skjer uavhengig av ytre innflytelse. Dette gjelder f. eks. øienfarven. Det gjelder også de fleste legemlige og sjelelige defekter.
Det arvemessige grunnlag er av den største betydning for individets utvikling. Man behøver ikke å underkjenne betydningen av de ytre forhold for det. Alle mennesker bør gis de beste chanser for utviklingen av de forhåndenværende nedarvede muligheter. Men det må betenkes at enn ikke de gunstigste omgivelser eller beste skolegang, kan erstatte de evner og anlegg som skriver sig fra et godt arvestoff, eller opveie de mangler som skriver sig fra et dårlig.
Asymmetri —
brukes i biologien som betegnelse for en uharmonisk legemsbygning,
særlig for fysiognomi. En fullkommen symmetri mellem de to
ansiktshalvdeler forekommer praktisk talt ikke hos noen. Denne lille
asymmetri, som delvis er betinget av en normal utviklingsførskjellighet,
kan ved raseblanning forsterkes i en betraktelig grad. Ifølge
forskeren Bond er asymmetrisk fysiognomi et karakteristikum for
bastarden. Han fremhever endog at hos en bastard kan rasetrekkene
holdes adskilte, således at den ene ansiktshalvdel er preget av den
ene, og den andre av den annen av foreldrerasene. Han påpeker
også at en tilsvarende asymmetri kan gjøre sig gjeldende ved anlegget
av de indre organer, f. eks. hjernen. Spørsmålet om asymmetri
hos bastarden får derigjennem en utvidet biologisk betydning.
Atavisme —
tilbakeslag. Eiendommelig form for arv, idet der plutselig utvikler
sig primitive trekk hos et individ, som peker tilbake på lengst svunne
stadier av utviklingen. Overdreven hårvekst på kroppen, forlengelse
