og mange av renessansens fornemme damer, hvis hår ikke hadde den yndede gullfarve, opnådde den ved kunstige midler.
Et eksempel på nordisk idealisering er Chapus billedhuggerverk av Jomfruen av Orleans. «Kun i denne nordiske pike,» sier Günther, «kunde Chapu tenke sig legemliggjort den sjelelige storhet som skulde uttrykke hans Jeanne d’Arc. Det sier sig selv at denne halvt bevisste, halvt ubevisste forestilling om samhørigheten mellem det nordiske menneskes ytre trekk og det sjelelige uttrykk for skjønnhet, førerskap, skaperkraft, ikke hadde kunnet opstå hvis ikke tusen erfaringer gjennem mange generasjoner hos de vesterlandske folk hadde begrunnet denne forestilling og helt op til våre dager om og om igjen stadfestet den på ny.»
Gobineau har påvist at middelalderens adel i Europa for en overveiende del var efterkommere av nordiske stammer fra folkevandringstiden, som i forskjellige land hadde slått sig ned som jordeiende herskerklasser over den ikke-nordiske befolknings del.
Ennu så sent som i 1878 sier den tyske forsker Poesche at «blandt den tyske adel finnes det den dag idag så godt som ingen mørke typer». Og omtrent samtidig gir franskmannen Durand de Gros følgende beretning om adelens rasemessige sammensetning i et sydfransk departement, Aveyron: «Ennu den dag idag finnes i Aveyron en rekke adelige familier; hos alle er et bestemt slags menneske fremtredende, med blondt hår, blå øine, lys hud, lys ansiktsfarve og slanke skikkelser av over middels høide. Mens nu alle disse gamle adelige nesten uten undtagelse er blonde, faller der i Aveyrons øvrige befolkning bare 4 blonde på 100 innbyggere.»
Günther anfører hvordan billeder av østafrikanske stammer viser en påfallende raseforskjell mellem adelige og ikke-adelige folk. Adelen består som regel av hamittisk (etiopisk) rase med ringe negrid innslag, det øvrige folk er negride med ringe hamittisk innslag. Den hamittiske rase spiller øiensynlig den samme rolle innen mange afrikanske folkeslag som den nordiske rase innen de indogermanske.
Begrepet adel kan i våre dager synes å ha et noe foreldet preg. Mange steder eksisterer ingen adel mer, f. eks. i Norge.
