Den er forsvunnet som det heter, men det betyr bare at den er forsvunnet i social henseende, ikke i biologisk. Det arvestoff adelen representerer, er gått en del tilbake, grunnet fødselsbegrensningen, men forsvunnet er det ikke, selv om dets representanter ikke mere fører det feudale liv på sine slott. Mannen med adelsmerket på sin panne lever den dag idag, og er å finne innen alle befolkningslag: Embedsstanden, de fri erhverv, arbeiderne og fremfor alt i den norske bondestand. Den biologiske klasse-inndeling er ikke identisk med den sociale. Det sociale nivå som rettelig burde være et uttrykk for medfødt dyktighet, er særlig i en tid som vår, da de sociale muligheter er så mangfoldige som de er, dessverre altfor ofte et uttrykk for helt andre sider av mentalitet og moral. Resultatet er at så langt fra bare den dyktige, men også den biologisk eller moralsk mindreverdige kan nå høit på samfundsstigen, mens megen dyktighet kunstig holdes nede. En god del av landets verdifulleste arvestoff finnes utvilsomt representert innen den sociale middel- og underklasse. Men alt dette kan ikke forhindre at den biologiske og sociale klasse-inndeling i noen grad faller sammen, fordi den biologisk høiverdige alltid vil ha en tendens til å stige, den biologisk lavverdige en tendens til å synke i socialt nivå.
Lenz har foretatt en forsøksmessig beregning av den nordiske rases utbredelse i nutiden og sammensatt resultatene i nedenstående tabell, (utarbeidet 1926). Tabellen er opsatt på basis av den antagelse at antallet av mere eller mindre nordiske mennesker faller noenlunde sammen med antallet av «hvite». En del av de mennesker vi kaller «hvite» kan være uten ethvert innslag av nordisk blod, f. eks. medlemmer av den mediterrane rase. På den annen side finnes der millioner av «farvede» med innslag av nordisk blod, f. eks. mulatter og mestiser. Går man ut fra at disse forhold tilnærmelsesvis opveier hverandre, skulde antallet
