålet er: Hvordan forholder det sig med det sjelelige utstyr? Finnes det også her egenskaper og karaktertrekk som adskiller de nordiske fra de andre? Utvilsomt gjør det det. Selv om grensen er vanskeligere å trekke, er det ingen grunn til å anta at en sådan ikke eksisterer.

Å beskjeftige sig med rasenes sjelelige utstyr betraktes av mange som «uvitenskapelig» fordi disse egenskaper ikke kan måles eksakt. Med rette bemerker Lenz at man av samme grunn kan avvise psykologien og psykiatrien som «uvitenskapelige» forskningsområder. «Det er ingen grunn til å anta at den sjelelige raseforskjell skulde være mindre enn den legemlige,» sier han. «Hvis det bare fantes legemlig raseforskjell, vilde hele rasespørsmålet være uten betydning. Og i nær sammenheng med det står øiensynlig den kjensgjerning at den sjelelige raseforskjell med forkjærlighet enten overdrives eller totalt benektes.» Enkelte lærde som f. eks. Boas, har ikke bare benektet at man kan konstatere sjelelig raseforskjell, men til og med benektet at en sådan overhodet eksisterer. All sjelelig forskjell mellem «menneskegruppene» skulde angivelig være en følge av øvelse, opdragelse og annen ytre innflytelse. De primitive grupper skulde bare derfor ikke ha utviklet noen høiere kultur, fordi de er vokset op i ugunstige omgivelser og ikke har hatt den nødvendige anledning. Herunder gir man det gjerne utseende av at ethvert forsvar av raseteorien er tendensiøs, men at det ikke er tendensiøst at man benekter en sådan.

En annen innvending som ofte anføres er at den innbyrdes blanding mellem rasene har vært så stor at det ikke lenger eksisterer noen sammenheng mellem de sjelelige og legemlige egenskaper. Det kan stemme i enkelte tilfeller. Sikkerlig finnes det typer, hvis ytre og indre utstyr ikke stemmer overens. En viss sammenheng kan man allikevel ikke se bort fra. Likesom mennesker med lyst hår vil ha en tendens til å ha blå øine, vil mennesker med lyst hår og blå øine ha en tentends til å ha nordisk mentalitet.

Men hvad er «nordisk mentalitet» vil man spørre. En nøiaktig definisjon lar sig naturligvis ikke gjennemføre. Man sier om den nordiske mann at han er sanndru. Men det er ikke lett å bevise det. Tvert om er det langt lettere å trekke påstanden i tvil. Bl. a. finnes det undtagelser, det finnes typer som er både